Tror jeg er redd samboeren min

[AnonymBruker]

Jeg vil ut av forholdet, men jeg tør ikke. Tror egentlig jeg er redd for samboeren min, for han blir veldig sint og bruker barnet mot meg og får meg til å føle meg usikker både på meg selv og avgjørelsene mine. Innerst inne vet han at jeg ikke greier mer, men pusher på med spørsmål om vi skal kjøpe hus og bil sammen. Jeg tør ikke si nei, så jeg bare jatter med. Jeg tør ikke engang å snakke med samboeren min om det her fordi jeg blir så nervøs. Føler jeg holder på å få angstanfall hver dag pga dette. Han aksepterer ikke at jeg vil gjøre ting på egen hånd, og jeg tør ikke engang å spørre om det er greit om jeg drar på hyttetur med venninner om noen uker. Han gjør ingenting med kompiser. Mener jeg ikke prioriterer han, men jeg greier ikke å se noe positivt i det her. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal greie å tøffe meg opp og tro mer på meg selv. Noen som har noen tips? På mange måter føler jeg han er veldig kontrollerende/psykopatisk. Føler meg skikkelig fanget. Han har tidligere sagt at han ikke kan forstå hvordan jeg skal greie å ta vare på barnet vårt ved et brudd pga min livsstil. Livsstilen min er aktiv, men han tåler ikke at jeg er mye mer aktiv enn han og at jeg tar med barnet på dette. Jeg blir så lei meg. Har mistet fullstendig trua på meg selv

Anonymkode: 94b5d...422

[AnonymBruker]

Hei, dette høres ikke bra ut. Kan du ikke kontakte familievernkontoret? Du trenger ikke ha med mannen første gang, men du kan få hjelp til å legge en plan for et godt brudd og god støtte til deg og barnet. Hvis du er redd, kan du også ta kontakt med et krisesenter. Selv om du ikke nødvendigvis trenger å flytte dit, kan de gi deg gode råd på veien! 
lykke til ❤️

Anonymkode: 06d58...06e

[Cerasus]

Oi, denne mannen har lite respekt eller omsorg for deg. Det høres ut som at han innerst inne er en usikker fyr som er redd for at du skal forlate ham, og derfor oppfører seg kontrollerende og smålig overfor deg for å redusere sannsynligheten for at du drar. Dette er i så fall ikke en mann som har motivasjon for å endre seg og oppføre seg støttende overfor deg - for gud forby om du får selvtillit og selvstendighet til å kunne forlate ham og finne en bedre mann enn ham. Jeg har vært i et liknende forhold tidligere, og det var vondt og vanskelig å dra, men verre om jeg hadde blitt. Forsto først noen måneder etter jeg flyttet fra ham (på dagtid, mens han var på jobb) hvor mye jeg hadde endret meg i forholdet. Jeg ble engstelig, usikker, og følte meg lite verdt. Det har endret seg igjen, jeg har funnet igjen meg selv, men det tok dessverre flere år. Hvis du kjenner deg igjen i dette, håper jeg du kan klare å gå også. - Om ikke for deg, så for barnet ditt. Mannen din er trolig ingen god påvirkning på barnet. Om han så klarer å være en god pappa, er måten han ter seg på ingen god rollemodell for barn å lære av. Ingen mennesker er uten gode egenskaper - men noen har for få av dem, eller for tungtveiende negative egenskaper, til at de er verdt å tilbringe det ene livet vi har sammen med.

Masse lykke til. Stol på magefølelsen, og dine egne vurderinger. 🙂

Endret 29. februar 2020 av Cerasus
Skrivefeil

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Cerasus said:

