Samboer er spillavhengig...hvor mye skal man tåle?

[AnonymBruker]

Er så fortvilet. Jeg visste at han hadde slitt med spillavhengighet når vi ble sammen. Men han bedyret jo at han var helt ferdig med det, at det hadde brent ut..at det var helt over. Jeg visste ikke så mye om det, og trodde han selvfølgelig. Visste og så at han hadde endel gjeld. I de 4 årene vi har vært sammen har det vært flere runder med tilbakeslag. Har aldri vært slik at vi ikke har kunnet betale regninger eller lån, men det har flere ganger vært summer mellom 5 og 12.000. Så har han lovet og lovet at det er siste gang, og siden vi har to små barn sammen så har jeg jo tilgitt...Vi lever relativt trangt, og mye av hverdagen går med til å diskutere økonomi, sparing osv...Mye skulle vært gjort hjemme, nå er det oppvaskmaskin som synger på siste verset. Men har tenkt at den holder nok til sommern...Fant plutselig ut av at han hadde hatt en sprekk nå, på 7000 kr. Ble så lei meg. Det kunne betalt en ny oppvaskmaskin, men nå er pengene dratt ned i dass. Sånn er det hver gang. Vi overlever, men tenker alltid på hva pengene kunne blitt brukt til. Jeg har tatt over økonomien, men han hadde likevel fått tak i bankbrikken min og overført fra et kredittkort vi betaler med på og hadde kommet ganske langt på. Akkurat nå føler jeg bare en avsky? Blir sur av å se han og orker nesten ikke sitte i samme rom. JA, det er en sykdom. Men er så vanskelig å finne en forståelse for det. Hadde vært lettere om det var en avhengighet som ikke gikk utover økonomien. I gode og onde dager sies det...Men hvor mange ganger skal jeg tilgi?

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

Men går han i terapi for spilleavhengighet? Hvis ikke hadde det blitt kroken på døra for meg for lenge siden.

Du må ikke være sammen med ham, det er «bare» 4 år - vi snakker ikke et helt liv sammen.

Anonymkode: 28458...07b

[AnonymBruker]

Han har vært i kontakt med helseapparatet. Men hver gang det har gått så langt så føler han seg så ferdig med det at han ikke ser noe vits i det. Sannheten er at det er et spøkelse som han kanskje aldri blir kvitt. Nå har jeg tatt helt hånd om økonomien, men synes det er så trist at det skal være sånn. Er så lei av å ha slike skamfulle problemer i livet mitt. 

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

Avhengighet er en sykdom og en svært alvorlig, som oftest desverre livslang, og som ødelegger de rundt den syke også.

Jeg har levd med det både i familie, partner og venner, og vil aldri involvere meg med det igjen for det ødelegger meg for mye også rett og slett. Ta vare på deg selv! Det nytter ikke å tro man kan kurere de eller hjelpe de, og tilbakefall skjer så å si alltid så det er en karusell av opp og nedturer konstant.

Anonymkode: bc6b7...79b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har vært i kontakt med helseapparatet. Men hver gang det har gått så langt så føler han seg så ferdig med det at han ikke ser noe vits i det. Sannheten er at det er et spøkelse som han kanskje aldri blir kvitt. Nå har jeg tatt helt hånd om økonomien, men synes det er så trist at det skal være sånn. Er så lei av å ha slike skamfulle problemer i livet mitt. 

Anonymkode: 869b6...ab0

 

Han får kalde føtter og undertrykker problemet fordi det er så stor del av han at han ikke kan leve uten det. Han kommer til å finne nye måter å spille på, noen så langt at de prostituerer seg eller begynner med svindling og tyverier for å få råd. Det er også vanlig at en avhengighet erstattes med en annen så om han ikke får utløp for spilling begynner han kanskje med rus eller systematisk utroskap istedet.

Anonymkode: bc6b7...79b

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke han kan kureres nei. Det har jeg desverre skjønt. Siste halmstrå er jo at jeg har 100% kontroll på bankbrikker, visakort og kontoer. Kjenner bare at jeg dør litt innvendig. Har på en måte ikke plass til dette problemet. Føles så urettferdig. Somsagt så hadde det vært så mye lettere med noe annet...angst, depresjon, spiseforstyrrelser, noe som ikke påvirker tillitten på samme måte.. 

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

Hva spiller han? 

Anonymkode: 845e3...bb7

[AnonymBruker]

Jeg vet jo at det har vært lange perioder uten spilling mens vi har vært sammen. Han sier at han bruker det som er utløp for fortvilelse og desperasjon over andre vanskeligheter i livet. Men det er bare så vanskelig å tilgi. Til og med han sa sist at han ikke forventet at jeg orket en runde til. Og jeg sa det også, at neste gang så er det slutt. Da har jeg fått nok. Så kom dagen da..og det var jo "bare" 7000. Han vil jo bagatellisere det. At jeg er den dumme isåfall. Som kaster han ut pga en så liten sum. Men det handler jo om tillit....orker jeg å leve med dette? Er det forventet av meg??

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva spiller han? 

Anonymkode: 845e3...bb7

Er vel sånn nettcasino

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har vært i kontakt med helseapparatet. Men hver gang det har gått så langt så føler han seg så ferdig med det at han ikke ser noe vits i det.

Har han den holdningen virker det som om han ikke helt skjønner hvor stort problemet faktisk er. 

