Samboere med felles økonomi?

[AnonymBruker]

Vi har ikke felles økonomi, ingen felles kontoer og sånt. Men vi deler selvfølgelig på alle utgifter. Han tjener litt mer enn meg, så han betaler litt flere regninger. Jeg kjøper nok litt mer mat og sånt enn han. Han fyller bensin. Uansett så jevner det seg ut, vi fører ikke regnskap. Ingen av oss sitter igjen med så mye før lønn uansett, begge sparer litt, ingen av oss sløser. Det viktigste er at vi har tak over hodet, har mat på bordet, regninger betalt, og at begge synes det er en grei løsning. 

Anonymkode: e4541...a6f

[kissi]

Vi har to felles kontoer. Den ene er til husleie, lån og forsikring. Vi har utleie, så husleien kommer inn dit, og huslån og forsikring trekkes fra den. Den andre kontoen er til andre utgifter, som mat o.l. Vi betaler inn like mye til hver vår konto, mer av og til hvis vi ser at det er behov for det. Utenom det styrer vi våre egne penger selv. 

[AnonymBruker]

Samboere, kjærester i 12 år, bodd sammen i 7 år, ingen barn.

Vi har en slags delvis felles økonomi. Begge får lønn inn på egne brukskontoer. Jeg tjener ca. 40% av vår totale inntekt, mens han tjener 60%. Vi har felles matkonto, felles regningskonto og felles sparekonto. Til disse kontoene innbetaler vi i en fordeling på 40/60, altså ut ifra inntekten vår. Så ettersom han tjener mer, så betaler han også noe mer. Vår livsstil er også tilpasset en mellomting mellom våre inntekter. Skulle vi betalt 50/50 så burde både bolig, matbudsjett, ferie og liknende vært tilpasset min inntekt. Det hadde vært greit for meg. Men ettersom vi er enige om å heller ta utgangspunkt i hva vi samlet har råd til, så skjer også betalingen etter evne. 

Det som står igjen på egen lønnskonto etter at fellesutgifter er betalt, er våre egne lommepenger som vi bruker til hva vi vil. Hvis den ene vil shoppe bort sine lommepenger, mens den andre vil kjøpe aksjer, så er det helt i orden. Vi blander oss ikke bort i hva den andre bruker sine penger på.

Opplever dette som en veldig fin ordning, der vi er sammen om det som er felles, samtidig som vi har frihet til å bruke resten slik vi vil.

Anonymkode: 1c166...365

[AnonymBruker]

Vi har hatt felles økonomi siden vi traff hverandre som studenter for veldig mange år siden. I snitt har vi nok tjent ganske likt disse årene. Men på grunn av ny diverse etterutdanninger, utvekslingsopphold med mer har det til tider vært store skjevheter, begge veier. 

Jeg tror en viktig forutsetning er at begge alltid har hatt et veldig fornuftig forhold til penger, ingen sløser, og vi er enige i hva det er verdt å bruke penger på. Vi har også alltid hatt nok, økonomi har aldri vært et problem, ellers trur jeg man lett havner i krangler. 

 

Anonymkode: 4bb8a...041

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har hatt felles økonomi siden vi traff hverandre som studenter for veldig mange år siden. I snitt har vi nok tjent ganske likt disse årene. Men på grunn av ny diverse etterutdanninger, utvekslingsopphold med mer har det til tider vært store skjevheter, begge veier. 

Jeg tror en viktig forutsetning er at begge alltid har hatt et veldig fornuftig forhold til penger, ingen sløser, og vi er enige i hva det er verdt å bruke penger på. Vi har også alltid hatt nok, økonomi har aldri vært et problem, ellers trur jeg man lett havner i krangler. 

 

Anonymkode: 4bb8a...041

Akkurat det samme her, bortsett fra siste setning. Vi har for det meste hatt lite, men det trenger ikke å bli krangler av den grunn. Vi har begge vært klar over at vi kun har hatt penger til det mest nødvendige (og vært enige om hva det har vært), og deretter var det jo ingen penger igjen å krangle om.

Anonymkode: cca1f...296

[AnonymBruker]

Har hadd felles lønnskonto ...  du/dere er herved advart. 

