Hva skjer på sykehuset når man har født?

[Bokdamen]

Vaginal fødse begge gangene der både baby og jeg var i god form:

Nr 1. Fikk baby rett på nakent bryst. Lå der mens morkaken kom ut og de sydde. Alt var greit med begge to, så etter at jeg hadde tisset, la vi oss på sengen og prøvde amming. Når mini fikk tak, gikk alle og vi tre hadde en time alene for å nyte det nye vesenet. Så kom jordmor tilbake med mat til meg og far mens mini ble veid og målt. Etterpå flyttet vi oss til familierom (klokken var rundt 23) og alle sovnet. Jordmoren tok mini noen timer midt på natten så vi kunne slappe helt av. 

Nr 2. Fikk baby rett på nakent bryst. Lå der mens morkaken kom ut og de sydde. Begynte å søke mens hun lå der, så hun koblet seg på puppen og diet hele tiden de sydde. Etterpå tisset jeg og så kom jordmor med mat. De veide mini mens jeg spiste. Deretter flyttet vi oss til er rom. Fødselen var kl 8, og vi sa med en gang at vi ville hjem samme dag. Så koste vi oss alene på et familierom mens vi ventet på legevisitt ++ Jordmor kom innom noen ganger og sjekket at vi hadde det bra, passet på at jeg hadde det jeg trengte av  mat/vann/smertestillende. Dro hjem på kvelden. 

 

[boblevann]

48 minutter siden, Sinsiew skrev:

Men intensiven og postoperativ er vel ikke det samme? 

Om mor er vel og våken under ks og under sying etter ks, er det rart hun ikke kan være på barsel etterpå? 

Har hatt mine runder med oppvåkning på postoperativ, og må jo si jeg like så gjerne kunne vært på barsel sammen med ungen de gangene jeg har vært våken under operasjonene. 

Det er jo noe helt annet når man er kritisk syk, døden nær eller etter full narkose. 

Jo på noen (særlig mindre) sykehus er det det samme  Tror de aller fleste sykehus har som rutine at man må være på postop til bedøvelsen har gått ut? For deretter å bli overført til barsel? Er ikke sikker altså, men har hørt flere si det. 

[AnonymBruker]

Hadde vaginal fødsel og fikk han på brystet en stund rett etter han kom ut. Babyen fikk teppe på seg og pappaen satt med han i en stol mens jeg lå og ble sydd. Hadde to rifter, men merket ingenting til syingen så må ha fått bedøvelse da. Etter sying var jeg, baby og far alene en stund, så kom de med noe mat (brødskiver og saft), men jeg orket ikke mat da. De maste om at at jeg skulle amme, men jeg var så sliten at jeg orket ikke tanken på det. (Hadde jo ikke noe melk heller da på det tidspunktet). Så dro pappen hjem og en veldig snill sykepleierske kom for å ta seg av meg og babyen. Hun vasket og stelte han, satte på bleie og body, hadde teppe rundt han og la han i en sånn babyseng på hjul. Så hjalp hun meg opp av senga og støttet meg inn på badet. Da fikk jeg sitte på en slags sete i dusjen og hun hjalp med med å dusje. Etterpå hjalp hun meg med håndkle og gi meg rene klær, og en av de gigableiene man får på sykehuset. Hun var utrolig søt og hyggelig, og det å få hjelp til å dusje og skifte klær føltes helt vidunderlig. Glemmer aldri henne! Så kjørte hun meg og baby i hver vår seng opp til barselavdelingen hvor jeg og baby kom på et 2-mannsrom. Det var midt på natten så jeg kunne slappe og sove. Baby sov godt hele den først natten husker jeg. 

Anonymkode: 87e27...9d0

[AnonymBruker]

Baby ble tatt med tang, så han fikk en rask sjekk av barnelege før jeg fikk han på brystet. Hadde han der en liten stund før han ble vasket, veid o målt av far og barnepleier. I mens hentet de ut morkaken og sydde meg. Var ganske fjern etter labg fødsel, så husker ikke helt hvor lang tid det var snakk om. Etter jeg var ferdig fikk vi tre være på fødestua sammen, spiste middag og øvde på amming. Etter et par timer fikk jeg prøve meg på å dusje, holdt på å besvime, så ble dusjet av jordmor. Deretter ble jeg trillet til barsel hvor vi hadde enerom og var sammen alle tre helt til vi bl utskrevet. 

