Gå til innhold

Dere som har barn med ADHD


Anbefalte innlegg

Skrevet

Når merket dere dette? Og hvordan?

Når fikk barnet deres diagnosen og har det ført til at situasjonen har blitt bedre/lettere ?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Første gangen vi nevnte det var han 8 mnd. Sett tilbake på hele livet hans fra unnfangelsen, så merket jeg det allerede i magen. Myyyye mer aktivitet enn minste ungen. Han var seks da han fikk diagnosen. Har fått inn ppt og assistent. Og han klarer nå å henge med på skolen. Lite endringer hjemme da alt han samler opp på skolen skal ut hjemme. 

Anonymkode: 007f0...d7a

AnonymBruker
Skrevet

Merket at det var noe i 2 årsalderen. Fikk ikke diagnose før han startet på skolen (det er ganske vanlig). Men fikk mye hjelp i barnehagen via PPT. Fikk senere Aspergerdiagnose også (på grensen). Han klarer seg veldig godt! Medisiner har han (uten det, hadde han ikke klart å utnytte evnene sine), men tilretteleggingen og fantastiske ansatte i skole og barnehage, som benyttet hver anledning til å skolere seg videre innen diagnosene skal ha mye av æren også 😊

Anonymkode: c81e5...cc8

AnonymBruker
Skrevet

Ikke eget barn, men lillebroren min oppdaget de det med i bhg alder. Han var spill vill, også veldig umoden (vet ikke om det var pga adhd eller ikke), men når han egentlig skulle begynt førsteklasse så måtte de vente et år, fordi han var helt bananas. Klarte ikke sitte i ro, bare tull og vræl. Når han da fikk ordentlig oppfølging senere i skolen så ble han egentlig bare hengende etter fordi han fikk alt så tilrettelagt at når feks 3 klasse var ferdig med pensum, hadde han bare gjennomgått sikkert halvparten på det samme året. Ting ble ekstremt forsinket, og han kan fortsatt ikke alfabetet (22 år nå). Han skriver som en 5 åring, og kan ikke forskjell på store og små bokstaver. Han ble dog ikke medisinert, noe jeg synes han burde blitt fordi han klarte virkelig ikke følge med. Konsentrasjonen for noe annet enn det han ville var på 0, han klarer ikke komme seg igjennom vgs engang fordi han mangler så alt for mye. 
 

Kanskje dårligere oppfølging før, men han hadde trengt en god dose ritalin og folk som kunne klart å få han igjennom det han trengte. Gjorde liten forskjell at han fikk diagnose tror jeg, han sliter like mye som en som ikke har fått oppfølging. 

Anonymkode: b7b1f...f6b

AnonymBruker
Skrevet

Merket at det var noe anerledes når han var noen måneder. Sov ufattelig lite og veldig urolig, men glad og fornøyd. Dette fortsatte. Lekte aldri med leker, uroen og lite søvn fortsatte. I barnehagen reagerte de på aktivitetsnivået hans og at han aldri var rolig. Han var langt forut de andre barna og i dag gjør han det veldig bra på skolen. 

Han ble utredet i barnehagen, men de sa de ikke fant noe. Ny utredning på skolen og de sa det ikke var tvil at han hadde adhd. Fikk assistent på skolen og skal begynne på medisiner til høsten. 

Anonymkode: ed827...85a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Merket at han var konstant urolig fra han var et par uker gammel, og sov veldig lite. På den tiden trodde vi at han hadde vondt i magen eller noe.

Da han ble større var han like urolig, samt hadde store problemer med konsentrasjon og hukommelse, men alle rundt oss sa at det var helt normalt, og sånn var deres barn også. Vi har bare ett barn og ingen å sammenligne med, så vi mistenkte ikke at det var noe utenom det vanlige før læreren kontaktet oss da han gikk i 2. klasse og fortalte at han skilte seg veldig ut fra de andre. Fikk diagnosen i midten av 3. klasse. Det er ikke så lenge siden, så vet ikke om det fører til bedring av situasjonen ennå.

Anonymkode: 977de...80f

Skrevet (endret)
6 timer siden, Prelunia skrev:

Når merket dere dette? Og hvordan?

Når fikk barnet deres diagnosen og har det ført til at situasjonen har blitt bedre/lettere ?

Vi merket det fra ca 1 år. Urolig og mye høylytt gråt. Fikk diagnosen som 9-åring. Det å få bekreftet diagnosen, gjorde ikke at ting automatisk falt på plass og dermed ble bedre.

Vi foreldre måtte fremdeles kjempe om alt: Tilrettelegging på skolen, faste timer med psykolog hos BUP (for barnet + oss foreldre), kursing av oss foreldre (via Barnevernet) og besøkshjem hver 4. helg (også via barnevernet). Alt dette har vi nå fått, etter blod, svette og tårer. Fikk også innvilget grunn- og hjelpestønad, som hjelper på den økonomiske situasjonen. 

Lønnen er at vi ENDELIG ser at ting går rett vei med jenta vår, og jeg har ikke ord for hvor godt det gjør! Smilet er tilbake, det er færre raseriutbrudd - og vennene ringer på døra... ☺

Hun går også på medisiner nå. Etter tøffe mnd med utprøving så fant vi ENDELIG riktig medisin, uten bivirkninger. De har nok sin del av æren for at ting går bedre, men det alene hadde ikke vært nok. Dessverre er medisiner det eneste tilbudet man får uten kamp, etter stilt diagnose... slik burde det ikke være.

Vi er ressurssterke og har stilt krav til BUP/PPT/Skole/Barnevern. Dessverre er det ikke alle som har krefter til å føre denne kampen. Er så mange slitne foreldre og ulykkelige barn der ute, som burde få mye mer oppfølging og hjelp. 

