Adopterte nylig en Jack Russel terrier

[AnonymBruker]

Jeg og mannen tok inn en JRT på 1.5 år, vel vitende om at dette skulle være en energisk og til tider krevende rase, dette gledet vi oss til da vi liker at hund er hund og ikke sofagris/innekatt. 

Hunden kan INGENTING. Ikke sitt eget navn, ikke "kom", har ikke bånd- eller trafikkmanerer, det eneste enkeltordet han han skjønner er "sitt". Men, hunden er veldig snill og bjeffer svært sjelden. Den er ikke modig og spretten som de fleste unge hannhunder, og da spesielt av denne type rase. Forrige eier har gjort en veldig dårlig jobb,  noe vi også observerte under overlevering. Det var ingen eier-og-hund-kjemi der, bare 2 enheter som flakset hver sin vei. Hun skal ha for å ha gjort han husren, da.

I morgen skal jeg til dyrlegen for en generell undersøkelse. Hunden virker å være helt frisk, men har ikke så god muskelmasse, blir fort trøtt i løpet av dagen, hviler ofte (vi går turer, leker og trener lydighet). Antar han har dårlig kondis etter å ha tilbrakt rolige dager med en gammel dame.

Etter en liten stund med oss merker vi allerede forbedring, han kommer oftere på "kom", og har sluttet å nappe i hender og føtter på mennesker. 

Lurer på om hunden ikke føler seg hjemme ennå, da han ikke finner på ting alene. Mellom lek og aktivitet sitter han bare på gulvet og stirrer, leker sjeldent alene. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, hundene jeg vokste opp med lå jo og slappa av mellom turer de også. Tror jeg hadde et annet bilde i hodet da jeg leste om hvor energisk denne hunden skulle være.

 

Anonymkode: 82a20...856

[AnonymBruker]

Gratulerer med hund! :) Jeg har også JRT. Når jeg overtok så skjedde ting litt fort så jeg fikk ikke tenkt meg om sånn 100%. Som førstegangs hundeeier så er nok denne rasen noe krevende. Men det har gått seg mer og mer til!

Husk at JRT er veldig lærevillige. De liker å lære, få mental trening osv. De kan være veldig "på". Nå kan ikke min hund mange triks osv. Det er noe jeg nå ha lyst å lære henne pga. det er gøy. Men først bør man trene på kommandoene som hunden bør kunne. F.eks "sitt", "dekk", "bli", "kom" osv. Hunden min kunne "sitt" når jeg fikk henne. Når jeg lærte henne "dekk", så så jeg at hun var veldig "på" og fulgte nøye med. Logret med halen og virket som hun var skikkelig ivrig for å forstå/lære. Men det tar jo tid. Så man må øve. Øv daglig, men ikke for ofte, da blir hunden lei. Øv f.eks 10min hver dag. Gå til innkjøp av boken "100% hverdagslydighet". Du kan også søke på youtube etter tips, det kan være lettere å se det på video. Ellers kan det nok være lurt å melde seg på et helt basic grunnkurs. 

Min hund kunne heller ikke navnet sitt da jeg overtok. Hun heter det samme, så tydelig forrige eier ikke har vært nøye med dette. Siden jeg ikke hadde hatt hund så må jeg ærlig si jeg ikke brydde meg så mye om dette i starten. Jeg bare brukte navnet veldig ofte. Feks når jeg ropte på henne hvis jeg var på kjøkkenet osv. Begynte også å trene på å rope navnet (f.eks først mens hun var i stuen og jeg i sofaen, også økte vanskelighetsgraden til når hun var i stuen og jeg på badet osv). Når hun kom etter at jeg hadde brukt navnet så skrøt jeg og ga godbiter. I løpet av ca 2mnd så lød hun navnet sitt. Så mulig dette vil gå seg til? Bare husk å ikke kombiner navnet med ulike kommandoer først. Da vil hun kanskje blande de ulike kommandoene sammen og det kan bli litt trøblete. 

