.

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

På 1.3.2020 den 18.40, Expandable86 skrev:

Jeg er en mann, som i skrivende stund er 33 år.

Jeg føler at jeg sliter veldig med livet, og har mange vanskelige følelser. Jeg har til nå tenkt mye negativt om egen fremtid, fordi jeg føler jeg har for store utfordringer til at det kan løses.

Det startet nok allerede i ungdomstiden, trolig på videregående. Her opplevde jeg en voksende angst i forhold til det sosiale, og følte jeg ikke passet inn. Mens det på ungdomsskolen var tøft å drite seg ut og være dårlig på skolen, ble det på videregående helt motsatt. Fra å være veldig skoleflink på barneskolen, gikk jeg til helt middels på ungdomsskolen og helt katastrofe på videregående. Til slutt fikk jeg et vitnemål, med under 3.0 i snitt, etter å ha tatt opp fag som jeg strøk i.

Etter videregående falt jeg helt sammen. Jeg isolerte meg, turte ikke begynne på skole eller få meg jobb. Selv om det høres helt uforståelig ut for mange, ble jeg gående hele tre sammenhengende år som arbeidsledig. Fra jeg var 21 til 24. Turte ikke melde meg til nav, fordi jeg taklet ikke tanken på å måtte være i jobb og ha ansvar.

Til slutt ble det å gå ledig helt uutholdelig, og jeg søkte skole høsten 2010. Nok en gang rammet angsten og mangelen på troa om at jeg kunne klare noe, og jeg sluttet etter ca tre måneder. Jeg meldte meg ledig, og det ble etterhvert jobbkurs og så praksisplass. Her var jeg i et drøyt år, uten at det ble noe fast jobb. Så ble det nytt kurs, men det førte ikke til noen jobb, og deretter to nye år som helt ledig. Så igjen, ny praksisplass som varte i tre måneder, med null muligheter for videre jobb.

Etter noen måneder ble det ny praksisplass, og det ble en arbeidsplass hvor jeg trivdes godt. Trivselen ble så stor at jeg håpte på fast jobb her fremfor å søke andre jobber. Dette førte til at jeg ble værende her til jeg tok fagbrevet mitt. Deretter fulgte et halvt års vikariat for en som var sykemeldt, og i dag er jeg fremdeles på samme arbeidsplass som ringevikar.

Det var litt om meg og historien min. I dag føler jeg fremdeles at jeg blir straffet hardt for alle feilvalgene jeg har tatt i livet. Jeg kommer liksom aldri i gang med noe, og kommer ikke videre. Til tider har det føles helt håpløst, og det har vært ekstremt vanskelig å se mine jevnaldrende bare få alt til. Jeg har ikke taklet dette bra, og det har føltes som om andres oppturer har blitt mine nedturer.

Jeg er så lei av å føle det slik, og jeg er lei av å tenke at jeg aldri kan få noe til. At jeg ikke kan få fast jobb med min historikk, at jeg ikke kan endre ting jeg har angst for, at jeg ikke er god nok som partner, eller at jeg har sjans til å få en egen familie.

En enkelt hendelse førte til at jeg nå ønsket å ta tak i livet mitt. Gjøre handlinger som fører til endring. Derfor har jeg nå skrevet en haug med sider om hvordan jeg skal ta tak i ting fremover, både med det jobbmessige, økonomi, psykisk helse, sosial liv osv.

Her vil jeg oppdatere om hvordan prosessen går, om oppturer og om nedturer. Håper at noen vil følge dagboken min!

Du er 33. Du skal bli 85 minst. Livet har du kanskje bare begynt å kjenne på. Arbeidslivet er tøft. Alle må ta tøffe valg, ingen velger å bare seile sin egen sjø også går alt bra. Alt er kompromiss. Jobb med fagbrevet, ta mesterbrevet om det svennebrev du egentlig sikter til.

Svennebrev=rørlegger,snekker,tømrer osv

Fagbrev=frisør,blomsterdekoratør, barne og ungdomsarbeider.

Hvilken av de mente du egentlig

 

Ingen blir straffet, det var ingen som fortalte deg virkeligheten. Alle som ikke har supernettverk starter i vikariat etter vikariat etter vikariat. Du må bare stå i det, og bevis hvem du er. Hvis du gir opp, er det noen som står bak deg UTEN ringevikarmulighet og lett tar jobben din på dagen.