Endret av Tatja
AnonymBruker
Skrevet

Merket det som baby. I vår familie har annenhver adhd. Har det selv. Så var obs. Han fikk diagnose da han var 5 år. Har blitt bedre med tilrettelegging og medisiner 😊

Anonymkode: a4e22...734

AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, Tatja skrev:

Vi merket det fra ca 1 år. Urolig og mye høylytt gråt. Fikk diagnosen som 9-åring. Det å få bekreftet diagnosen, gjorde ikke at ting automatisk falt på plass og dermed ble bedre.

Vi foreldre måtte fremdeles kjempe om alt: Tilrettelegging på skolen, faste timer med psykolog hos BUP (for barnet + oss foreldre), kursing av oss foreldre (via Barnevernet) og besøkshjem hver 4. helg (også via barnevernet). Alt dette har vi nå fått, etter blod, svette og tårer. Fikk også innvilget grunn- og hjelpestønad, som hjelper på den økonomiske situasjonen. 

Lønnen er at vi ENDELIG ser at ting går rett vei med jenta vår, og jeg har ikke ord for hvor godt det gjør! Smilet er tilbake, det er færre raseriutbrudd - og vennene ringer på døra... ☺

Hun går også på medisiner nå. Etter tøffe mnd med utprøving så fant vi ENDELIG riktig medisin, uten bivirkninger. De har nok sin del av æren for at ting går bedre, men det alene hadde ikke vært nok. Dessverre er medisiner det eneste tilbudet man får uten kamp, etter stilt diagnose... slik burde det ikke være.

Vi er ressurssterke og har stilt krav til BUP/PPT/Skole/Barnevern. Dessverre er det ikke alle som har krefter til å føre denne kampen. Er så mange slitne foreldre og ulykkelige barn der ute, som burde få mye mer oppfølging og hjelp. 

Er så enig. Vi ønsket å prøve andre tiltak før medisiner. Bup sa da at det ikke er mer å hente av hjelp hos dem og hvis vi skulle ombestemme oss så måtte vi vente i noen måneder før ny utredning. "Helt sikker på at dere ønsker det?" 

Ved ny utredning fikk vi ny lege på Bup og de fant en hjertefeil på barnet. Samme symptomer som første utredning, men de tok det ikke seriøst og sa det ikke var noe å bry seg om. Hvis barnet hadde begynt på medisiner ved første utredning kunne det gått veldig galt. 

Veldig tøft gjort av dere å kjempe såpass mye og godt å høre at barnet har fått det bedre nå ❤️

Anonymkode: ed827...85a

AnonymBruker
Skrevet

Begynte vel på småtrinnet  2,3 kl, hang litt etter i fag, lekser var et mareritt, men lærer mente det kanskje bare var modning som skulle til, avventet.. I 4 klasse valgte vi å gå for utredning. Fikk diagnosen i 9 års alderen, ADD pluss tileggsvansker. Han ble bare verre etter som årene gikk, et rent helvete innemellom.. utagering etc.  Men medisin holdt han roligere, litt mer konsentrert, slik at klovneriet og apekatt tendensen holdt seg litt unna. 

Anonymkode: ac0a7...f2b

Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er så enig. Vi ønsket å prøve andre tiltak før medisiner. Bup sa da at det ikke er mer å hente av hjelp hos dem og hvis vi skulle ombestemme oss så måtte vi vente i noen måneder før ny utredning. "Helt sikker på at dere ønsker det?" 

Ved ny utredning fikk vi ny lege på Bup og de fant en hjertefeil på barnet. Samme symptomer som første utredning, men de tok det ikke seriøst og sa det ikke var noe å bry seg om. Hvis barnet hadde begynt på medisiner ved første utredning kunne det gått veldig galt. 

Veldig tøft gjort av dere å kjempe såpass mye og godt å høre at barnet har fått det bedre nå ❤️

Anonymkode: ed827...85a

Joda, BUP har mer å by på enn medisiner. Men dere må rope HØYT! Hos oss kom familien i en krise pga utfordringene, og jeg ga klar beskjed om at dette vil ikke gå, uten at vi får hjelp. Da kom de krypende med tiltaksplaner og ressursmøter. 

Hva er deres hovedutfordringer?

AnonymBruker
Skrevet

I dag får du AD(H)D diagnose med engang du skiller deg litt ut. Jeg hadde fått diagnosen også som barn om jeg hadde levd i dagens samfunn, men har ikke ADHD, var bare veldig aktiv. Når man prøver å gjøre alle barn like, så presser man barn til å være noe de ikke er. Stakkars barn.

Anonymkode: 71409...63b

  • Liker 1
  • 1 år senere...
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 3.3.2020 den 19.41):

Merket at det var noe anerledes når han var noen måneder. Sov ufattelig lite og veldig urolig, men glad og fornøyd. Dette fortsatte. Lekte aldri med leker, uroen og lite søvn fortsatte. I barnehagen reagerte de på aktivitetsnivået hans og at han aldri var rolig. Han var langt forut de andre barna og i dag gjør han det veldig bra på skolen. 

Han ble utredet i barnehagen, men de sa de ikke fant noe. Ny utredning på skolen og de sa det ikke var tvil at han hadde adhd. Fikk assistent på skolen og skal begynne på medisiner til høsten. 

Anonymkode: ed827...85a

Wow. Dette hørtes ut som datteren min. Får svar på diagnose neste uke. Håper det utløser mer ressurser på skolen..

Anonymkode: 134cd...a5f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...