Jeg er knust.. Kan ikke jobbe med mennesker lenger

[AnonymBruker]

Jeg har innsett at jeg ikke kan jobbe eller ta den utdanningen jeg tar for å jobbe med mennesker med psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer (noe jobben i stort sett innebærer). Jeg har blitt sykemeldt pga utbrenthet, fokuset har vært for mye på negativitet og jeg har etter mange runder med meg selv kommet til den konklusjon at det ikke går lenger. Jeg var helt sikker på at dette var for meg, jeg brenner for å hjelpe andre. Men det har sagt stopp... Jeg blir syk av det selv rett og slett.. Tappet for energi, gitt for mye av meg så jeg har mistet meg selv totalt.. Noe som er en stor sorg for jeg har ingen anelse om hva annet jeg "duger til"... 

Hva skal det bli av meg nå? Hva gjør jeg? 😟 Føler meg som en failure.... 

Anonymkode: a7fdb...32b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har innsett at jeg ikke kan jobbe eller ta den utdanningen jeg tar for å jobbe med mennesker med psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer (noe jobben i stort sett innebærer). Jeg har blitt sykemeldt pga utbrenthet, fokuset har vært for mye på negativitet og jeg har etter mange runder med meg selv kommet til den konklusjon at det ikke går lenger. Jeg var helt sikker på at dette var for meg, jeg brenner for å hjelpe andre. Men det har sagt stopp... Jeg blir syk av det selv rett og slett.. Tappet for energi, gitt for mye av meg så jeg har mistet meg selv totalt.. Noe som er en stor sorg for jeg har ingen anelse om hva annet jeg "duger til"... 

Hva skal det bli av meg nå? Hva gjør jeg? 😟 Føler meg som en failure.... 

Anonymkode: a7fdb...32b

Hvordan ble du utbrent? 

Anonymkode: b0ea7...e7f

[AnonymBruker]

Det er ingen mulighet å prøve å fortsette i jobben/med utdanningen, og gi litt mindre av deg selv? Misforstå meg rett - jeg jobber i omsorgsyrke selv og det er hardt til tider (har vært sykmeldt pga depresjon og utbrenthet) men hvis du liker det så godt som du gjør, hvorfor slutte? Hvis det er en stor sorg å ikke jobbe med det ville jeg gjort et forsøk til. Fokuser på det positive, jobb med å legge jobben til sides når du er ferdig for dagen og gjør det beste ut av situasjonen! Start i det små med en dag i uka, finn tilbake til det du liker med jobben og kanskje snakk med arbeidsgiver? Bare en tanke. Vondt å skulle la drømmen bli knust før du har fått kommet ordentlig i gang 😕 

Anonymkode: 38660...145

[AnonymBruker]

Kanskje du kan fortsatt gjøre det men gjøre mindre av det?

Anonymkode: fb5f3...07c

[AnonymBruker]

Sjekk om du kan få time hos NAV senter for jobbmestring. De jobber mot utbrente folk og hjelper deg tilbake i ny jobb. 😊

Anonymkode: ac404...0be

[Iia]

Kanskje du kan søke hjelp hos psykolog? Både for utbrentheten, og for å snakke om hvordan du kan takle yrket du brenner for? Eller hvilke andre arenaer som eventuelt er bedre for deg?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen mulighet å prøve å fortsette i jobben/med utdanningen, og gi litt mindre av deg selv? Misforstå meg rett - jeg jobber i omsorgsyrke selv og det er hardt til tider (har vært sykmeldt pga depresjon og utbrenthet) men hvis du liker det så godt som du gjør, hvorfor slutte? Hvis det er en stor sorg å ikke jobbe med det ville jeg gjort et forsøk til. Fokuser på det positive, jobb med å legge jobben til sides når du er ferdig for dagen og gjør det beste ut av situasjonen! Start i det små med en dag i uka, finn tilbake til det du liker med jobben og kanskje snakk med arbeidsgiver? Bare en tanke. Vondt å skulle la drømmen bli knust før du har fått kommet ordentlig i gang 😕 

Anonymkode: 38660...145

skal det virkelig så lite til for å få sykepenger?

Anonymkode: c2fc8...5be

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjekk om du kan få time hos NAV senter for jobbmestring. De jobber mot utbrente folk og hjelper deg tilbake i ny jobb. 😊

Anonymkode: ac404...0be

Jobber mot var egentlig en god skildring av hva NAV faktisk gjør ja. 

