Tips når vi skal flytte sammen med dine og mine?

[AnonymBruker]

Det er ennå en stund til (et knapt år), men forsøker å være så forberedt som mulig.

Hva er deres erfaringer feks? Det er litt aldersforskjell på barna så de må involveres på forskjellige måter (fra 5 til 17 år).

Er det å starte på nytt i et nytt, felles hus bedre enn at en av oss flytter inn til den andre? Nye, felles regler for alle eller fortsette slik de er vant med?

Anonymkode: e9bf9...ce1

[AnonymBruker]

Gi opp forholdet, neste posten du har er hvor mislykka livet ditt er

Anonymkode: 91ea8...67f

[AnonymBruker]

Første råd er: IKKE gjør det! Men det er jeg redd dere ikke ønsker å lytte til, så da får neste råd være disse:

Man innfører ikke nye regler på store barn, så den som har minst barn og/eller har de strengeste reglene er den som må bøye seg og endre til slakkere regler om man skal ha håp om å unngå uenigheter med ungdom. 

Alle må få egne rom, gjerne eldste får største, og ha det som fast regel. Husk at eldste også må ha rom å komme hjem på når han/hun flytter ut for å studere videre, ellers vil h*n føle seg presset ut. 

Ikke samkjør alt samvær, om alle barna er feks. annenhver uke, så endre byttedag, slik at alle får halve uken sammen med stesøsken, og resten alene uten stesøsken. At dere får mindre barnefri bør jo gå fint når dere er to. 

Snakk om hvordan dere gjør det med summer på gaver, om de skal gis fra dere felles, eller spleises på, eller om den ene betaler til sine barn, men setter den andre på kortet osv. Bli enige om pristak eventuelt, men husk at det er vanskelig om den ene har pleid å gi dyre gaver, og så skal det forsvinne fordi det kommer ny partner. 

Anonymkode: 5ca38...374

[Gjest Vegansucks]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Første råd er: IKKE gjør det! Men det er jeg redd dere ikke ønsker å lytte til, så da får neste råd være disse:

Man innfører ikke nye regler på store barn, så den som har minst barn og/eller har de strengeste reglene er den som må bøye seg og endre til slakkere regler om man skal ha håp om å unngå uenigheter med ungdom. 

Alle må få egne rom, gjerne eldste får største, og ha det som fast regel. Husk at eldste også må ha rom å komme hjem på når han/hun flytter ut for å studere videre, ellers vil h*n føle seg presset ut. 

Ikke samkjør alt samvær, om alle barna er feks. annenhver uke, så endre byttedag, slik at alle får halve uken sammen med stesøsken, og resten alene uten stesøsken. At dere får mindre barnefri bør jo gå fint når dere er to. 

Snakk om hvordan dere gjør det med summer på gaver, om de skal gis fra dere felles, eller spleises på, eller om den ene betaler til sine barn, men setter den andre på kortet osv. Bli enige om pristak eventuelt, men husk at det er vanskelig om den ene har pleid å gi dyre gaver, og så skal det forsvinne fordi det kommer ny partner. 

Anonymkode: 5ca38...374

Uenig i at alltid største skal prioriteres hilsen familiens lillesøster

[AnonymBruker]

Hmmm.... Interessant at de første tipsene er å fraråde meg fra å gjøre det.

Jeg har inntrykk at det er mange lykkelige storfamilier der ute og tenker at vi har det som skal til for å bli det selv. Men jo, skal ta det til etterretning. Er hovedrådet å vente 15+++ år til alle er ute av redet?

ts

Anonymkode: e9bf9...ce1

[AnonymBruker]

Hvis alle unger er enig i å flytte sammen så kjør på! 

"Ny" familie nytt hus! Soverom til alle barn og vær samkjørt i hvordan husholdningen skal drives,  hva som forventes av hver enkelt i forhold til å bidra i hjemmet.  Voksne og barn. Skap en felles tradisjon, gjemensam middag eller frokost,  filmkveld eller spillekveld... Ja uansett bare det gjøres i fellesskap og er hyggelig. 

Lykke til!

Anonymkode: 69492...9d0

[AnonymBruker]

7 timer siden, Vegansucks skrev:

Uenig i at alltid største skal prioriteres hilsen familiens lillesøster

Oftest er det mannens barn som er de eldste, og oftest er det menn som er "slappest" med oppdragelse, og oftest er det stemor som kommer inn og vil ha endrede regler. Det er oppskriften på katastrofe! Så dette handler ikke om størst eller minst, men å begrense skadene. En på 17 som har levd alene med far i mange, mange år, kan ikke plutselig miste stort rom, frihet og egne avtaler med far, fordi far plutselig skal bo med en ny partner som har småbarn, det sier seg selv. 

Anonymkode: 5ca38...374

[AnonymBruker]

Stakkars unger. Må oppleve at hjemmet endres så radikalt, plutselig kommer det en gjeng stesøsken og alle rutiner blir snudd på, nye regler innføres, mye mer støy og stress hos de voksne, man blir plutselig fremmed i eget hjem. 

Bare fordi at de voksne på død og liv MÅ bo sammen, heller enn å sette ungenes rett til ro og stabilitet først.

Anonymkode: 7a01a...119

[AnonymBruker]

Ha absolutt alt avklart når det gjelder økonomi før dere flytter sammen. Anbefaler ny bolig. Jeg flyttet inn til han og det ble alltid bare hans hus. Ryddet litt plass til meg og ungene, men vi startet aldri på bunn med å innrede og ta opp plass. Siden jeg ikke valgte og kjøpe meg inn så var jeg heller ikke interessert i å bruke penger på oppussing annet enn på barnerommene. 

Hadde heldigvis ikke solgt egen bolig så flyttet tilbake etter 2 år. Ikke selv boligen du ev. eier. Vent og se hvordan det fungerer.

Anonymkode: c02e6...438

[AnonymBruker]

Snakk sammen om hva det innebærer at dere nå skal bli en familie. Hva slags rolle skal dere ha ovenfor hverandres barn?

Jeg tror den eneste måten å gjøre dette på er at dere anser alle barna som deres egne, og at dere anser dere som én stor familie. Jeg tror også det er noe av det vanskeligste man kan gjøre. Hvis dere ikke er innstilt på å se på dere som en enhet der alle har ansvar og alle er inkludert må dere la være å flytte sammen. 

Anonymkode: cbae5...6e7