Greit å være hjemme pga depresjon en kort periode?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er på vei til å bli deprimert. Jeg har mye undertrykte følelser. Jeg er av typen som "står på" og gjerne ikke tenker så veldig mye over ting (tenker, men lar det liksom gli forbi). Så i stedet for å sette meg ned å tenke over ting, problemer, følelser osv, så finner jeg heller på masse annet. Sikkert en slags ubevisst metode i forsøk på å glemme. F.eks trener jeg, er med venner, vasker, drar på ulike aktiviteter, jobber osv. Eller så gjør jeg det motsatte. Hvis jeg er totalt sliten så bare legger jeg meg og sover og sover og orker ikke gjøre noe hjemme. 

I det siste har jeg merket at jeg må få mer tid til meg selv for å tenke over ting og finne ut av de virkelige problemene slik jeg kan jobbe med dette. Men det er vanskelig i en travel jobbhverdag med lange dager, småbarn osv. Synes også det er leit dette går utover barna. Min samboer jobber i nordsjøen så jeg er mye alene til tider. 

Jeg nevnte så vidt for min leder at jeg for tiden har det litt vanskelig. Jeg merker at jeg er i dårligere humør og veldig sliten på jobb/hjemme osv så jeg tenkte at det var greit å informere om slik at hun forstår at det ikke er hun/kollegaer jeg f.eks er sur/lei over. Fikk beskjed fra leder om dette ikke anses som grunnlag for å ha fravær og at det er bra å komme på jobb og gjøre noe annet så man ikke sitter å funderer over alt mulig hjemme. Nå har ikke jeg vært syk på 1år (var kun vekke 4 dager pga influensa) og jeg sa heller ikke noe om at jeg tenkte å være syk. Men innerst inne har jeg tenkt at jeg kanskje hadde hatt godt av f.eks en ukes fravær for å få tenkt gjennom litt. Bare være meg selv. Kanskje få tatt en tur til lege, henvisning til f.eks psykolog osv. Men nå vet jeg ikke om dette er riktig? Og jeg er redd min leder vil bli sur. 

Anonymkode: ab6cc...533

[AnonymBruker]

Om man er deprimert så er det ikke nødvendigvis sunt å sitte hjemme og kverne på tankene. Da er det bedre at du snakker med fastlegen din. Det er ikke alle som trenger psykolog ved mild depresjon, men fastlegen din kan vurdere det. 

Anonymkode: 6f873...d27

[Daria]

Snakk med legen din. Selvdiagnostisering og -medisinering er ikke å anbefale uansett hva det gjelder. Lederen din har jo et poeng i at "det hadde nok vært fint med noen dager fri" er et stykke unna gyldig fraværsgrunn, da må du jo i så fall be om å få ta ut ferie,

[AnonymBruker]

Det greieste er å snakke med fastlegen. Denne har kompetanse til å sykemelde og henvise. Jeg syns det høres fornuftig ut at du ønsker å ta tak i dette, men dette er ikke noe som du og lederen din skal nøste opp i. Start hos fastlegen.

Anonymkode: eb3c8...630

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man er deprimert så er det ikke nødvendigvis sunt å sitte hjemme og kverne på tankene. Da er det bedre at du snakker med fastlegen din. Det er ikke alle som trenger psykolog ved mild depresjon, men fastlegen din kan vurdere det. 

Anonymkode: 6f873...d27

Problemet er at jeg aldri har tid til å tenke over tankene mine og derfor har undertrykte følelser som jeg kanskje burde prate med noen om. F.eks ting jeg har opplevd i barndommen. Men jeg kan jo selvsagt prate med legen først. Men jeg har ikke tenkt noe på å være vekke lenge. Jeg vet noen er vekke f.eks opptil et år om de er deprimert og bare ligger hjemme uten å prøve å ta tak i problemene. Men slik vil jeg ikke være. 