Anonymkode: 071b0...d6b

[AnonymBruker]

Du er ikke alene desverre.. Står på stedet hvil etter flere år.. Reflekter over hva du ønsker å jobbe med etter hvert. Først og fremst må du forsøke å bli bedre. Lykke til. 

Anonymkode: 6194a...364

[maria:)]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

skal det virkelig så lite til for å få sykepenger?

Anonymkode: c2fc8...5be

Hvorfor mener du det er lite?? Har du noen gang vært utbrent eller deprimert selv? Tviler etter det svaret der...

[AnonymBruker]

42 minutter siden, maria:) skrev:

Hvorfor mener du det er lite?? Har du noen gang vært utbrent eller deprimert selv? Tviler etter det svaret der...

skulle aldri tro min fastlege ville gitt meg sykemelding fordi jeg er utbrent.. depresjon derimot..

Anonymkode: c2fc8...5be

[AnonymBruker]

Jeg jobber på sykehjem. Det kan være veldig krevende å jobbe med mennesker. Vi jobber med både beboere, pårørende og kollegaer. Vi er oppi folk HELE tiden. Sitter man f.eks på kontor så jobber man nok innimellom en del alene, litt sammen med kollegaer, har møter innimellom osv. Men det tar på å jobbe i et yrke hvor du omgås andre hele tiden. Man skal f.eks alltid forsøke å være blid, hyggelig, smilende og gjøre sitt beste. Det er vanskelig om man f.eks sliter med noe. Det er også veldig krevende å være tålmodig hele tiden. Det tapper energi. 

Jeg byttet jobb i helsevesenet pga. dette. Det var så krevende der jeg jobbet før. Alt for høyt tempo, underbemanning, ledelse som ikke tok tak i problemer osv. Det gikk utover humøret på jobb også og jeg klarte ikke være tålmodig. Søkte så jobb på sykehjem. Jeg synes det er godt å kunne bli godt kjent med beboerne. Man slipper å starte på nytt hver dag slik som på et sykehus hvor du må lære deg å kjenne nye pasienter hver dag. Det gir meg også mer å kunne følge opp beboere over lengre tid. I tillegg hadde jeg også mulighet å søke meg til lavere stillingsprosent. Det gjorde jeg fordi jeg vet det tar mye energi å jobbe med mennesker. Nå jobber jeg 70% og jeg merker at jeg har mye mer giv når jeg kommer å jobb. Jeg får et pust i bakken også er jeg klar igjen. Jeg tenker også klarere og er mer tålmodig. 

Har du mulighet for å jobbe deltid med mennesker også ha en annen jobb utenom? F.eks jobbe hver tredje helg? Eller kun ta ekstravakter?

Anonymkode: 6ca65...c1c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

skulle aldri tro min fastlege ville gitt meg sykemelding fordi jeg er utbrent.. depresjon derimot..

Anonymkode: c2fc8...5be

Vet du egentlig hva det vil si å være helt utbrent eller?

Anonymkode: 7b152...e70

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har innsett at jeg ikke kan jobbe eller ta den utdanningen jeg tar for å jobbe med mennesker med psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer (noe jobben i stort sett innebærer). Jeg har blitt sykemeldt pga utbrenthet, fokuset har vært for mye på negativitet og jeg har etter mange runder med meg selv kommet til den konklusjon at det ikke går lenger. Jeg var helt sikker på at dette var for meg, jeg brenner for å hjelpe andre. Men det har sagt stopp... Jeg blir syk av det selv rett og slett.. Tappet for energi, gitt for mye av meg så jeg har mistet meg selv totalt.. Noe som er en stor sorg for jeg har ingen anelse om hva annet jeg "duger til"... 

Hva skal det bli av meg nå? Hva gjør jeg? 😟 Føler meg som en failure.... 

Anonymkode: a7fdb...32b

Finnes det ikke en annen retning, eller noe litt på siden da som du kunne jobbet med. Noe som ikke tar sånn på med en gang? Det du ønsker deg kan komme over tid også vet du, du trenger ikke gå rett i kjernen med en gang. Kanskje du kunne tatt noen andre fag/flere kurs og dermed ha mulighet til å jobbe mer på kontor eller med litt andre oppgaver?

Anonymkode: 7b152...e70

[AnonymBruker]

Dette handler ikke bare om dine personlige egenskaper, men også hvordan arbeidsplassen organiserer arbeidet, for å holde seg innen arbeidsmiljøloven. Dette er en kjent risikofaktor i yrker som ditt. 

Anonymkode: f7fa6...b15

[_popcorn_]

Ryddet for feilposting. 

_popcorn_, mod