Anonymkode: 07d61...c30

[AnonymBruker]

Vaginal setefødsel, så det var fullt på rommet når hun skulle ut. Baby var medtatt, hadde fostervann i lungene og pustet ikke da hun vel var ute, så de hastet avgårde med henne for å gi oksygen, pappaen ble med. Jordmor og pleier ble igjen med meg, fikk ut morkaka, presset på magen min, og sydde en liten rift. De holdt meg også oppdatert på status til baby, og etterhvert ble jeg trillet bort og fikk møte henne. Da hadde hun kommet seg så bra at de bestemte hun fikk være med oss i stedet for å legges inn på nyfødtintensiven til observasjon. Så da var vi  på fødestua alle tre, baby fikk die ved brystet før de viste oss hvordan vi kunne gi mme fra kopp (hun fikk tillegg den første tida mtp den tøffe starten). Vi fikk mat (brødskiver og sprudlende eplejuice), jeg fikk prøve å gå på do og dusje, og så fikk vi etterhvert flytte over på barsel. 

Anonymkode: 8a003...2d0

[AnonymBruker]

Barnet ble tatt med keisersnitt i uke 30. Jeg var våken hele tiden, men fikk ikke se babyen før de tok henne vekk. Hun ble sendt på nyfødtintensiv og jeg ble sendt til observasjon frem til bedøvelsen gikk over. Så ble jeg trillet ned på barsel, var vel midt på natta. Møtte ikke jenta mi før dagen etter at hun var født. Etter 3 netter på barsel så fikk jeg en hybel i samme bygg som nfi, og etter det ventet noen uker på sykehus. 

Anonymkode: 3f00d...81d

[AnonymBruker]

5 timer siden, Sinsiew skrev:

Vaginal fødsel: 

Fikk ungen opp på brystet og hun hektet seg på puppen. Ble sydd, krangla litt om å få ut morkaka, ble sydd mer. Etter ca 2 timer sying, evaluering av blodtap, blodprøver osv ble ungen veid og så ble vi trillet på barsel. 

Det tok to dager før jeg var oppe på do(kateter) og fikk dusjet. 

 

Høres svært mye tøffere ut enn mitt keisersnitt 

Anonymkode: 7c9b7...64b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vaginal setefødsel, så det var fullt på rommet når hun skulle ut. Baby var medtatt, hadde fostervann i lungene og pustet ikke da hun vel var ute, så de hastet avgårde med henne for å gi oksygen, pappaen ble med. Jordmor og pleier ble igjen med meg, fikk ut morkaka, presset på magen min, og sydde en liten rift. De holdt meg også oppdatert på status til baby, og etterhvert ble jeg trillet bort og fikk møte henne. Da hadde hun kommet seg så bra at de bestemte hun fikk være med oss i stedet for å legges inn på nyfødtintensiven til observasjon. Så da var vi  på fødestua alle tre, baby fikk die ved brystet før de viste oss hvordan vi kunne gi mme fra kopp (hun fikk tillegg den første tida mtp den tøffe starten). Vi fikk mat (brødskiver og sprudlende eplejuice), jeg fikk prøve å gå på do og dusje, og så fikk vi etterhvert flytte over på barsel. 

Anonymkode: 8a003...2d0

Mente de at denne starten var bedre for barnet enn et planlagt snitt?

Anonymkode: 7c9b7...64b

[AnonymBruker]

Hadde planlagt ks. 

Fikk barnet ganske fort på brystet. Hun lå der og vi så på hverandre. Baby og far gikk opp på barsel for å kle på baby, mens jeg ble sydd. 

Etterhvert ble jeg trillet på "oppvåkningsstedet" og far og baby kom ned etter ca en halv time og jeg fikk prøvd å amme. 

