Uplanlagt gravid med kjæresten, bor ikke sammen og begge har egne barn...

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg skal tenke og går inn og ut i alle slags mulige løsninger.

Har vært sammen i nesten 1. år og barna våre går greit sammen. (Det er endel aldersforskjell så det er ikke sånn at de leker sammen akkurat, men de omgås hverandre greit selv om de treffes sjelden.) Hadde ingen planer om å flytte sammen før om et par år ihvertfall, og nå vet jeg ikke helt opp og ned lenger. Føler at jeg er i «rasjonell-modus» det jeg kun ser på hva slags praktiske løsninger som finnes...

Min kjære er for at vi som kvinner har fritt valg til abort men selv har han ikke ønsket at hans barn skulle bli abortert bort -men jeg vet at han ville ha støttet meg uansett valg.

Jeg er bekymret for mine barn (selv om de har spurt meg om å få baby tidligere) for de vet ikke konsekvensen av hva en baby innebærer.
Ville det vært lurt å flytte sammen så snart som mulig for at alle skal bli bedre kjent? Vente lengst mulig for å bli bedre kjent uten å bli hastet under samme tak? Kanskje jeg burde bo her jeg er og så hjelper han så langt det er mulig mtp babyen? Følte meg plutselig veldig utrygg i tanken på å forlate hjemmet mitt som er min trygge base... Jeg kjenner meg veldig på utrygg grunn her og selv om det økonomisk ville vært uproblematisk så er det hele veldig skummelt mtp endringer i livet for dette påvirker flere enn bare meg.

Vet ikke helt hva jeg skal tenke for er kanskje delvis i sjokk og da går jeg rett inn i rasjonelle tanker.

Anonymkode: facb9...b27

[AnonymBruker]

Ville tatt utgangspunkt i hvordan du ville taklet å være alene med et eventuelt barn. 

Og dersom du bestemmer deg for å beholde tror jeg ikke at jeg ville flyttet familiene sammen med det første, det blir veldig store overganger for barna. Både det å få ny stefamilie i samme hus og også å få et yngre halvsøsken er veldig store forandringer. La dem få vende seg til én ting av gangen. 

Anonymkode: 4045e...b05