Jeg tror egentlig ikke hunden din har dårlig kondis. Da jeg fikk min JRT så tenkte jeg at hun ville være mer "vill" inne. Løpe rundt full av energi, ville leke hele tiden osv. Men det gjør hun ikke. Hun er faktisk veldig mye i ro, hviler og sover en del. Det virket som hun følger meg. Hvis jeg er rolig og slapper av så gjør hun det også. Hun tar jo ofte initiativ til lek da, henter draleke osv og er helt klar for lek. Men ikke så mye som jeg trodde. Men hvis jeg tar iniativ til dette når hun ligger på sofaen så er hun ALLTID klar. Hun vil leke masse, men det virket som hun faktisk følger meg. Så dette er noe jeg ikke ignorerer. Selv om hun ser trøtt/avslappende ut så sørger jeg for daglig lek. Hun vil jo det og trenger det. Min hund hadde også bare gått korte turer før, men når jeg fikk henne var hun med på både 2t og 7t- turer. Og hun gikk og var på HELE tiden. Stoppet kun om jeg stoppet opp for å hvile osv. I langline løper hun også. Det virker som hun liker det. Det eneste er at jeg ikke kan slippe henne løs. Hun har et enormt jaktinstinkt. Får hun ferten av noe så kan hun løpe langt og da er det som en bryter i hodet er slått på i jakt-modus og hun hører IKKE på meg. Har hørt flere med JRT ikke kan slippe de løs. Har derfor langline med der det er mulig slik hun kan løpe noe fritt, men likevel slik at jeg har mulighet å ta tak i enden om jeg må. 

Jeg var litt lei meg i begynnelsen da jeg fikk henne. For jeg trodde hun skulle være kjærlig, kosete, ville ha oppmerksomheten min og ligge inntil meg. Det gjorde hun ikke. Hun holdt mye avstand. Det tok 3mnd før hun begynte å vise at hun var kjærlig. Men hun er litt voldsom når hun viser kjærlighet. Logrer, skal være mye oppi ansiktet mitt osv. Det kunne bli litt mye, men så lærte hun i løpet av 3mnd til at hun IKKE skulle dytte ansiktet sitt hard i mitt for å gi kos 😂 Så nå er hun roligere når hun koser. Kommer bort til fanget, er mer forsiktig om hun vil "klemme" meg. Hun legger seg oftere frivillig både inntil og oppå meg. Men jeg merker det er litt på hennes premisser. Så jeg tvinger ikke, og når jeg ikke har forsøkt å tvinge dette fram så har hun faktisk blitt mye mer kosete og vil være mer oppi meg. Jeg merker også at hun forsøker å roe ned situasjoner. F.eks om jeg av en eller annen grunn har vært litt brå fordi hun har herjet eller ødelagt noe, så kommer hun kort tid etter for å legge seg inntil og oppå meg. Virker JRT er hunder som liker å "sjekke ut" om forholdet er i orden, altså forsøker liksom å ordne opp med kos etter en krangel. Det er jo litt søtt da. 

Min hund stirrer også. Kan sitte i sofaen og bare stirre ut i luften. Har faktisk trodd hun har hatt et problem, men tror det bare er slik. Ser også at ørene ofte vender seg fremover for at hun skal høre. Tror nok bare denne rasen er veldig var og liker å følge med/høre etter. Mulig de også sitter slik å stirrer fordi de er jakthunder og skal jo egentlig være ganske på og klar hvis det er noe.  

Så å lese om din hund er nesten som å lese om min :) Tror nok flere med JRT kan kjenne seg igjen. De er noen herlige, artige, energiske, sta og litt rare hunder!

