Miste jobben fordi man ikke er sosial nok?

[AnonymBruker]

Har veldig allsidig arbeidserfaring, ingen utdanning. Er i 30-årene. Jobbet tidligere for ett vikarbyrå, på ett lager, med 50-60 ansatte. Trivdes, alt var fint, var sosial mens vi jobbet i lageret, men jeg hatet lunsjen, for da var alle i samme rom og satt i "grupper". Etter prøvetiden, fikk jeg ikke forlenget, fordi jeg ikke var "sosial nok". Dette har gått litt inn på meg, ettersom jeg synes jeg var sosial 'nok' og jobbet bra. Hadde jeg fått opplæring av noen som var yngre og av "de sosiale", hadde det kanskje gått bedre for meg der.

Nå har jeg i tillegg vært hjemme i over ett år, fordi jeg ikke finner jobb, og det har jo også tæret på det sosiale/selvtillit. Og jeg har nå blitt kontaktet for intervju, på en jobb jeg ikke har søkt på, som også er ett lager, med 70-80 ansatte. Jeg trenger jo jobb, men er så redd for at det blir som før. Jeg har hatt mange andre jobber også, men aldri mer enn 10 kollegaer, og jeg fungerer greit sosialt når vi jobber og er i aktivitet, men ikke når vi blir stillesittende og blir "tvunget" til å være sosiale, som i lunsjen.

Flere som har det sånn? Hvordan løser dere det? Er det så rart å ikke ville sitte oppå 60 andre når man skal spise...?

Anonymkode: 4982e...fc0

[Gjest ti10]

Så lenge du ikke har vært direkte frekk mot folk, tror jeg du har vært veldig uheldig med den personen som skulle avgjøre om du fikk fortsette. Det kan jo variere veldig hvordan det fungerer med lunsj på arbeidsplasser. Noen steder sitter alle med alle på tvers av avdelinger, rang osv. Andre steder er det dessverre veldig klikkete, og de samme personene sitter ved samme bord hver eneste dag, og hvis man er så uheldig å sette seg ved "feil" bord, får man DE blikkene 😄 

Fordelen med store grupper er jo at man ofte kan gjemme seg litt i mengden. Er ikke den mest sosiale selv, men jeg prøver å holde meg "akseptabelt sosial" på jobb. Vil ikke anbefale som ny at du konstant skyr felles lunsjpause, da hadde jeg heller møtt opp, klistret på meg et smil og holdt ut. Og som ny er vel det lureste å sette seg sammen med den som lærer deg opp. Normal høflighet tilsier jo at de tar den nye med til lunsj, men det er ingen selvfølge. Ved bordet kan du sikkert småsnakke litt og spørre om hvor lenge de har jobbet der osv. Normalt er jo folk mer enn glade for å snakke om seg selv. Og etter hvert blir du kanskje  vant til det og synes det er litt kjekt av og til også.

 

[AnonymBruker]

Problemet er jo hva man skal definere som sosial. Boka sier det er relasjonen mellom mennesker, det stemmer. Men mange tror man skal tvinge mennesker sammen å like hverandre. Dele private livet sitt på jobb med pistolen mot hodet.

Så i mine øyne er det svært så som forstår hva sosial kan bety.

Jeg kan ikke se noe problem med dine sosiale evner, er ledelsen i ditt firma som ikke forstår dette. Om du spiser lunsj alene eller i en kantine med andre har ingen betydning. Du skal gjøre hva du føler for, ikke la deg kontrollere av arbeidsgiver, de driver med sosial kontroll. Det er ikke sosialt.

Du må sette dine verdier og krav i livet, som du lever etter.

Jeg selv søker ikke det sosiale på jobb, men er en snakkesalig person. Uten at jeg har behov for å dele for mye av privatlivet. Spiser fint lunsj alene, eller setter meg etpar stoler bortenfor andre. Om noen hadde kommentert "er du ikke sosial med oss" ville jeg svart: hva tenker du på som sosialt? Hvorfor ville jeg svart slik, fordi det er jeg som avgjør hva som er sosia stimulanse for meg. Et menneske man omgås hele dagen på jobb har man godt av å få avbrekk fra i lunsjen. Sitte utendørs er fint, frisk luft mens man reflekterer.

Problemet er Norsk konformitet, der alle skal gjøre det samme. Kun det som er godtatt av flokken og regimet. Regimet er arbeidsgiver. Når jeg er på et nytt sted pleier jeg teste dette, å se hvor gale mennesker er. Ved å sette meg på et bord ved siden av, for å se hvordan sauene reagerer. Jeg er voksen å trygg på meg selv, så tåler dette 🙂 Mer synd på de som ikke godtar noe annet enn sauflokkeffekten.