Så ble vi trillet opp på familierom og vi fikk middag morningen etter var jeg oppe og dusjet 

 

Anonymkode: 7c9b7...64b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mente de at denne starten var bedre for barnet enn et planlagt snitt?

Anonymkode: 7c9b7...64b

Det er jo opplagt at den starten er bedre for barnet og for mor, og da snakker man om det lange løp, ikke bare rett etterpå. Så lenge det gikk bra, og babyen faktisk var frisk nok til å være med mor, så er vaginal fødsel det beste. 

Anonymkode: 3281e...6b7

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo opplagt at den starten er bedre for barnet og for mor, og da snakker man om det lange løp, ikke bare rett etterpå. Så lenge det gikk bra, og babyen faktisk var frisk nok til å være med mor, så er vaginal fødsel det beste. 

Anonymkode: 3281e...6b7

Er det?? Kun pga bakteriene ungen får ut fødselskanalen? 

I de fleste andre land frarådes setefødsel pga risiko. 

Baby var hardt medtatt, med fostervann i lungene, måtte ha ekstra O2. Høres ikke kjempe bra ut i mine øyne. 

 

Anonymkode: 7c9b7...64b

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo opplagt at den starten er bedre for barnet og for mor, og da snakker man om det lange løp, ikke bare rett etterpå. Så lenge det gikk bra, og babyen faktisk var frisk nok til å være med mor, så er vaginal fødsel det beste. 

Anonymkode: 3281e...6b7

Du sier det er opplagt....

-Årsaken til at vi konkluderte med at planlagt keisersnitt er bedre enn vaginal forløsning ved seteleie, er at barnet har det dårligere ved vaginal setefødsel. De rammes oftere av sykdom. De fleste barn i seteleie som blir forløst ved planlagt keisersnitt, er normale, sier Belfrage.

Han understreker at temaet har vært diskutert innen fagmiljøet i årevis, men at trenden på verdensbasis er at stadig flere forløser seteleie ved keisersnitt

andre vestlige land, som Sverige, England, USA, Canada og flere europeiske land, anbefales oftest planlagt keisersnitt som førstevalg ved seteleie. Hva er årsaken til at vi i Norge anbefaler vaginal forløsning for utvalgte grupper?

- Det forstår ikke jeg heller, hvorfor nordmenn velger så annerledes enn resten av verden. 

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/seteleie/storre-risiko-ved-vaginal-setefodsel/

Anonymkode: 7c9b7...64b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Mente de at denne starten var bedre for barnet enn et planlagt snitt?

Anonymkode: 7c9b7...64b

Med "de", mener du sykehuset? Jeg hadde alle muligheter til å velge planlagt snitt, men hadde gode forutsetninger for vaginal setefødsel, og valgte å forsøke. Såvidt jeg forstår (fikk også samtale med fødselslegen i etterkant) var hovedkomplikasjonen her fostervann i lungene, som neppe hadde noe å gjøre med at det var setefødsel (annet enn at selvfølgelig utdrivningsfasen må skje fort siden hodet kommer sist), og er forøvrig også en vanlig komplikasjon ved keisersnitt. Fødselen forløp ellers helt etter boka, og babyen kom seg raskt og har ingen varige men.

Kan love deg at jeg las meg opp på risiko på setefødsler på forhånd. Mange land gikk bort fra vaginale setefødsler rundt år 2000 etter en studie som kom til konklusjonen at keisersnitt var mindre risikofullt. Den studien viste seg å ikke være overførbar til skandinaviske forhold, og om man oppfyller visse kriterier (normal stor baby, til termin, mor har stort nok bekken, fødselen starter spontant og med god progresjon, osv), så er det ikke forhøyet risiko ved vaginal setefødsel. Det er også lav terskel for å bryte til keisersnitt. Dette var forøvrig heller ikke i Norge, men på et av Sveriges største sykehus, der de nå jobber for å øke kompetansen på vaginale setefødsler da de har innsett at keisersnitt ikke alltid er det beste valget om mor/barn oppfyller disse kriteriene. Mulig de pusher det for hardt i Norge, det har jeg ikke erfaring med.