Anonymkode: 3b78f...010

[AnonymBruker]

Det er ikke for ingenting at alkoholikere er alkoholikere livet ut, selv om de er avholdne. Man blir utsatt for fristelser livet ut, og må få profesjonell hjelp. Man trenger de riktige verktøyene og innsikten til å håndtere dette, og det er ikke alltid man klarer det alene. Selv psykologer går til psykologer fordi det er vanskelig å behandle seg selv, selv om man har aldri så god kunnskap. Håper du får han med på å søke hjelp, det er nok det eneste som kan redde forholdet 🤗

Anonymkode: e5c57...3b3

[AnonymBruker]

Enda en grunn til at jeg aldri blir sambo, er altfor risikabelt  

Anonymkode: 3db06...2ce

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har han den holdningen virker det som om han ikke helt skjønner hvor stort problemet faktisk er. 

Anonymkode: 3b78f...010

Mest sannsynlig ja. Eller ikke ønsker å forholde seg til det. Til det dukker opp igjen. Og han blir oppdaget. Og jeg blir lei meg. Vi har en oppvask og han lover at det aldri skal skje. Jeg tilgir. Og sånn har det vært flere runder av. 

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mest sannsynlig ja. Eller ikke ønsker å forholde seg til det. Til det dukker opp igjen. Og han blir oppdaget. Og jeg blir lei meg. Vi har en oppvask og han lover at det aldri skal skje. Jeg tilgir. Og sånn har det vært flere runder av. 

Da må du nok bare gå, for dette er et mønster han ikke kommer seg ut av. Med flere slike runder har du gjort ditt, det er opp til han nå.

Anonymkode: 3b78f...010

[AnonymBruker]

Det er helt avgjørende at han starter i terapi. Kanskje samlivsterapi også? 

Så lenge han unnskylder sprekker har han ikke skjønt alvoret. Slike problemer klarer man ikke løse alene, dessverre

Anonymkode: b82b7...51b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke han kan kureres nei. Det har jeg desverre skjønt. Siste halmstrå er jo at jeg har 100% kontroll på bankbrikker, visakort og kontoer. Kjenner bare at jeg dør litt innvendig. Har på en måte ikke plass til dette problemet. Føles så urettferdig. Somsagt så hadde det vært så mye lettere med noe annet...angst, depresjon, spiseforstyrrelser, noe som ikke påvirker tillitten på samme måte.. 

Anonymkode: 869b6...ab0

Det vil ikke hjelpe at du tar full kontroll over økonomien. Han er en voksen mann og hvis du begynner å behandle ham som barnet ditt er respekt og sexlyst på full fart ut døren.

Hvis dere ikke har barn ville jeg gått uten tvil.

Anonymkode: e2306...55e

[AnonymBruker]

Nei han brukte det mot meg denne gangen. At jeg ikke var forståelsesfull nok og ikke brydde meg nok om han og hans problemer. Men han snakker jo aldri om det utenom de gangene han har blitt "tatt". Han har aldri innrømmet det frivillig, har funnet det ut selv tilfeldig. Og da slitet han plutselig så fælt og jeg kan ikke forstå det osv. Virker ikke som han har evne eller vilje til å ta skikkelig tak i det. Han har gått flere runder med helseapparatet, men tviler på at de tar saken hans enda engang siden han alltid har avbrutt. Vi bor på en lite sted og det er lang reisevei til det meste av slike tilbud. 

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vil ikke hjelpe at du tar full kontroll over økonomien. Han er en voksen mann og hvis du begynner å behandle ham som barnet ditt er respekt og sexlyst på full fart ut døren.

Hvis dere ikke har barn ville jeg gått uten tvil.

Anonymkode: e2306...55e

Vi har barn...Men ja, man mister på en måte respekten. Det er jo menneskelig å slite med ting...Men denne sykdommen  er på en måte noe helt annet enn andre avhengighetssykdommer. Det får så innmari konsekvenser for dagliglivet.

Anonymkode: 869b6...ab0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo at det har vært lange perioder uten spilling mens vi har vært sammen. Han sier at han bruker det som er utløp for fortvilelse og desperasjon over andre vanskeligheter i livet. Men det er bare så vanskelig å tilgi. Til og med han sa sist at han ikke forventet at jeg orket en runde til. Og jeg sa det også, at neste gang så er det slutt. Da har jeg fått nok. Så kom dagen da..og det var jo "bare" 7000. Han vil jo bagatellisere det. At jeg er den dumme isåfall. Som kaster han ut pga en så liten sum. Men det handler jo om tillit....orker jeg å leve med dette? Er det forventet av meg??

Anonymkode: 869b6...ab0

Det kan ikke forventes eller kreves av deg. Jeg har levd med en avhengig og det gjorde med syk nettopp pga tillitt bruddene, det er så nedslående og gjør noe med både grunnmuren i forholdet, synet på hverandre, og livskvaliteten sin og ikke minst kjærligheten.

Jeg elsket han høyere enn himmelen men klarte ikke tro på at han elsket meg når han visste hvor mye det såret meg og ødela forholdet, og jeg mistet hele livskvaliteten min på å passe på han, ha kontroll og være på vakt.

Det fungerte bare ikke å ha det sånn og leve med dette og det skjønte jeg i mange år før jeg faktisk pakket sakene og dro, du vet også at dette ikke fungerer for deg, og jeg tror du også vet at det ikke er sånn du vil leve i nerver og skuffelse på repeat resten av livet. Det vil gjøre deg mere bitter på han og på deg selv jo lenger du holder ut av naivitet og selvofring.

Anonymkode: bc6b7...79b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi har barn...Men ja, man mister på en måte respekten. Det er jo menneskelig å slite med ting...Men denne sykdommen  er på en måte noe helt annet enn andre avhengighetssykdommer. Det får så innmari konsekvenser for dagliglivet.

Anonymkode: 869b6...ab0

Ja, det ødelegger deg og livet til barna dine.

Jeg har lært på den harde måten en gang før og er ikke i tvil om hva jeg ville gjort i dine sko nå. Gå

Anonymkode: bc6b7...79b