1. Søk relevante jobber

2. Søk jobber til der du kan tåle å flytte for en periode

3. Pøv å få jobb der du vil bo

4. Som alle andre i denne lange køen, kryss fingrene, møt opp med et smil, og håp på det beste.

 

Der er langt flere i denne båten enn du tror. Man bare snakker ikke om det. #FacebookFasade

Endret 11. mai 2020 av HunSomSaDetRettUt

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Sohl]

Hei, 

Har lest tråden din, og jeg synes du virker som en veldig sympatisk og reflektert person. Håper du ser lyset igjen snart og finner noe å gripe fatt i når det føles som om mørket sluker deg. 

Heier på deg!

[jenta96]

Hei på deg, TS 😊 jeg har også fulgt med på tråden din, og synes det er trist at du har det så vondt. Du ordlegger deg på en måte som gjør at du virker veldig empatisk og reflektert, og jeg er sikker på at alle som får deg som venn eller kjæreste er heldig! Som du sier er det jo ikke slik at man automatisk har det bra selv om man er i et forhold, men verdien av det å føle seg elsket og å ha et nettverk er enorm, så jeg forstår godt savnet. 

Er det ingen i din omgangskrets du kan prøve å bli bedre kjent med? Noen du kjenner litt fra jobb eller andre steder? Nå er det jo en del restriksjoner pga korona, men under normale omstendigheter er det en del barer osv som arrangerer Speed-friending for eksempel, kanskje det kunne vært noe for deg? Her på forumet er det også flere som leter etter en venn 😊 Håper du føler deg bedre til sinns snart. 

 

[Anonymburker]

.

 

 

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Sliten&kjørt52]

Gi noe som varer, -gi faen...

-I alle "vellykkede", -mønsterelevene, -"glansbildene... Og lignende..! De er ikke deg !

Mener det..!

Sikkert noe du er hypp på å drive med... -Gå "All inn" for det, er mitt råd.

a.

[Jegerikkeminskyld]

Har nettopp lest gjennom tråden. Hver gang du har en dårlig dag håper jeg du leser kommentarene her, om og om igjen. Du er helt tydelig reflektert, oppegående og jeg får en følelse av et godt menneske. Du har kommet så langt, jeg har tro på at du kommer mye lengre. Ting kommer kanskje ikke til å skje så fort som du ønsker og som du trenger, men når det butter imot prøv alt du klarer og litt til å fokusere på det du har fått til. Ikke nøl med å ta imot hjelp hvis den dukker opp! 

Jeg skal følge tråden, ønsker deg gode dager 🤗

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Bareine]

Hei! Kjenner igjen noe av følelsen i det du skriver, selv om min historie er helt annerledes. Vit at alt kan skje! Du er en bra person, du fortjener et bra liv. Gi deg selv tid. Research kognitiv terapi. Finn noe du kan brenne for, som gjør deg oppglødd. Lykke til! 

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[jenta96]

Du er på et mørkt sted nå TS, og det synes jeg du bør ta på alvor. Jeg leste tidligere i tråden at du ikke hadde hatt så god erfaring med psykolog, men jeg håper likevel at du vil vurdere å søke hjelp. Du kan jo også bestille en time hos fastlegen din for en prat, eller ringe/chatte med Kirkens SOS? 

Det faktum at du i det hele tatt tør å åpne deg for oss her inne, og skrive om ting som er veldig vanskelig for deg, viser jo (i mine øyne) at du fremdeles har et håp om at folk kan interesse seg for det du har å si. Det viser at du ikke har mistet helt troa på at andre mennesker kan bry seg om deg, og kanskje til og med like deg. Den "gnisten" eller hva jeg skal kalle det, håper jeg du klarer å holde liv i, for du har fremdeles mange år igjen av livet ditt og det at du har hatt det tøft frem til nå trenger absolutt ikke bety at du aldri kan få det bra og oppnå de tingene du ønsker deg  

[Jegerikkeminskyld]

Jeg skulle ønske jeg eller noen andre kunne si noe som fikk deg opp og ut av det mørke stedet du er på nå. Det er så vanskelig å finne de riktige ordene. 

[Anonymburker]

.

 

 

 

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86