Stemor vil gå, far tviholder

[AnonymBruker]

Jeg bor med en mann som har to barn fra før. De er i barneskolen begge to, og jeg har ingen barn fra før. Vi har bodd sammen i 7 år nå, og det var slutt mellom min samboer og exen hans lenge før vi traff hverandre. 

Jeg har forsøkt å få til denne stemor-rollen og jeg føler jeg har prøvd alt nå. Jeg har flere ganger meklet mellom far og mor for å få til et bedre samarbeid. Jeg har hjulpet til med planleggingsdager, ferier og tannlegebesøk. Jeg stiller opp på alt av fritidsaktiviteter og skoleting. Jeg har dessverre vært med på ekstremt mange krangler mellom far og mor igjennom årene, og tidvis har mor gått ganske hard på meg og (ikke fordi jeg har gjort noe galt, men hun har tatt sinnet mot far utover meg istedet for ham). Jeg har sittet i timesvis på tlf med mor for å mekle, og jeg har flere ganger prøvd å diskutere og snakke "vår" side, men har alltid gitt meg fordi hun blir så sint. Det er utallige ting hun har gjort mot meg for å være direkte ufin, og jeg får aldri en unnskyldning eller forståelse for at det kanskje ikke var greit. 

Mor har flyttet langt bort med barna og ny mann. Vi solgte hus, sa opp jobber og flyttet etter. Jeg HATET det nye stedet, men gjorde det beste jeg kunne for å få ting til å bli bra. Nå har det bare blitt for mye. Jeg er så lei av krangler, tlfsamtaler som er helt syke, drøye sms og styr rundt barna og mor at jeg orker ikke mer. 

Jeg føler jeg har gjort så mye, og jeg føler ikke at jeg sitter igjen med noe. Jeg får ikke ha noe å si på oppdragelse, regler eller grenser.. jeg skal bare være der som en ekstra-mamma som kun skal bidra med positive ting. Er jeg uenig i noe, så må jeg bare holde munn. 

Nå har jeg i lenger tid trukket meg bort. Jeg deltar ikke på alle familie-sammenkomster eller ting "alle" gjør. Jeg blir hjemme når alle drar på hytten, og jeg jobber heller litt ekstra for å komme bort. Jeg har sagt til min samboer at jeg ikke orker mer nå, og at jeg har lyst å flytte. Jeg mener at både han og barna hadde hatt det bedre med at jeg dro min vei. 

Han er sterkt uenig og lager et helsiken nå fordi han ikke vil at jeg skal dra. Han er villig til å gjøre hva som helst, men jeg aner ikke hva han skal gjøre. Jeg tror ikke dette løser seg, og jeg går nok sikkert inn i kategorien som en stemorheks nå. Jeg bidrar rett og slett ikke på hjemmebane i det hele tatt... 

Jeg vil ut, men jeg føler meg som en bitch som har lyst å gå for de grunnene her. Noen som har vært i lignende situasjon`? 

Anonymkode: e27b2...622

[Khloe P.T]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men ut fra det du skriver forstår jeg deg godt. Tror jeg ville flyttet fra dette stedet der du ikke trives.

Med så høyt konfliktnivå mellom foreldrene spørs det om ikke den beste løsningen er at far flytter med deg (om du vil så klart) og så ha samvær basert på helger/ferier. Noen ganger må man gjøre drastiske endringer når ting er så fastlåst.

[Caeruleus]

Synes du skal gå.. Du har prøvd nok, og det høres ut som det koster deg mye! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Khloe P.T skrev:

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men ut fra det du skriver forstår jeg deg godt. Tror jeg ville flyttet fra dette stedet der du ikke trives.

Med så høyt konfliktnivå mellom foreldrene spørs det om ikke den beste løsningen er at far flytter med deg (om du vil så klart) og så ha samvær basert på helger/ferier. Noen ganger må man gjøre drastiske endringer når ting er så fastlåst.

Takk for svar  

Ja, jeg har foreslått det, men han vil ikke gå ned igjen på samvær. Han mener at barna har godt av å være like mye begge steder, så det er nok ikke et alternativ. Og ikke minst at mor ikke har så stor makt lenger.. men det sier vel sitt om konflikten. 

 

Anonymkode: e27b2...622

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke ut som en grei situasjon å være i for noen av de involverte, men du kan bare ta ansvar for deg og din trivsel. Akkurat nå så virker det jo som om du setter hele livet ditt på vent for at to voksne mennesker ikke greier å ordne opp på egen hånd, det blir for dumt. Synes du skal droppe hele opplegget og flytte dersom du ikke trives sånn som ting er nå, høres jo helt håpløst ut.

Anonymkode: 7e289...611

[AnonymBruker]

hva med å teste familieterapi da ?

Anonymkode: 0fcd6...53d