Anonymkode: ab6cc...533

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det greieste er å snakke med fastlegen. Denne har kompetanse til å sykemelde og henvise. Jeg syns det høres fornuftig ut at du ønsker å ta tak i dette, men dette er ikke noe som du og lederen din skal nøste opp i. Start hos fastlegen.

Anonymkode: eb3c8...630

Det ble tatt opp på et personalmøte for ikke lenge siden at vi burde prate med leder dersom vi har problemer som kan føre til sykefravær eller om man f.eks sliter på jobb av ulike grunner. Slik at leder kan være litt obs og evt. ta hensyn. Så derfor jeg tok det opp med henne også. Men føler meg ikke akkurat noe bedre med å ha delt dette med henne. 

Anonymkode: ab6cc...533

[Fliseklemme]

Hva med en gradert sykemelding for et par uker? Av erfaring så hjalp det ikke å isolere seg hjemme..

[AnonymBruker]

Jobbe redusert evt.

 Å stenge seg inne gjør det ikke bedre, du bør omgås mennesker. Mange dager er helt i bunn, men etter halveis jobbdag er alt mye bedre. Om jeg velger å sitte hjemme hele dagen får jeg ikke den oppturen.

 

Anonymkode: 62f3c...78e

[AnonymBruker]

Jeg har hatt stå på vilje til jeg omtrent gikk på smell. Ble ikke hørt av jobben i den grad det utgjorde noe for meg i form av endring i oppgaver osv.

Gikk til fastlegen og ble henvist  til arbeidsrettet psykolog. Groms og gørr er borte. La om livet en del. Kuttet ut unødvendige venner, stress og drama. 

Jeg ville ikke belaste mann/familie og venner med såpass tunge ting. Det kjennes rett å få konstruktive tilbakemeldinger fra en som er proff. Jøye meg så godt jeg har det etter alle disse samtalene! 

 

Dette er hva jeg gikk til for å rydde opp; 

Norsk Arbeidshelse hjelper bedrifter og individer til å sikre en god arbeidshverdag. Vi tilbyr bedrifter hjelp i form av psykologisk behandling av ansatte.

Vi har også avtale med Helse Sør-Øst om behandlingstilbudet Helse og Arbeid, Psykisk helsevern-mild til moderat angst og depresjon der vi tilbyr arbeidsrettet psykologisk behandling i syv fylker. Behandlingstilbudet er det som tidligere var Raskere tilbake.

 

https://www.norskarbeidshelse.no/

 

Anonymkode: fe595...bd4

[AnonymBruker]

På 2.3.2020 den 11.51, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg er på vei til å bli deprimert. Jeg har mye undertrykte følelser. Jeg er av typen som "står på" og gjerne ikke tenker så veldig mye over ting (tenker, men lar det liksom gli forbi). Så i stedet for å sette meg ned å tenke over ting, problemer, følelser osv, så finner jeg heller på masse annet. Sikkert en slags ubevisst metode i forsøk på å glemme. F.eks trener jeg, er med venner, vasker, drar på ulike aktiviteter, jobber osv. Eller så gjør jeg det motsatte. Hvis jeg er totalt sliten så bare legger jeg meg og sover og sover og orker ikke gjøre noe hjemme. 

I det siste har jeg merket at jeg må få mer tid til meg selv for å tenke over ting og finne ut av de virkelige problemene slik jeg kan jobbe med dette. Men det er vanskelig i en travel jobbhverdag med lange dager, småbarn osv. Synes også det er leit dette går utover barna. Min samboer jobber i nordsjøen så jeg er mye alene til tider. 

