Jeg trenger gode råd

[AnonymBruker]

Sønnen min blir straks tenåring og i løpet av det siste året har han forsvunnet mer og mer for meg. Han har alltid vært en stille og rolig gutt, men har kommet til meg om det har vært noe. Mens faren har vært den han liker best å "henge" med.  Faren føler også at han blir skjøvet bort, så det gjelder ikke bare meg.

Han er for tiden stille, sur og blir sint for alt. Svarer kun kort når jeg spør han om noe og virker egentlig totalt uinteressert i alt annet enn seg selv.

Alt dette høres jo normalt ut for en som er i puberten, men i går sa han noe til meg som knuste hjertet mitt og jeg trenger råd for å finne tilbake til det forholdet vi har mistet.

Han sa at han føler at jeg ikke liker han lengre og at det virker som jeg ikke vil ha han der mer. Jeg spurte hvorfor det virker sånn og at det selvfølgelig ikke er meningen at han skal føle dette, for jeg er jo svært glad i han og stolt av han. Men til svar får jeg bare "vet ikke, det bare føles sånn". Prøvde å å ha en rolig samtale med han og komme frem til en løsning, men ble ikke så mye klokere. 

Hver gang jeg spør om han vil være med på noe helgene, er svaret nei.  Han henger med kompiser, gamer og har aktiviteter etter skolen, så jeg ser han jo mer og mer sjelden. Han er frisk, trives på skolen og har mange venner og sunne interesser. 

Hvordan skal jeg løse dette? Er jo grusomt om mitt eget barn føler at jeg ikke liker han. Kanskje jeg roser han for sjeldent? Kanskje jeg ikke gir han nok oppmerksomhet? Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte...

Anonymkode: 7b98d...6db

[Gjest WhisperingWind]

Bare si at du elsker han. At du alltid vil være der for han. At uansett hva han føler eller tenker så vil du alltid elske han. 

Og si at du vet hvordan det er å være tenåring og det å føle at en er forvirret og sint på verden. Og at det er forståelig. Men at uansett så er du mammaen hans og vil alltid være der for han og elske han.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det skal jeg si, og jeg sier hver dag at jeg elsker han. Og han sier det tilbake. Men tydeligvis har vi kommet inn i en ond sirkel,  hvor han tar avstand og er innesluttet - jeg blir lei og lar han være, når han kanskje egentlig trenger mer oppmerksomhet? Jeg synes det er en vanskelig alder/fase hvor jeg nesten ikke kjenner han lengre.  Men vi ikke svikte og la han gå rundt med vonde følelser som at jeg ikke liker han.

Anonymkode: 7b98d...6db

[AnonymBruker]

Er det noe som har endret seg mellom dere, iform av ting dere pleide å gjøre sammen, eller hvordan du spurte om livet hans?

Anonymkode: 6bfef...2f3