.

[trin3]

God jul og godt nyttår! :) Håper du får en fin juletid. 

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[LeonoraI]

God jul og godt nyttår, ja Håper det går fint med deg!

[Gjest Bruker78]

Hei mann! JEG heier❤️ 

[Anonymburker]

.

 

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[nadiine]

 

 

.

Endret 4. april 2021 av nadiine

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Gjest SVK]

33 minutter siden, Expandable86 said:

I dag kunne jeg fort ha gått på en skikkelig smell. Uten å si konkret hva det var, handlet det om at jeg fikk en påminnelse om hvor langt bak jeg ligger i livet. En slik situasjon som nesten alltid blir en trigger for de vanskeligste tankene jeg har, og som kan ødelegge en hel kveld eller flere dager. I dag klarte jeg å avfeie tankene ganske fort, men jeg måtte kjempe hardt for å ikke la det bli overveldende. Og det klarte jeg. Om jeg bare hadde en god dag, eller om det begynner å gå riktig vei, er vanskelig å si.

 

Så bra at du taklet situasjonen så godt!

Synes du er kjempeflink! 

33 minutter siden, Expandable86 said:

Det er bare to uker, men jeg føler det har hjulpet litt. Skal kanskje ikke være så naiv og tro at det skal fikse alt, men det er jo unektelig en logikk og sannhet i det at underbevisstheten styrer oss ganske mye. 

 

Tror ikke du er naiv, jeg tror du har helt rett. Synes også det er kjempebra at du legger merke til det når ting blir litt bedre. Jeg tenker det er en viktig del av å få få det bedre. Da ser man jo at man er på rett vei og det nytter å følge prosessen. Lettere å følge prosessen når man ser den gjør livet bedre. Og får man det litt bedre på 2 uker så klarer man kanskje å få det mye bedre når det har gått enda flere uker. 

Jeg synes du er kjempeflink!

 

Endret 14. januar 2021 av SVK

[Kawa]

Uten å ha lest alt du har skrevet, så vil jeg si at jeg syns du er kjempeflink! Bare det å innse at man må endre adferden/handlingsmønsteret sitt, er det langt ifra alle som klarer. Bare fortsett å stå på, så blir det gradvis bedre. Søk gjerne hjelp, dersom du har behov for det. 
Masse lykke til 🤗

[Gjest Bruker78]

Livet er opp og ned. Det er viktig å vektlegge oppturen ☺️👍 Ellers blir det trist. Stå på! 

[Anonymburker]

.

 

 

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

 

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Tingelita]

Kjære deg! 

 

Nå har jeg brukt en times tid på å lese gjennom hele tråden din, og føler for å komme med noen tanker fra en på utsiden: 

* Mange får barn og stifter familie først når de er 40 og vel så det, pleaaaase ikke stress med det 🙂 Både jeg og flere venninner er vokst opp med foreldre som fikk barn først etter fylte 40, og det har da vært null problem.

* Du jobber og står på! Creds! 💪 

* Så vidt jeg vet er de fleste opptatt av å finne et godt menneske de kan bli forelsket i når de leter etter partner. Om man har fast jobb eller ikke er ikke avgjørende! Selv er jeg en relativt oppegående dame med universitetsutdanning og fast jobb, og jeg har nettopp blitt sammen med en som "ikke har livet på stell" i det hele tatt, ikke jobber han heller, men jeg er veldig forelska og vil bare være med ham ^^ 

* Koronatiden legger voldsomme begrensninger på oss når det gjelder det meste... Hold ut, stay in there! 

* Ja vel, så må du i verste fall leie i 10 år til. Hvem bryr seg? I mange andre land er det fullstendig normalt å leie lenge, for ikke å si hele livet, det er spesielt i Norge hvor opptatt vi er av å måtte eie bolig selv. Det viktigste er vel at man trives der man bor? Apropos det, forresten, så går jeg kanskje i litt motsatt retning av hva flere andre sier, for jeg ville heller brukt mer penger på å leie og bo et sted jeg har det bra, enn å bo et sted man får klaus og angst og alt mulig av. Trivsel der man bor er så viktig! 