Oi, denne mannen har lite respekt eller omsorg for deg. Det høres ut som at han innerst inne er en usikker fyr som er redd for at du skal forlate ham, og derfor oppfører seg kontrollerende og smålig overfor deg for å redusere sannsynligheten for at du drar. Dette er i så fall ikke en mann som har motivasjon for å endre seg og oppføre seg støttende overfor deg - for gud forby om du får selvtillit og selvstendighet til å kunne forlate ham. Jeg har vært i et liknende forhold tidligere, og det var vondt og vanskelig å dra, men verre om jeg hadde blitt. Forsto først noen måneder etter jeg flyttet fra ham (på dagtid, mens han var på jobb) hvor mye jeg hadde endret meg i forholdet. Jeg ble engstelig, usikker, og følte meg lite verdt. Det har endrer seg igjen, men tatt flere år. Jeg håper du kan klare å gå også, om ikke for deg, så for barnet ditt. Mannen din er trolig ingen god påvirkning på barnet. Om han så klarer å være en god pappa, er måten han ter seg på ingen god rollemodell for barn å lære av. Ingen mennesker er uten gode egenskaper - men noen har for få av dem, eller for tungtveiende negative egenskaper, til at de er verdt å tilbringe det ene livet vi har sammen med.

Masse lykke til. Stol på magefølelsen, og dine egne vurderinger. 🙂

Jeg har endret meg og de rundt meg ser det. Han selv klager på at jeg har forandret meg, men vil ikke forstå at det er pga han. Jeg er nervøs, engstelig, tør ikke si meningen min og tror på alt han sier. Han er også veldig kvass i måten han prater på til meg, og jeg takler det veldig dårlig for tiden. Tror han er såpass ekkel fordi jeg tror han kommer til å ha utfordringer meg å ta seg av barnet alene. Jeg gjør veldig mye av det i forholdet, og han har tross alt aldri stått opp om natta da barnet var spedbarn, og hjalp lite til da. Det var tross alt en mors jobb...

Anonymkode: 94b5d...422

[Nymerïa]

TS, har du støtte fra folk rundt deg? Hvis han er ubehagelig nå så vil han sannsynligvis bli enda verre når du gjør det slutt. Du bør ha noen rundt deg da.

[AnonymBruker]

On 2/29/2020 at 9:09 PM, NymeriaRhoynar said:

TS, har du støtte fra folk rundt deg? Hvis han er ubehagelig nå så vil han sannsynligvis bli enda verre når du gjør det slutt. Du bør ha noen rundt deg da.

Har familie og venner som er klar over situasjonen. Han nekter å innse situasjonen og nå har han i tillegg begynt å presse meg til å bli med og kjøpe bil til over 600 000. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke har råd til dette, og han reagerer med å bli sur og negativ mot meg og fortsetter å presse meg. Mener jeg ikke tenker logisk og prioriterer feil siden jeg ikke kan ta meg råd til å kjøpe bil. Er liksom ikke noe alternativ å kjøpe noe billigere. Det er kun hans egen lykke som skal frem. Bare i slike situasjoner merker jeg hvor redd jeg blir og jeg føler han håner meg og nekter å akseptere at jeg sier nei. Det gjør meg også redd for hvordan han kommer til å takle et brudd, og jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem for han. Han kommer til å gjøre det skikkelig ubehagelig for meg. Noen ganger lurer jeg på om han har psykopatiske/narsissistiske trekk.

Anonymkode: 94b5d...422

[Mallard]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har familie og venner som er klar over situasjonen. Han nekter å innse situasjonen og nå har han i tillegg begynt å presse meg til å bli med og kjøpe bil til over 600 000. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke har råd til dette, og han reagerer med å bli sur og negativ mot meg og fortsetter å presse meg. Mener jeg ikke tenker logisk og prioriterer feil siden jeg ikke kan ta meg råd til å kjøpe bil. Er liksom ikke noe alternativ å kjøpe noe billigere. Det er kun hans egen lykke som skal frem. Bare i slike situasjoner merker jeg hvor redd jeg blir og jeg føler han håner meg og nekter å akseptere at jeg sier nei. Det gjør meg også redd for hvordan han kommer til å takle et brudd, og jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem for han. Han kommer til å gjøre det skikkelig ubehagelig for meg. Noen ganger lurer jeg på om han har psykopatiske/narsissistiske trekk.

Anonymkode: 94b5d...422

Vær så snill, ta med deg barnet ditt og flytt ut når han er på jobb. Bo hos familie eller gode venner som du stoler på vil deg vel. 

Ingen skal måtte behøve å være redde for partneren sin, eller i sitt eget hjem.

 

[AnonymBruker]

Kan du lese på dette forumet og kjenne deg i igjen i noen av historiene?