Jeg tjente mest og vi hadde felles hus, men ulik anndel av lån. Det var ett par tillfeller der han hadde ett kontrollbehov, der  han førte alle pengene på felleskonto over til seg selv. Jeg skulle få tilbake pengene når jeg oppførte meg.... 

Det å miste kontrollen på egen økonomi er ganske så sårt. Jeg kom meg ut av hele forholdet etter 4 år. Mye av grunnen til at jeg ble så lenge, var for å få med meg ganske mange hundretusen ut av forholdet igjen, 

Jeg tjente foresten mest, og jeg skal aldri i mitt liv være så dum igjen

Anonymkode: b8d8a...a7a

[Ella_xx]

Vi har hatt fellesøkonomi så lenge jeg kan huske, både før og etter ekteskap. Vi har en konto med to visa kort, og ved hver lønning overfører vi en prosent av lønningen vår til denne kontoen (altså, den som tjener mer, betaler mer). Alle fellesutgifter, huslån, til barna, ferier, mat og regninger går fra denne kontoen. 
 

På den måten har vi både fellesøkonomi og egen økonomi. Det gjør at jeg ikke trenger å få dårlig samvittighet hvis jeg går ut og kjøper noe dyrt for mine egne penger, enten det er til meg selv eller en gave til noen   Og min mann, som elsker å leke seg på aksjemarkedet, kan rote bort så mye penger han vil på det så lenge han ikke bruker fellespengene. Sparer oss for masse krangling. 

[Gjest Dævendøtte]

Vært sammen i ti år og har felles økonomi. Dvs, jeg står for mesteparten av utgiftene, siden jeg tjener mye mer enn ham.

Skal vi klare å leve det livet jeg ønsker, så må jeg bidra mest også. Han har to barn annenhver uke, så jeg følte litt på at jeg betalte mye i forhold til at jeg bare er ett menneske i huset, spesielt i starten. Nå tenker jeg ikke på det lengre.

Gjør også alt husarbeidet, fordi jeg liker å ha kontroll der og fordi jeg jobber mye mindre enn ham. Er hjemme tre, fire timer før han, og da orker jeg ikke sitte på ræva til han kommer hjem, da gjør jeg husarbeid.

Deilig å slippe mitt og ditt  Skal riktignok legge til at jeg eier en større del av huset, om vi skulle bli skilt eller jeg død, vil jeg sitte igjen med mer, eller datteren min arve mer. 

[AnonymBruker]

Felles økonomi. Og vi eier 50 % av huset hver. Men, jeg kom inn med 300 000 i gjeld, og han med 1.5 mill i egenkapital. Jeg har ikke tjent noe de siste fem årene, mens han har hatt en vanlig sjukepleierlønn. 

Nå er jeg snart ferdig utdannet med mastergrad og sjanse til å tjene mer enn han etterhvert - dog skal det gå mange år før det eventuelt jevner seg ut. (Men det skal bli uendelig deilig å være med å bidra i hverdagen, ikke bare være en økonomisk belastning).

Om det skulle bli brudd hadde jeg gjerne vilt at det skulle bli delt slik at jeg ikke satt igjen med noe mer enn jeg skulle ha, selv om jeg kanskje fordi vi har vært sløve på det juridiske kunne fått ut endel mer (da tenker jeg på at vi betalte ned min gjeld med huslån når vi tok opp det - uten å kontraktsfeste at det var noe han skulle ha tilbake om det skulle bli brudd). 

Anonymkode: 82206...d75

[AnonymBruker]

En liten avsporing kanskje men: Jeg er så LEI av å lese i nesten alle innlegg her på KG at «han tjener dobbelt så mye som meg». Hvorfor kan ikke kvinner skjerpe seg og få seg en godt betalt jobb???

Anonymkode: 9bc7c...6c7

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En liten avsporing kanskje men: Jeg er så LEI av å lese i nesten alle innlegg her på KG at «han tjener dobbelt så mye som meg». Hvorfor kan ikke kvinner skjerpe seg og få seg en godt betalt jobb???