Men det var uansett ingen lett beslutning å ta, i den forstand at du har rett i at vaginal setefødsel har relativt sett mindre risiko for komplikasjoner hos mor, mens keisersnitt har mindre risiko for komplikasjoner hos baby. Dette var mitt første barn, så det som veide inn var også tanken på færre komplikasjoner i fremtidige svangerskap. Samt at såfremt alt går bra så er det også bedre for baby å bli født vaginalt, og vi hadde altså alle forutsetningene på vår side. Jeg tror alle med baby i seteleie må gjøre den avveiningen selv, jeg ble ikke presset til verken det ene eller det andre av sykehuset, og forstår godt og dømmer heller ikke de som velger keisersnitt. Jeg skulle selvfølgelig ønske at fødselen var helt uten komplikasjoner, at jeg kunne fått baby opp på brystet med en gang osv., men jeg er takknemlig for flinke jordmødre og leger, og at alt gikk bra. Hvordan et keisersnitt hadde gått får jeg aldri vite, så jeg forsøker å ikke dvele på dårlig samvittighet (men takk for at du prøver 😢). 

... jeg håper nestemann har vett til å legge seg med hodet ned, og at jeg får oppleve en ikke-risikofødsel der jeg slipper å ta stilling til disse tingene. Og så syns jeg vi kan slutte å kuppe tråden, lag heller en egen om du vil diskutere setefødsler.

 

Anonymkode: 8a003...2d0

[AnonymBruker]

Fikk baby på brystet mens jeg ble sydd, så fikk jeg spise litt før pappaen og baby forsvant for veiing og vasking mens jeg måtte dusje, så ble vi fulgt opp på barselhotellet.

Jeg tror det var noenlunde likt med nummer 2 men den fødselen har jeg fortrengt. Jeg mangler 6 timer fra hukommelsen det døgnet.

Anonymkode: fbe74...dcc

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hva som skjer på sykehuset etter at man har født? Håper både de som har født vaginalt og med keisersnitt kan fortelle også.

 

Anonymkode: 97e6a...d6e

Etter fødsel fikk jeg baby på magen mens jeg ble sydd litt nedentil. Så ble baby veid og målt, pakket inn og levert far. Jeg fikk mat og drikke og så ble jeg trillet til barselposten hvor jeg fikk rom. 

Etter keisersnittet hilste jeg så vidt på baby som ble levert far mens jeg måtte sys. Så var jeg litt på postoperativ og ble trillet til barsel hvor jeg fikk rom. Der møtt jeg far og baby. 

Anonymkode: 8a740...16a

[Lorieen]

Med de tre eldste:

Fikk ungene på brystet med en gang, navlestreng ble klippet, morkaka kom og jeg ble sjekket for rifter. Så ammet jeg og spiste, og så ble baby veid og målt og fikk vitamin K. Etter det gikk jeg i dusjen mens mannen holdt den nå sovende babyen, og kledte på meg vanlige klær. Rusla deretter over på barsel med baby i sånn «plastbalje»-trilleseng. 
 

Med fjerdemann:

Fødte hjemme i fødebasseng. Navlestreng ble klippet av mannen da morkaka hadde kommet og navlestrengen var ferdig pulsert. Reiste meg fra bassenget, tok på bind og la meg på sofaen med baby. Baby fikk søke seg til brystet selv mens jordmor og mannen rydda opp etter fødsel. Så spiste jeg. Etter ca tre timer veide og målte jordmor babyen og ga vitamin K, så dro hun hjem og jeg og baby slumra videre på sofaen, hud mot hud. 

[AnonymBruker]

Etter baby ble født,fikk jeg ham på brystet. Overtalte mamma til å klippe navlestrengen,så sussa og kosa vi på lille. Han var så god og varm og myk,det dampet nesten av ham. Jeg hosta litt for å ta i,så kom morkaka ut. Ble spurt om jeg ville se den,men jeg følte meg litt ferdig med den greia,så ba de bare kaste den. Prøvde å amme,og lille sugde seg fast å tok brystet som om han aldri hadde gjort annet. Jeg fikk tilbud om mat,og gråt av glede da jeg fikk brødskiver med salami og agurk. De var vant til at damene ville ha det,men de hadde ikke opplevd gledestårer over det,så det ble litt fliring,før barnepleier og jordmor stelte og veide baby mens jeg spiste,og mamma gikk på gangen og ringte pappaen. 