Ikke alle er like, og ikke alle er alkoholikere/rusmisbrukere/notorisk utro/voldelige -men de kan like fullt være fulle av giftige trekk.

https://www.reddit.com/r/NarcissisticAbuse/

Epitel.no er også noen her i Norge det er mulig å ta kontakt med

Anonymkode: bde80...23a

[Gjest Dævendøtte]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har familie og venner som er klar over situasjonen. Han nekter å innse situasjonen og nå har han i tillegg begynt å presse meg til å bli med og kjøpe bil til over 600 000. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke har råd til dette, og han reagerer med å bli sur og negativ mot meg og fortsetter å presse meg. Mener jeg ikke tenker logisk og prioriterer feil siden jeg ikke kan ta meg råd til å kjøpe bil. Er liksom ikke noe alternativ å kjøpe noe billigere. Det er kun hans egen lykke som skal frem. Bare i slike situasjoner merker jeg hvor redd jeg blir og jeg føler han håner meg og nekter å akseptere at jeg sier nei. Det gjør meg også redd for hvordan han kommer til å takle et brudd, og jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem for han. Han kommer til å gjøre det skikkelig ubehagelig for meg. Noen ganger lurer jeg på om han har psykopatiske/narsissistiske trekk.

Anonymkode: 94b5d...422

Hvis du fortsetter i et forhold med han videre, så kommer til til å ende opp som et gjeldsoffer også, i tillegg til at han har full kontroll over deg på alle andre måter. Så du må gå nå!

Ikke nevn hyttetur med venninner, det du må gjøre, er å komme deg vekk FØR han klikker helt. Dere kommer til å måtte samarbeide om ungen deres, derfor er det best at du prøver å gå så stille som mulig. 

Ta igjen med samme mynt, gjør deg sterkere enn det du føler du er og bli som ham! Ikke la noen andre ta kontrollen over livet ditt! Har du en pappa eller bror som kan backe deg opp? Noen supertøffe kompiser som kan stå bak deg og være der for deg? 

Uansett må du ta et valg, hvis du ikke går fra ham nå, så ender du opp i "fangenskapet" hans og det blir verre og verre for deg å komme ut av dette. Vær sterk!! ikke bare for deg, men for ungen din også ❤️ 

[AnonymBruker]

Du kan ikke få ham til å være enig i et brudd. Ingen ting du gjør eller sier er årsaken til at han vil ta det dårlig. Han vil ta det dårlig uansett. Forbered deg på det, og forbered deg og bare gjør det, uten den "store praten". Han kommer ikke "til å innse det". Snakk med noen i familien eller en venn som du stoler på, og planlegg å flytte fra ham med vedkommende. Ikke si noe til typen din før du gjør det, og snakk med ham på familievernkontoret etterpå. Ring krisesenteret og få noen gode råd.

Anonymkode: ccb4a...37c

[Kvinneguideren]

https://www.nrk.no/livsstil/sann-kommer-du-ut-av-et-turbulent-forhold-1.14737229
 

[AnonymBruker]

On 3/3/2020 at 11:31 AM, AnonymBruker said:

Kan du lese på dette forumet og kjenne deg i igjen i noen av historiene?

Ikke alle er like, og ikke alle er alkoholikere/rusmisbrukere/notorisk utro/voldelige -men de kan like fullt være fulle av giftige trekk.

https://www.reddit.com/r/NarcissisticAbuse/

Epitel.no er også noen her i Norge det er mulig å ta kontakt med

Anonymkode: bde80...23a

Huff, det er som om å lese om mitt eget liv. Det er skremmende. Nå tør jeg ikke å prate med han om at jeg vil ut heller, for jeg er så redd for reaksjonen hans

Anonymkode: 94b5d...422

[AnonymBruker]

On 3/3/2020 at 11:39 AM, Dævendøtte said:

Hvis du fortsetter i et forhold med han videre, så kommer til til å ende opp som et gjeldsoffer også, i tillegg til at han har full kontroll over deg på alle andre måter. Så du må gå nå!

Ikke nevn hyttetur med venninner, det du må gjøre, er å komme deg vekk FØR han klikker helt. Dere kommer til å måtte samarbeide om ungen deres, derfor er det best at du prøver å gå så stille som mulig. 