Anonymkode: 8ba81...775

[AnonymBruker]

Ellers tror jeg også at det tar tid for JRT å bli trygg på eier/eierne. De trenger noen som er stabil. En som er klar og tydelig. JRT kan finne på litt tull. Det er også viktig at dere begge får samme forhold til hunden. Begge bør trene med den, gå tur, leke osv. Slik den får samme eierforhold til begge. Ellers tror jeg det er lett for at den velger en av dere. Det gjorde min en periode. Hun valgte nok meg da siden det var jeg som gikk turer, ga mat og trente. Så når min samboer gikk turer så skulle hun alltid utfordre han og prøve å dra strikken lengre. Men nå har det bedret seg. Jeg synes også at min JRT tåler at jeg kanskje er litt strengere og mer konsekvent enn andre hunder jeg har passet. I enkelte tilfeller så har det ikke fungert å bare bruke positive metoder. I hovedsak bruker vi dette, men i noen tilfeller har vi vært nødt til å være streng for at hun skal høre etter. Spesielt ute da hun er veldig "på". Feks de gangene hun har kommet seg løs. Når vi trener innkalling så bruker vi positive metoder, men i realiteten så bare løper hun fort og så langt hun bare kan. Hører IKKE etter. Da har vi feks måtte ropt høyt, bestemt og strengt "kom her" eller "dekk". Da har hun gjort dette med en gang. I disse tilfellene har hun kommet seg løs nær bilvei så det har liksom ikke vært rom for å forsøke mer positive metoder. Men det virker som hun takler at man kan være noe strengere (stemmebruk, ikke fysisk selvsagt) enn andre hunder. De trenger en bestemt eier. For de liker å prøve seg. Men hunder er forskjellig. Et par hunder jeg har passet har ikke tålt at jeg har hevet stemmen noe og vært streng og sagt "nei" (når jeg følte dette var eneste mulighet der og da pga farlige situasjoner). De virket engstelig og taklet dette dårlig. Men for meg virker det som JRT tåler en liten støyt og preller det av seg med en gang etterpå. Samme om hun hopper opp i sofaen til andre. Hun vet hun ikke har lov, men prøver seg gjerne flere ganger. Bare fordi hun "må" og fordi jeg nok tror at hun vil vinne over det jeg har bestemt. Altså tester grenser. Da har jeg også måtte være streng hvis hun ikke har hørt etter første 2-3 gangene. Må si bestemt "ned" og da slutter hun å prøve seg igjen.  

Anonymkode: 8ba81...775

[AnonymBruker]

Noen dager siden jeg skrev dette innlegget, her er en oppdatering.

Vi går bare rolige turer for å båndtrene. Her trekker vi og sier "Æ" hver gang han drar i båndet. Så er han flink i 5 meter før hundehjernen tar overhånd og han trekker igjen. Vi skiftet til å snu retning og gå tilbake i stedet, hver gang han drar, det ser ut til å funke bedre. Hjemme begynner han å skjønne at sitt navn betyr noe, han kommer løpende 40% av gangene til forskjell fra 0. Virker som vi allerede har lykkes i at han ikke tigger når vi spiser,  han holder avstand og venter til vi sier navnet eller "kom", da når vi har satt fra oss tallerker. 

Ros og godbiter virker ikke godt på denne hunden. Antagelig har eier drevet med så mye babysnakk og trøst at det ikke går innpå han. Hunden reagerer godt på "kjeft" (strenge primallyder), og stopper med en gang med rampestreker. Men i dag fant jeg ut at pipeleker fungerer veldig godt. Forrige eier sa han ikke er så gira på det, men vi opplever motsatt. Antagelig fordi vi leker med han. 

Det har vært svært vanskelig å lære hunden "gi labb". Dette har jeg lært mange hunder, og det pleier å ta maks 2 dager, men oftest 10-20 minutter. Nå er vi på dag 5, og det nærmeste vi komme er at han løfter labben fra gulvet i mindre enn et sekund før den går ned igjen. Tok han med til en gammel tispe som har gi labb på autopilot i håp om litt modellæring, men hunden sliter med å bruke blikket og jeg fikk aldri blikket hans mot aktiviteten.