Etter mat og eplejuice fikk jeg beskjed om at jeg måtte opp på do innen 2 timer,ellers måtte jeg få kateter. Da krevde jeg enda ei mugge med eplejuice med isbiter,og sa mamma kunne dra hjem. Hun gjorde så,mens barnepleier og jordmor smårydda og pjusket litt rundt oss. Skifta bæsjbleie på lille for meg,de fikk lov på betingelsen av at jeg fikk ta den neste selv. Så lå jeg der og bælma eplejuice , mens jeg vekselvis så på klokka og på babyen min. Jeg skulle klare å komme meg på do innen totimersfristen! 

Måtte ringe på klokka,og de kom og lurte på om jeg trengte hjelp til å komme meg opp. Men jeg var allerede oppe,og hadde lett hele fødestua rundt etter senga til baby. Jeg kunne mersom ikke tisse med han i armene! Ei gikk og vaska seng til babyen,for det hadde de faktisk glemt! Mens ei annen holdt baby. Hun sa jeg kunne jo bare legge ham fra meg i sengen min,men det nektet jeg,all den tid gjerdet ikke var oppe. Jeg har lært å aldri gå fra baby et sted den kan rulle ned fra,vet aldri hvor tidlig den begynner å bevege seg. Jeg gikk på do,og trodde aldri jeg skulle bli ferdig!! Holy moly , mer enn eplejuicen som skulle ut,tror kroppen kvitta seg med vann den veien gitt! 

Etter jeg mestra dobesøket,fikk jeg tilbake babyen,jaga alle ut av fødestua,og prøvde å sove litt. Men det var klin umulig!! Hver gang jeg lukka øynene,var det som om jeg sovnet,drømte at jeg hadde fått babyen,så måtte jeg bare åpne øynene og se at det faktisk stemte. Lille gutten min var like våken som meg,og vi lå og kikket og kikket på hverandre hele natten. (Han ble født litt før midnatt) 

På morgenen kom de inn og sa jeg kunne dra på sykehushotellet eller barsel,mitt valg. Da valgte jeg barsel,jeg orket ikke å dra på hotellet der man må ned i spisesal til hvert måltid. Litt ekkelt å være alene med babyen sammen med de andre,som var mor,far og baby. Fikk eget rom på barsel,med måltidene servert på rommet den første dagen,til jeg våget meg ut på kjøkkenet de resterende dagene. 

Dette er ett år siden nå,og jeg savner den tiden på barsel. Lille var så fersk og nydelig,og jeg var så forelska,og det manglet ikke på hjelpende hender fra personalet,som var nesten like forelska i den lille som jeg var. Vi fikk akkurat nok besøk til at jeg følte jeg fikk vist frem stoltheten,uten at jeg ble utslitt og følte meg invadert. Ammingen gikk over all forventning,og babyen la godt på seg til fødselsvekt og vel så det før vi reiste hjem. Alle på vakt kom innom og sa hadet og ga oss lykkeønskninger før vi dro. Nesten synd jeg ikke skal ha flere barn,det var helt magisk å ha nyfødt💙

Anonymkode: c981f...76f

[AnonymBruker]

Hva gjør de med babyen konkret etter den har kommet ut?

Anonymkode: 83671...f36

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter baby ble født,fikk jeg ham på brystet. Overtalte mamma til å klippe navlestrengen,så sussa og kosa vi på lille. Han var så god og varm og myk,det dampet nesten av ham. Jeg hosta litt for å ta i,så kom morkaka ut. Ble spurt om jeg ville se den,men jeg følte meg litt ferdig med den greia,så ba de bare kaste den. Prøvde å amme,og lille sugde seg fast å tok brystet som om han aldri hadde gjort annet. Jeg fikk tilbud om mat,og gråt av glede da jeg fikk brødskiver med salami og agurk. De var vant til at damene ville ha det,men de hadde ikke opplevd gledestårer over det,så det ble litt fliring,før barnepleier og jordmor stelte og veide baby mens jeg spiste,og mamma gikk på gangen og ringte pappaen. 

