Angst for å avvise andre - noen som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

Noen mennesker, som regel noen som er veldig nære,  eller jeg vet ikke hva det er om det er meg eller dem, men jeg får angst av å avvise dem. Det fører til at når jeg er sammen med dem, eller i kommunikasjon med dem sier ja til mye jeg ikke ønsker å gjøre, og motsatt.

At jeg ikke greier å sette grenser for meg selv rundt disse menneskene gjør meg veldig utrygg. Tidligere har dette kun vært mennesker som jeg har følt meg veldig tråkket på av, og da er vel følelsene mine naturlig, eller?

Men nå har jeg møtt en ny dame, som forsøker å bli kjent med meg, og jeg reagerer plutselig som  over jeg skrev over, sier ja når jeg mener nei osv. Jeg prøver selvsagt å unngå henne, men jeg får samme dårlige samvittighet som om hun var nær. Jeg forstår ikke hvorfor, er jeg helt på bærtur her?  Dette påvirker meg så mye at jeg bruker enormt med energi på det.

Hva er gale med meg?

 

Anonymkode: 86e55...e70

[AnonymBruker]

Det er kanskje relevant at jeg også et livredd for omsorg, samtidig som jeg føler jeg trenger det veldig.. Dermed blir jeg "tvunget" til å avvise mennesker kun når de skal gjøre noe bra for meg på en måte, men ikke når de vil ha noe fra meg.

 

 

Anonymkode: 86e55...e70

[AnonymBruker]

Eller er det helt vanlig å reagere slik jeg gjør? Jeg tror ikke jeg har klart å sette ord på disse følelsene før nå, over 40 år. Jeg er veldig forvirret og fortvilet. Jeg føler jeg vet ikke "rett eller galt"

Anonymkode: 86e55...e70

[Cinnamondiva]

Vel, høres ut som du har en veldig snill natur og omsorgsfull. Derfor kan det være vanskeligere å sette grenser for seg selv. Men det må bare nødt å gjøres for sitt eget beste. Ikke la deg bli utnyttet og tråkket på. Vet hvordan det kan være selv. Har øvd meg på å si mer nei og sette mer grenser for meg selv. Det er alltid lurt