Ta igjen med samme mynt, gjør deg sterkere enn det du føler du er og bli som ham! Ikke la noen andre ta kontrollen over livet ditt! Har du en pappa eller bror som kan backe deg opp? Noen supertøffe kompiser som kan stå bak deg og være der for deg? 

Uansett må du ta et valg, hvis du ikke går fra ham nå, så ender du opp i "fangenskapet" hans og det blir verre og verre for deg å komme ut av dette. Vær sterk!! ikke bare for deg, men for ungen din også ❤️ 

Han har faktisk greid å få fullstendig kontroll over meg. Verste av alt oppi det her er at jeg føler jeg ikke har "rett" til å ta med meg barnet og dra, fordi jeg tenker på hvordan han kommer til å ta det. I stedet for å tenke på meg selv og barnet. Det er så ille..

Anonymkode: 94b5d...422

[mia90]

Politiet!!!! Ingen tvil. Ring de og spør om hvordan de kan bistå deg med å komme bort. Om det ikke blir akkurat de så vet de hvem, og i tilfelle det skal bli noe problemer er de informert helt fra starten av. Jeg er forresten en sånn som har som moral å aldri ringe politiet, men i sånne situasjoner som dette synes jeg man må det. Barnets sikkerhet kommer før all (u)moral og etikk.. 

[Gjest Dævendøtte]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har faktisk greid å få fullstendig kontroll over meg. Verste av alt oppi det her er at jeg føler jeg ikke har "rett" til å ta med meg barnet og dra, fordi jeg tenker på hvordan han kommer til å ta det. I stedet for å tenke på meg selv og barnet. Det er så ille..

Anonymkode: 94b5d...422

Da må du ta tilbake kontrollen. Skaff deg hjelp og kom deg vekk! 

Alternativet er å bli og da vet du hva som skjer. Så det er bare å ringe noen i dag! 

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Huff, det er som om å lese om mitt eget liv. Det er skremmende. Nå tør jeg ikke å prate med han om at jeg vil ut heller, for jeg er så redd for reaksjonen hans

Anonymkode: 94b5d...422

Ok, så du kjente deg igjen altså.. Føler med deg, har stått i dette selv..

Ta kontakt med krisesenter (på dagtid f.eks, for vanlig uforpliktende samtale) og/eller epitel som driver med hjelpesamtaler, vær så snill!

Ikke end opp som meg, som nå har opplevd flere slike forhold, og som må kjempe meg tilbake til livet fra et bunn-nivå.

 

Ekstra-tips..:

Jeg har ikke forsøkt å ta kontakt med henne enda, men jeg har også funnet en flott dame som jeg tror kan bli en verdifull person for nordmenn i forhold til samtaleterapi om både angst og narsissisme uten å måtte vente på de offisielle hjelpetiltakene, gratis første samtale, men hun er jo også privat så en må betale etterpå. Greit å lese uansett https://hjertesamtaler.blogspot.com/2016/06/narsissisme.html

Anonymkode: bde80...23a

[Gjest Made4u]

Gå og snakk med Politiet og forklare dem situasjonen, må vært hjelp å få i en situasjon som din, du kan ikke jatte med og grave deg dypere ned i dritten i alle fall... På tide å stå opp for deg selv nå kanskje?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Made4u said:

Gå og snakk med Politiet og forklare dem situasjonen, må vært hjelp å få i en situasjon som din, du kan ikke jatte med og grave deg dypere ned i dritten i alle fall... På tide å stå opp for deg selv nå kanskje?

Politiet erdesverre ikke nødvendigvis den beste hjelpen, de vil med en gang spørre om anmeldelse. De kan absolutt være til hjelp om en har behov for å bli reddet ut av en situasjon som er fysisk voldelig, men de vil desverre ikke være til stor hjelp om det er "mangel" på fysisk vold.. De er ikke riktig ressurs i denne situasjonen. Spesielt i større byer vil de gjerne be deg om å ta kontakt med krisesenter med en gang. (jeg har stått i samme situasjon, har vært igjennom de aller fleste innstanser)

 

Glemte å legge ved denne linken TS:

https://dinutvei.no/utsatt/hjelpetilbud-til-utsatte

Anonymkode: bde80...23a