Ensom i egen vennegjeng

[AnonymBruker]

Jeg er en ung mann på 27 år som er veldig sosial, men som er nedbrutt etter å ha vært i en dårlig vennegjeng i flere år. Ved nyttår valgte jeg å melde meg ut av vennegjengen min, etter flere år ved å føle meg ensom blant egne venner, bli mobbet internt og latterliggjort. Jeg har flere tilfeller der jeg sitter hjemme å ser i veggen og lurer på hvorfor jeg har funnet meg i alt dette. En del av meg tenkte at det er bedre å være ensom blant "venner", enn å være ensom alene. Denne filosofien levde jeg på lenge.

Jeg ønsker ikke gå dypere på hendelser, men ønsker gjerne å høre hva dere som har opplevd lignende har gjort? Hvordan dere har taklet det?

Anonymkode: 43687...f02

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd noe lignende, men synes du er tøff som har brutt med den dårlige vennegjengen din. Jeg er sikker på at du fint får deg nye skikkelige venner:)

Anonymkode: 466e8...2a6

[AnonymBruker]

Jeg har ikke takket for meg på samme måten som du har gjort, men jeg har "mistet kontakten" fordi jeg flyttet pga jobb. Jeg tar aldri kontakt lenger, og det gjør forsåvidt ikke de heller. 

Jeg følte meg også ensom i gjengen. Den som alltid ble invitert med sist, helst etter mange hadde sagt de ikke kunne, slik at jeg innså at jeg bare var fyllmasse. Og ingen lyttet når jeg prøvde å si noe i samtaler. Kjenner nå at jeg ikke savner dette, men jeg savner noen. 

Anonymkode: 8f6b2...317

[AnonymBruker]

Kjære TS!

Dette kan jeg mye om, ensom og alene er 2 forskjellige ting. Du har prøvd teorien å henge med en flokk bare for å ha noen å tilhøre. Dette er en tabbe mange gjør, jeg selv var slik for mange år siden. Etter å lest litt prøvde jeg meg frem så kom jeg videre i livet, som selvstendig.

- Du må ikke høre til en flokk, skal du komme noen vei i livet må du bryte ut av dette mønsteret. Du skal være din egen leder og kaptein i livet. Gå dine egne veier, uansett hva andre rundt deg sier. De som ikke støtter deg som menneske fjerner du fra livet ditt.

- Bli trygg på deg selv, lær deg å lev alene. 

- Legg ut på en reise alene, dette er det største jeg har gjort. Da vokser du utrolig som menneske, blir veldig selvstendig. Kan småprate litt med folk her og der. Slipper det norske negative.

- Ikke sammenligne deg med andre, hvordan de lever. Du skal ikke leve andre sitt liv.

- Flytt til et større sted om du bor på et liten plass, da blir du mer anonym. Slipper å bli godtatt av bygdedyret. Gjerne til et annet land om du kan.

Anonymkode: 7c60b...019

[AnonymBruker]

Hei ts. Er litt eldre enn deg og opplevde det samme som du sier i din post. 

Jeg kuttet dem ut og kjenner jeg har det mye bedre. 

Jeg har nå samboer, men fant nye venner via jobb. Skal også prøve type oldboys fotball lag eller kanskje noe gaming greier for å se om jeg finner noe der. 

Jeg kuttet også ut Facebook da jeg sammenlignet meg for mye med andre. 

Du er på riktig vei, det første er å ta styringen igjen og det har du gjort

Anonymkode: 066ef...fd9

[AnonymBruker]

Bra at du turte å bryte med dårlige venner. Ingen skal bli latterliggjort av sine egne venner, da er de ikke venner men heller uvenner. ABfd9 har et godt råd om å kutte ut sosiale medier. Det ville jeg fulgt, hvertfall nå i begynnelsen så slipper du å bli minnet på den gamle vennegjengen.

Kom deg ut og treff nye folk. Snakk til folk på bussholdeplassen, i heisen og kantina på jobb. Dra på pubquiz, foredrag på biblioteket, kunstutstilling. Mange bibliotek har også bokklubber. Idrett og andre hobbyklubber er kjempefine steder å treffe nye venner. Det er også arenaer hvor man jobber som frivillig, f.eks. din lokale kirke, omplasseringssenter for dyr eller en organisasjon som Røde kors. Prøv litt forskjellig, også ting som du ikke umiddelbart er interessert i. Det viktigste er å legge vekk mobilen og få øyekontakt med folk, da kommer man i kontakt med mange nye og interesaante mennesker. 

Anonymkode: 34e38...f02

[AnonymBruker]

Opplevd mye av det samme, bare på en arbeidsplassen. Men har heldigvis begynt i ny jobb. 
Hva med å skaffe sin egen flokk. OK, det hørtes litt flåsete ut. Men vær litt aktiv og finn dine likeverdige. Noe spesiell hobby du bryr deg om? Idrett? 
 

Jeg har også perioder der jeg føler meg utenfor. Trives dårlig i store vennegjenger. Jeg har den dag i dag ei venninne her og ei venninne der. Fant min mann midt i tjueårene og har skapt min egen flokk med ham 🙂. Enkelte folk kan dra deg litt ned, dem har jeg klart å riste av meg(faset ut), og føler meg sterke og mer vel uten dem. 
Jeg omgås i dag for det meste folk som gir meg energi og ikke tapper meg for energi. Men vi vil nok alltid fortsatt møte på dem. 
 

Alle har behov for å føle seg litt som konge i sin egen flokk. Kom til å tenke tilbake da jeg gikk på ungdomsskolen. Hadde noen mobbet klassevenninner som alltid var morsom på andres bekostning, og dem fikk alltid meg til å føle meg som en taper. Til og med når jeg treffer dem dag i dag. Selvom jeg har en bedre utdannelse, jobb, inntekt og er gift. Men det som gjorde min ungdomstid bra, var det at når jeg var med foreldrene mine på hytta, så var jeg alltid den populære der blant ungdommen. Det booste min selvtillit. 

Når det er sagt, så er jeg den personen som fint kan reise helt alene på tur. Jeg kommer alltid i prat med noen ☺️

Anonymkode: 03878...335