Anonymkode: 0dfa1...891

[AnonymBruker]

Det du gjør neste gang er å delta i lunchen frem til prøvetiden er over - så avgjør du etter det hva du vil selv.

Men ja, det å ikke delta i lunch (med mindre det gjelder oppgaver man må gjøre ferdig) er ansett som asosialt og lite bidragsgivende til miljøet. Noen kan velge å la være å satse på deg da.

Det gjør vel ikke SÅ mye for deg å bite tenna sammen en periode for å beholde en jobb? Prøv å tenke på hvor mye verre det er å være arbeidsledig.

Som sagt; om du trenger tid for deg selv så kan du prioritere dette mer etterhvert.

Anonymkode: 97438...94b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det du gjør neste gang er å delta i lunchen frem til prøvetiden er over - så avgjør du etter det hva du vil selv.

Men ja, det å ikke delta i lunch (med mindre det gjelder oppgaver man må gjøre ferdig) er ansett som asosialt og lite bidragsgivende til miljøet. Noen kan velge å la være å satse på deg da.

Det gjør vel ikke SÅ mye for deg å bite tenna sammen en periode for å beholde en jobb? Prøv å tenke på hvor mye verre det er å være arbeidsledig.

Som sagt; om du trenger tid for deg selv så kan du prioritere dette mer etterhvert.

Anonymkode: 97438...94b

Glemte å si at jeg ikke har tenkt på dette selv, før min nåværende arbeidsplass hvor det er flere ansatte som konsekvent aldri stiller på lunch - og over tid har dette gjort noe med arbeidsmiljøet.

Selv har jeg fått tilbakemeldinger fra sjefer om at dette med at jeg stort sett stiller på lunch er en positiv ting - selv om jeg aldri har tenkt på saken selv. (I tillegg til alt annet da, men det var da jeg ble oppmerksom på at det legges merke til). 

Anonymkode: 97438...94b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du gjør neste gang er å delta i lunchen frem til prøvetiden er over - så avgjør du etter det hva du vil selv.

Men ja, det å ikke delta i lunch (med mindre det gjelder oppgaver man må gjøre ferdig) er ansett som asosialt og lite bidragsgivende til miljøet. Noen kan velge å la være å satse på deg da.

 

Anonymkode: 97438...94b

Man velger selv i lunchen, den er som regel ubetalt.

Det du snakker om er grov sosial kontroll der man bestemmer hva et menneske skal gjøre.

Anonymkode: 0dfa1...891

[AnonymBruker]

Hva skjedde med "inkluderende arbeidsliv" når det er slik at man ikke får jobb om man er for introvert til lunsjslarv...? 

Da blir det mange som faller utenfor. Men det er jo feil det også.... 

Anonymkode: 6f27f...bdf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjedde med "inkluderende arbeidsliv" når det er slik at man ikke får jobb om man er for introvert til lunsjslarv...? 

Da blir det mange som faller utenfor. Men det er jo feil det også.... 

Anonymkode: 6f27f...bdf

Er mange som faller utenfor, fordi man lager en sterotyp på hvordan en ansatt skal være i dag.

Det er følgende Utadvent og super sosial!!!

Dine faglige evner betyr som regel lite....

Anonymkode: 0dfa1...891

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Man velger selv i lunchen, den er som regel ubetalt.

Det du snakker om er grov sosial kontroll der man bestemmer hva et menneske skal gjøre.

Anonymkode: 0dfa1...891

Spise lunsj på lunsjrommet grov sosial kontroll? Nå må du rulle inn littegranne...

Anonymkode: 7bb41...c3b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Spise lunsj på lunsjrommet grov sosial kontroll? Nå må du rulle inn littegranne...

Anonymkode: 7bb41...c3b

Jo, det jo det. Når et annet menneske bestemmer over hvor noen skal spise. Sosial kontroll!

Anonymkode: 0dfa1...891

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jo, det jo det. Når et annet menneske bestemmer over hvor noen skal spise. Sosial kontroll!

Anonymkode: 0dfa1...891

Grov sosial kontroll er tvang og vold, for eksempel frihetsberøvelse og kjønnslemlestelse. Ikke å bli bedt om å spise lunsj på lunsjrommet.

Anonymkode: 7bb41...c3b

[AnonymBruker]

Var du tilstede når det var lunsj? Fikk ikke helt med meg akkurat det.

Jeg synes det var litt rar grunn, men om man ikke er sosial i lunsjen eller ikke tilstede så kan det være at det er der leder ser de fleste ansatte og dermed antar at man er slik resten av dagen.

Jeg sier for eksempel lite mens vi har lunsjpause og er generelt ikke den mest pratsomme, men jeg har jo kolleger jeg snakker med og samarbeider bra med. Så hvordan man er under lunsjpausen sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan man er ellers.