Etter mat og eplejuice fikk jeg beskjed om at jeg måtte opp på do innen 2 timer,ellers måtte jeg få kateter. Da krevde jeg enda ei mugge med eplejuice med isbiter,og sa mamma kunne dra hjem. Hun gjorde så,mens barnepleier og jordmor smårydda og pjusket litt rundt oss. Skifta bæsjbleie på lille for meg,de fikk lov på betingelsen av at jeg fikk ta den neste selv. Så lå jeg der og bælma eplejuice , mens jeg vekselvis så på klokka og på babyen min. Jeg skulle klare å komme meg på do innen totimersfristen! 

Måtte ringe på klokka,og de kom og lurte på om jeg trengte hjelp til å komme meg opp. Men jeg var allerede oppe,og hadde lett hele fødestua rundt etter senga til baby. Jeg kunne mersom ikke tisse med han i armene! Ei gikk og vaska seng til babyen,for det hadde de faktisk glemt! Mens ei annen holdt baby. Hun sa jeg kunne jo bare legge ham fra meg i sengen min,men det nektet jeg,all den tid gjerdet ikke var oppe. Jeg har lært å aldri gå fra baby et sted den kan rulle ned fra,vet aldri hvor tidlig den begynner å bevege seg. Jeg gikk på do,og trodde aldri jeg skulle bli ferdig!! Holy moly , mer enn eplejuicen som skulle ut,tror kroppen kvitta seg med vann den veien gitt! 

Etter jeg mestra dobesøket,fikk jeg tilbake babyen,jaga alle ut av fødestua,og prøvde å sove litt. Men det var klin umulig!! Hver gang jeg lukka øynene,var det som om jeg sovnet,drømte at jeg hadde fått babyen,så måtte jeg bare åpne øynene og se at det faktisk stemte. Lille gutten min var like våken som meg,og vi lå og kikket og kikket på hverandre hele natten. (Han ble født litt før midnatt) 

På morgenen kom de inn og sa jeg kunne dra på sykehushotellet eller barsel,mitt valg. Da valgte jeg barsel,jeg orket ikke å dra på hotellet der man må ned i spisesal til hvert måltid. Litt ekkelt å være alene med babyen sammen med de andre,som var mor,far og baby. Fikk eget rom på barsel,med måltidene servert på rommet den første dagen,til jeg våget meg ut på kjøkkenet de resterende dagene. 

Dette er ett år siden nå,og jeg savner den tiden på barsel. Lille var så fersk og nydelig,og jeg var så forelska,og det manglet ikke på hjelpende hender fra personalet,som var nesten like forelska i den lille som jeg var. Vi fikk akkurat nok besøk til at jeg følte jeg fikk vist frem stoltheten,uten at jeg ble utslitt og følte meg invadert. Ammingen gikk over all forventning,og babyen la godt på seg til fødselsvekt og vel så det før vi reiste hjem. Alle på vakt kom innom og sa hadet og ga oss lykkeønskninger før vi dro. Nesten synd jeg ikke skal ha flere barn,det var helt magisk å ha nyfødt💙

Anonymkode: c981f...76f

Ble helt blank i øynene av innlegget ditt ❤️ Så snilt at du deler dette med oss. Så flink du er som har greid alt dette alene! 

Anonymkode: 97e6a...d6e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble helt blank i øynene av innlegget ditt ❤️ Så snilt at du deler dette med oss. Så flink du er som har greid alt dette alene! 

Anonymkode: 97e6a...d6e

Oi,tusen takk! Så hyggelig svar. Jeg ble litt sjokkert selv etter jeg posta,over at det ble så langt,og ble redd for å få kjeft for det😁 men var godt å få delt litt av min opplevelse også. Takk igjen❤

Anonymkode: c981f...76f