* Til slutt: Du virker som en veldig reflektert og nydelig fyr, det kommer til å gå bra for deg.

 

Du skriver for øvrig veldig godt, har du tenkt på om du kan gjøre noe innenfor skriving? 

Endret 25. januar 2021 av Tingelita

[Gjest Kaida]

Å få noen tilbakefall og nedturer er ikke til å unngå for noen, tror jeg. Det betyr ikke at du ikke er "flink" nok, men sånn er bare livet.

Håper du snart får komme inn til samtaler, så får du bedre verktøy til å takle nedturene når de kommer. Er så vondt å se på at du sloss alene i oppoverbakke! Du er jo supermotivert og har klare, detaljerte planer for hva du ønsker å oppnå, man kommer vel knapt nærmere drømmepasienten enn det.

Og du skal være himla stolt av deg selv som har holdt deg unna alkohol, det håper jeg du er!

[Gjest loveli]

Expandable86 skrev (1 time siden):

Snart en måned inn i det nye året, og like lenge med min nye innstilling og nye rutiner. Det har gått bra, stort sett, men med et tilbakeslag i går og som har vart helt frem til i dag og pågår i skrivende stund.

Jeg vet det går over, og jeg har ikke "gitt meg hen" til tungsinnet på samme måte jeg har pleid tidligere. Kan vel ikke forvente at de tunge dagene skal forsvinne helt. Alle har jo tunge dager, men takler dem forskjellig. Jeg må lære meg å takle dem bedre.

Det er dog enklere å takle en tung dag om man har noen å komme hjem til; en partner og/eller barn, kontra det å alltid måtte komme hjem til tomt hus og takle alt på egenhånd.

Det virker ikke som om jeg helt klarer å gi slipp på exit-tankene (ja, de mørkeste tankene man har). De ligger liksom der i bakgrunnen og ulmer, uansett humør. Plutselig dukker de opp og forsvinner like fort, noen ganger blir dem altoppslukende og tar opp all plass, som i kveld.

Lurer på hva som rent fysisk skjer i hjernen min når disse tankene dukker opp.. Hvorfor blir det helt mørkt noen dager, mens andre dager er alt bra? At jeg noen dager takler alt fint, mens andre dager kan en bagatell utløse et dypt mørke?

Avholdenhet fra alkohol, et sunnere kosthold og forsøk på å programmere underbevisstheten fikser tydeligvis ikke biffen alene. Selv om det enda er early days.

 

Vet ikke hva jeg skal si.., har lest det siste innlegget ditt (ikke hele dagboken) og... ja... jeg synes det er få ting som hjelper når jeg er så langt nede, jeg må liksom bare vente til det går over. Å prøve å tvinge de vekk gjør bare at jeg føler meg dritt fordi jeg ikke klarer det.

Alle er forskjellige, kanskje det eneste som hjelper for deg er når folk kommer med solskinn og flotte ordtak, isåfall beklager jeg. Men ja.., uansett... Ikke gjør tankene om exit til virkelighet! 

Og de mørke tankene.., bare la de være der og prøv å hold deg til det du skal gjøre. Det er ikke lett, men gjør man det man skal så går i det minste tiden og det er kortere tid til man føler seg lysere igjen. Kanskje du kan lage noe sunn mat? Kanskje du kan gå en tur med podcast på øret? Eller bare legge deg hvis du er trøtt? Eller prøve å lære en bisarr ting via nettet?

Det er kjedelig å vente til ting blir bedre, men som du sier så kan følelsen gå bort like fort som den kom. Ikke gjør noe med exittankene hvertfall!! Om en stund vil det ikke føles sånn, og det vet du!  Hold ut!!

[Anonymburker]

.

 

 

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Gjest SVK]

Synes du er superflink.