Anonymkode: ddc71...21d

[AnonymBruker]

For noe tull. Jeg blir så oppgitt over at arbeidsgivere tror at alle mennesker er like. Alle stillingsannonser søker etter utadvendte og sosiale folk. Jeg ser for meg 70 stk supersosiale folk på samme plass ja, nei takk! Folk er forskjellige, og det er en fordel i de fleste miljø. Ulik personlighet er ofte knyttet til ulike evner.

Så lenge du ikke er uhyggelig å jobbe med, så må du få være deg selv.

Anonymkode: 9ff85...5dc

[334]

Toppen av idioti å miste/ikke få en LAGER jobb, fordi man er for lite sosial. Lunsjpause kan man bruke til hva man vil. Det står i arbeidsmiljøloven tipper jeg.

[AnonymBruker]

På godt og vondt er det utadvendte og ekstroverte egenskaper som vurderes som mest attraktiv i dagens arbeidsliv, overraskende nok også i yrker som egentlig ikke krever noe særlig av slike egenskaper for å gjøre en god jobb. Jeg kunne forstått arbeidsgiver dersom det f. eks. var en selgerjobb og man ikke liker å sosialisere (man kan jo egentlig ikke drive med salg på en godt dersom man er menneskesky), men til en lagerjobb? 

Grunnen til at det har blitt sånn finner du ved å sjekke hvem som har blitt ledere og ansatte i HR-avdelingene i bedriftene. Det er stort sett de med en eller annen form for økonomisk/merkantil bakgrunn og som selv er relativt sosiale. Det er alt fra ingen til ekstremt få i slike posisjoner som kommer fra "gutta/jentene på gølvet" i disse dager, og det er godt kjent at ledere speiler seg selv i de ansatte, dvs. de ønsker bevisst eller ubevisst å ansette de som er mest lik dem selv. Det er egentlig helt på trynet men vanskelig å gjøre noe med når ansettelsene har blitt så konforme. Skal man "være som seg selv" så må man nesten begynne for seg selv i den riktige bransjen. 

Anonymkode: 7d04f...ae4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grov sosial kontroll er tvang og vold, for eksempel frihetsberøvelse og kjønnslemlestelse. Ikke å bli bedt om å spise lunsj på lunsjrommet.

Anonymkode: 7bb41...c3b

Det kan ikke du bestemme, er opptil hver enkelt å vurdere hvor den grensen går.

Å BLI FORTALT hvor man skal tilbringe sin ubetalte tid er overgrep OG sosial kontroll!

Anonymkode: 0dfa1...891

[AnonymBruker]

Det handler ikke om sosial kontroll, men arbeidsmiljøet blir bedre når man kjenner hverandre, og da er det lurt å spise lunsj sammen. 

Du må ikke være kjempeutadvendt, det er lov å være stille og ikke ta så mye plass. Men hvis du jobber et sted du ikke ønsker å sosialisere med de andre i det hele tatt, tenker jeg at du jobber feil sted. Man må gi litt for at jobben skal bli en fin plass, ikke bare et sted man må være. 

Anonymkode: bea2e...ae1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om sosial kontroll, men arbeidsmiljøet blir bedre når man kjenner hverandre, og da er det lurt å spise lunsj sammen.

Anonymkode: bea2e...ae1

Det kan du jo ikke bestemme, er opp til enkelt å vurdere det. Jeg må ikke kjenne en kollega privat for å ha det bra på jobben.

Anonymkode: 0dfa1...891

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan du jo ikke bestemme, er opp til enkelt å vurdere det. Jeg må ikke kjenne en kollega privat for å ha det bra på jobben.

Anonymkode: 0dfa1...891

Trenger ikke å være kjempeprivat med kollegaene for at man skal ha en god tone. Jeg synes det er merkelig med de som aldri deltar på noe sosialt. Trenger ikke å spise lunsj hver dag eller delta på alle pausene, men jevnt over burde man delta på slike ting. De som aldri er med, skiller seg ut på en negativ måte fordi de viser at de ikke er interessert i å skape et godt arbeidsmiljø. 

Anonymkode: d57e0...3fe

[AnonymBruker]

^ Herregud voks opp da. Hvis et menneske har behov for å ta det rolig i lunsjen trenger man ikke bli furt fordi det blir mindre skravling/«sosialisering»?? Forskjellen på en ungdomskafe og en arbeidsplass er at man er der for å utføre et arbeid - og hvis en person utfører sitt arbeid bedre ved å hente seg inn i lunsjen, da er man voksen nok til å akspetere det.

Anonymkode: d17db...a8b