Anonymkode: 82a20...856

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen dager siden jeg skrev dette innlegget, her er en oppdatering.

Vi går bare rolige turer for å båndtrene. Her trekker vi og sier "Æ" hver gang han drar i båndet. Så er han flink i 5 meter før hundehjernen tar overhånd og han trekker igjen. Vi skiftet til å snu retning og gå tilbake i stedet, hver gang han drar, det ser ut til å funke bedre. Hjemme begynner han å skjønne at sitt navn betyr noe, han kommer løpende 40% av gangene til forskjell fra 0. Virker som vi allerede har lykkes i at han ikke tigger når vi spiser,  han holder avstand og venter til vi sier navnet eller "kom", da når vi har satt fra oss tallerker. 

Mon har aldri dratt, heldigvis. Men jeg ville trent litt annerledes. Gått feks på en bane. Når hunden drar så stopper du. Vent til hunden snur seg og ser på deg / går mot deg og ros/gi godbit. Se på YouTube. Å dra er ikke bra for hundenhundens nakke. 

Ros og godbiter virker ikke godt på denne hunden. Antagelig har eier drevet med så mye babysnakk og trøst at det ikke går innpå han. Hunden reagerer godt på "kjeft" (strenge primallyder), og stopper med en gang med rampestreker. Men i dag fant jeg ut at pipeleker fungerer veldig godt. Forrige eier sa han ikke er så gira på det, men vi opplever motsatt. Antagelig fordi vi leker med han. 

har du sett "fra bølle til bestevenn"? Jeg ville forsøkt slik som med den hunden de sier "nei" og tramper til. Blir en kombinasjon av positiv forsterking og korreksjon. Har selv tenkt å forsøke dette med min der hun ikke hører etter i deg hele tatt.

Det har vært svært vanskelig å lære hunden "gi labb". Dette har jeg lært mange hunder, og det pleier å ta maks 2 dager, men oftest 10-20 minutter. Nå er vi på dag 5, og det nærmeste vi komme er at han løfter labben fra gulvet i mindre enn et sekund før den går ned igjen. Tok han med til en gammel tispe som har gi labb på autopilot i håp om litt modellæring, men hunden sliter med å bruke blikket og jeg fikk aldri blikket hans mot aktiviteten.

Anonymkode: 82a20...856

 

Anonymkode: 8ba81...775

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

har du sett "fra bølle til bestevenn"? Jeg ville forsøkt slik som med den hunden de sier "nei" og tramper til. Blir en kombinasjon av positiv forsterking og korreksjon. Har selv tenkt å forsøke dette med min der hun ikke hører etter i deg hele tatt.

Nei, nei, nei. Det er en grunn til at dette har skapt store diskusjoner, og det styrker ikke båndet mellom deg og hunden, det gjør hunden vár for deg når du reagerer så eksplosivt. Og det er IKKE positiv forsterkning. 

Du skal heller bruke tid på å skape ett positivt bånd mellom deg og hunden, så hunden vil jobbe for deg tiltross for distraheringer og varierende miljø. Jobb med hunden, sett deg inn i hva som motiverer din hund, og se etter hva som funker for din hund av positive læringsmetoder fremfor skremselstaktikker.

Anonymkode: 7a0bc...9e0

[AnonymBruker]

Å lære en hund og gå pent i bånd tar tid. Veldig lang tid og mye tålmodighet. Det som funket med min alaska husky fra konkurrerende trekkhundlinjer var start og stopp metoden. 

Med engang båndet ikke er slakt så stopper du opp og står som ett tre til båndet er slakt igjen. Roser når man går og båndet er slakt. Stopper med engang båndet er stramt. Gjenta ca 100,000 ganger. 

Anonymkode: 7a0bc...9e0