Er jeg ond?

[AnonymBruker]

Jeg skal forklare dette så kort som mulig og gå rett på sak. Jeg elsker å leke med menn sine følelser. Når jeg har klart å såre dem føler jeg en indre glede. Jeg bruker dem og kaster dem. Jeg vet det høres stygt ut, men det er faktisk det jeg gjør. Jeg har beygynt å gå til psykolog og hun sa til meg at jeg må skrive ned mine følelser/tanker, så da kom jeg heller på dette forumet, hvor dere kan gi meg deres meninger 🙂 Jeg vet innerst inne noe er galt med meg. Jeg prøver å endre meg, men det virker som jeg dras mot det onde. Jeg er nå 24 år og har enda ikke giftet meg. Det er vel ikke så rart at jeg ikke finner den store kjærligheten når jeg dumper dem og dreper kjærligheten. Jeg har mange rundt meg men føler meg alltid ensom, den lykken jeg viser er falsk. Og føler at jeg er avhengig av sex også. Jeg er ikke lykkelig. Jeg prøver så godt jeg kan å være hyggelig, men min frekke og onde side dukker opp. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, vil ha deres mening rundt problemene mine, siden jeg vet mange av dere har mye livsserfaring 🙂  Og hvordan kan jeg bli en bedre person? 

Anonymkode: 5c77d...dfa

[AnonymBruker]

En dag møter du på feil mann...

Anonymkode: 7d1e1...64c

[Sjokoladefruen]

"Jeg er nå 24 år og har enda ikke giftet meg" Er ikke son veldig rart å ikke være gift på denne alderen, altså🤔

[AnonymBruker]

Start med å skjerp deg, og slutt å fore egoet ditt med tilfredsstillelse av andres motgang fordi du selv sliter med noe og må føle deg bedre. 

Anonymkode: ad9f3...569

[Hr. Aktiv]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En dag møter du på feil mann...

Anonymkode: 7d1e1...64c

Ja, men det er jo stakkars henne. Det er jo så synd på henne når hun har blitt banket gul og blå. 

Hadde bare mobben visst sannheten.........

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen fra tidligere. Er nesten 30 år nå og rimelig avbalansert. Men tidligere så kunne jeg bare stenge av følelser som samvittighet osv. Brukte alle rundt meg for penger eller tjenester, oppmerksomhet eller hva det nå skulle være. Jeg bare faket å være hyggelig og at jeg brydde meg. Var veeldig selvopptatt.

Ironisk nok så tror jeg noe av det som hjalp (i tillegg til modenhet) var at de rundt meg alltid sa hvor godt det var å være rundt meg, at de viste tillit til meg osv. Dette gjorde meg i mange år sint. Jeg ønsker ikke tillit eller ansvar. Men etterhvert ble jeg den personen de så.. 

Nå bryr jeg meg på ordentlig og får oppriktig dårlig samvittighet om jeg har gjort noe som har påført andre noe vondt. Uansett om det ikke var med mening. Jeg husker enda første gangen jeg kjente på dårlig samvittighet, jeg ble kjempeglad og tenkte at takk Gud, jeg ER et ekte menneske jeg også! 🙈 var redd jeg var en psykopat.

Må slenge med til slutt at jeg hadde en traumatisk barndom og ruset bort puberteten min, så var ikke helt i balanse i slutten av tenårene. Har gått til flere forskjellige behandlere osv. Aner ikke hva som er bakgrunnen for at du oppfører deg som du gjør ts,  men når du først begynner å oppføre deg bedre og bedre så blir det vanskelig å gå tilbake og være "slem" igjen iallefall

Bare det at du reflekterer over handlingene dine og undrer deg over hvorfor du gjør som du gjør, og ikke minst at du har oppsøkt hjelp, sier jo helt tydelig noe om at du er fullt i stand til å utvikle deg masse og komme deg ut av denne tankegangen og adferden du holder på med nå  masse lykke til.

Anonymkode: 63c8d...b35

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg litt igjen fra tidligere. Er nesten 30 år nå og rimelig avbalansert. Men tidligere så kunne jeg bare stenge av følelser som samvittighet osv. Brukte alle rundt meg for penger eller tjenester, oppmerksomhet eller hva det nå skulle være. Jeg bare faket å være hyggelig og at jeg brydde meg. Var veeldig selvopptatt.

Ironisk nok så tror jeg noe av det som hjalp (i tillegg til modenhet) var at de rundt meg alltid sa hvor godt det var å være rundt meg, at de viste tillit til meg osv. Dette gjorde meg i mange år sint. Jeg ønsker ikke tillit eller ansvar. Men etterhvert ble jeg den personen de så.. 

Nå bryr jeg meg på ordentlig og får oppriktig dårlig samvittighet om jeg har gjort noe som har påført andre noe vondt. Uansett om det ikke var med mening. Jeg husker enda første gangen jeg kjente på dårlig samvittighet, jeg ble kjempeglad og tenkte at takk Gud, jeg ER et ekte menneske jeg også! 🙈 var redd jeg var en psykopat.

Må slenge med til slutt at jeg hadde en traumatisk barndom og ruset bort puberteten min, så var ikke helt i balanse i slutten av tenårene. Har gått til flere forskjellige behandlere osv. Aner ikke hva som er bakgrunnen for at du oppfører deg som du gjør ts,  men når du først begynner å oppføre deg bedre og bedre så blir det vanskelig å gå tilbake og være "slem" igjen iallefall

Bare det at du reflekterer over handlingene dine og undrer deg over hvorfor du gjør som du gjør, og ikke minst at du har oppsøkt hjelp, sier jo helt tydelig noe om at du er fullt i stand til å utvikle deg masse og komme deg ut av denne tankegangen og adferden du holder på med nå  masse lykke til.

Anonymkode: 63c8d...b35

Alle har hatt en vanskelig barndom snowflake. Get real.

Anonymkode: 72b1f...0cf