En teori om hvorfor mange lærere mistrives i den norske skolen og ikke står opp for seg selv, er jeg inne på noe?

[AnonymBruker]

Har vært vikar i skolen og jobber selv i helsevesenet. Der har vi nok av utfordringer, men opplever at disse taes mer på alvor og får aksept i samfunnet, og mer sympati av folk flest.

Av en eller annen grunn får ikke lærerne like lett samme støtte og sympati, hverken av sine ledere eller av mannen i gaten. Jeg lurer på hva dette skyldes, da jeg selv har opplevd- og mange jeg kjenner, at det kan være like krevende å jobbe som lærer i dagens skole.

Kan det være at det er en slags «konkurranse» blant lærere? At de som har klasser som fungerer er så fornøyd med det at de ikke helt orker/gidder ha sympati med de som strever mer? Derfor kan lærere bli illojale mot hverandre og ikke nødvendigvis støtte hverandre?

Er lærere redde for reprimande ovenifra? Fra foreldre? Fra andre samarbeidsgrupper/yrkesgrupper? 

Sammen kan dissefaktorene gjøre at man som lærer risikerer å bli stående ganske så alene og blir utbrent, mistrives?

For jeg synes det er rart at det ikke mer fellesopprop fra lærere, lederne i skolen og Utdanningsforbundet, om forholdene som råder i skolen!

Som sykepleier, helsefagarbeider, vernepleier, f eks, så bytter vi på pasienter, det er ofte utskifting, slik at vi aldri har bare våre pasienter og kan briske oss med at, jammen «jeg får det til» men mine pasienter. Hvis dere skjønner. For man vil alltid støte på de samme problemene. Alle er enige om at det er beintøft. NSF støtter alltid sine sykepleiere hver gang det er noe og går ofte i front.
 

Ser titt og ofte psykologer f eks uttaler seg om at lærere gjør det og det feil, de må heller gjøre sånn og sånn. Uten å forstå i det hele tatt utfordringene! Det må jo være vanvittig irriterende og frustrerende for lærere! Har aldri sett en psykolog komme ut i media og kritisere hvordan en helsearbeider el sykepleier jobber, selv om vi jobber tett på folk vi og. 
 

Hva tenker dere? Er jeg inne på noe?

Anonymkode: 97b64...1b8

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at mange lærere brenner inne med frustrasjonen, fordi de ikke kan fortelle omverdenen riktig hvor ille det er. Det er selvfølgelig pga taushetsplikt. Mitt inntrykk er at systemet lærerne må forholde seg til er så hinsides ødelagt, at arbeidsforholdene er langt ifra optimale til å ta vare på alle barna de har ansvar for. Har man ett eller to barn i klassen med tilleggsproblemer, kan det fort bli forferdelig for en lærer å holde styr på alt. Og det finnes mange ledere i skolen som ikke tar tak i problemene.

Anonymkode: 2a697...0ba