Jeg nevnte så vidt for min leder at jeg for tiden har det litt vanskelig. Jeg merker at jeg er i dårligere humør og veldig sliten på jobb/hjemme osv så jeg tenkte at det var greit å informere om slik at hun forstår at det ikke er hun/kollegaer jeg f.eks er sur/lei over. Fikk beskjed fra leder om dette ikke anses som grunnlag for å ha fravær og at det er bra å komme på jobb og gjøre noe annet så man ikke sitter å funderer over alt mulig hjemme. Nå har ikke jeg vært syk på 1år (var kun vekke 4 dager pga influensa) og jeg sa heller ikke noe om at jeg tenkte å være syk. Men innerst inne har jeg tenkt at jeg kanskje hadde hatt godt av f.eks en ukes fravær for å få tenkt gjennom litt. Bare være meg selv. Kanskje få tatt en tur til lege, henvisning til f.eks psykolog osv. Men nå vet jeg ikke om dette er riktig? Og jeg er redd min leder vil bli sur. 

Anonymkode: ab6cc...533

Går det bedre med deg? Har du fått tenkt noe? Evt. bestillt time til fastlegen? 

Anonymkode: fe595...bd4

[AnonymBruker]

På 2.3.2020 den 12.04, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg aldri har tid til å tenke over tankene mine og derfor har undertrykte følelser som jeg kanskje burde prate med noen om. F.eks ting jeg har opplevd i barndommen. Men jeg kan jo selvsagt prate med legen først. Men jeg har ikke tenkt noe på å være vekke lenge. Jeg vet noen er vekke f.eks opptil et år om de er deprimert og bare ligger hjemme uten å prøve å ta tak i problemene. Men slik vil jeg ikke være. 

Anonymkode: ab6cc...533

Ingen er hjemme et år for å ligge hjemme. Etter åtte uker blir man gradvis skyflet tilbake i jobb uansett forfatning. 

Anonymkode: bca59...932

[AnonymBruker]

På 2.3.2020 den 11.51, AnonymBruker skrev:

Så i stedet for å sette meg ned å tenke over ting, problemer, følelser osv, så finner jeg heller på masse annet. Sikkert en slags ubevisst metode i forsøk på å glemme. F.eks trener jeg, er med venner, vasker, drar på ulike aktiviteter, jobber osv. Eller så gjør jeg det motsatte. Hvis jeg er totalt sliten så bare legger jeg meg og sover og sover og orker ikke gjøre noe hjemme.

Du sitter selv med løsningen. I stedet for å finne på alt mulig annet, legg til rette for aktiviteter der du kan tenke over ting. Å gå tur  er veldig effektiv måte å "gå av seg" problemer. Å åpne slusene på gløtt jevnlig er bedre måte å håndtere det. Å grave seg ned i egne tanker og grublerier fører sjeldent til noe konstruktivt.

Anonymkode: bca59...932

[AnonymBruker]

På 2.3.2020 den 12.05, AnonymBruker skrev:

Det ble tatt opp på et personalmøte for ikke lenge siden at vi burde prate med leder dersom vi har problemer som kan føre til sykefravær eller om man f.eks sliter på jobb av ulike grunner. Slik at leder kan være litt obs og evt. ta hensyn. Så derfor jeg tok det opp med henne også. Men føler meg ikke akkurat noe bedre med å ha delt dette med henne. 

Anonymkode: ab6cc...533

Siden leder har gitt signal om at de ønsker å tilrettelegge, bør du benytte deg av det. Det du kan gjøre er enten å snakke med fastlege, eller ta direkte kontakt med privatpraktiserende psykolog. Der kan du få time nærmest på dagen. Siden lederen din sier de ønsker å bidra til at ansatte har det bra (unngå sykefravær), kan du kanskje få en avtale om mulighet for å ta psykologtimene i arbeidstiden (f.eks på slutten av dagen). Da blir det lettere å holde hjulene igang hjemme med barn osv. Noen bedrifter har avtaler med bedriftshelsetjeneste der de kan få timer hos psykolog for sine ansatte.

Jeg tror ikke det hjelper deg å være hjemme en uke. Du får ikke gjort så mye med problemer fra barndommen om du bare sitter hjemme alene. Kontakt helsepersonell og få hjelp der.

Anonymkode: 75426...04b