Anonymkode: 9bc7c...6c7

God ide. Ingen kvinner bør jobbe i det offentlige, unngå for all del sykehjem og barnehage. De bør heller ikke gå ned i stilling mens barna er små. Sykdom og uførhet er naturligvis også utelukket, og hvis jeg forstår deg riktig bør også det å være student utelukkes - da tjener man ganske så lite. 

 

Anonymkode: 9f28d...38f

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En liten avsporing kanskje men: Jeg er så LEI av å lese i nesten alle innlegg her på KG at «han tjener dobbelt så mye som meg». Hvorfor kan ikke kvinner skjerpe seg og få seg en godt betalt jobb???

Anonymkode: 9bc7c...6c7

Slapp av. Hjelper det å lese at jeg tjener cirka 7-8 ganger så mye som min mann? 

Dessuten er ikke «dobbelt så mye» så stor forskjell. Det kan for eksempel være at hun er nyutdannet bioingeniør med årslønn på 400 000 kr., mens han er landskapsarkitekt og har jobbet i 10 år med en årslønn på 780 000 kr. 
Er ikke verre enn det. Alt er like mye «ordentlige jobber». 

Anonymkode: d4a29...26f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

God ide. Ingen kvinner bør jobbe i det offentlige, unngå for all del sykehjem og barnehage. De bør heller ikke gå ned i stilling mens barna er små. Sykdom og uførhet er naturligvis også utelukket, og hvis jeg forstår deg riktig bør også det å være student utelukkes - da tjener man ganske så lite. 

 

Anonymkode: 9f28d...38f

For noe tull. Jeg jobbet deltid mens barna var små. Jeg studerte en del år, har mastergrad. Nå har jeg god lønn. Er bare så lei av å se at dette mønsteret går igjen i nesten alle innlegg. Da gjør man seg veldig avhengig av en mann.

Anonymkode: 9bc7c...6c7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slapp av. Hjelper det å lese at jeg tjener cirka 7-8 ganger så mye som min mann? 

Dessuten er ikke «dobbelt så mye» så stor forskjell. Det kan for eksempel være at hun er nyutdannet bioingeniør med årslønn på 400 000 kr., mens han er landskapsarkitekt og har jobbet i 10 år med en årslønn på 780 000 kr. 
Er ikke verre enn det. Alt er like mye «ordentlige jobber». 

Anonymkode: d4a29...26f

Brukte jeg uttrykket «ordentlige jobber»? Nei. Det er noe du har funnet på. Jeg skjønner godt at dette du nevner kan være et eksempel, det jeg snakker om er MØNSTERET. Statistikken. Hvis du er opptatt av å ha god økonomi så skaff deg en jobb med god lønn. Det er det jeg mener. Forøvrig er jeg tilhenger av å ha felles økonomi, men hvis kvinner tok mer ansvar for egen inntekt så ville det ikke vært noe stort tema i parforholdet.

Anonymkode: 9bc7c...6c7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

For noe tull. Jeg jobbet deltid mens barna var små. Jeg studerte en del år, har mastergrad. Nå har jeg god lønn. Er bare så lei av å se at dette mønsteret går igjen i nesten alle innlegg. Da gjør man seg veldig avhengig av en mann.

Anonymkode: 9bc7c...6c7

Det gjør man vel ikke nødvendigvis. Hvis jeg tjener 1 million og mannen 2 millioner, så klarer jeg meg fint uten ham også...

Anonymkode: cca1f...296

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

En liten avsporing kanskje men: Jeg er så LEI av å lese i nesten alle innlegg her på KG at «han tjener dobbelt så mye som meg». Hvorfor kan ikke kvinner skjerpe seg og få seg en godt betalt jobb???

Anonymkode: 9bc7c...6c7

Er det ikke sånn at menn generelt tjener mer penger enn kvinner, selvom de har samme type jobb? Dessuten har jeg for meg at kvinner ofte tar de mindre «glamorøse» jobbene som tjener litt mindre, men ofte er de viktigste jobbene vi har i samfunnet.

Selv er jeg utdannet ingeniør, og samboeren min driver å tar fagbrev for å bli snekker. Jeg har tjent ganske mye mer penger enn han i mange år nå, hvis det var mere sånt du ville høre?.. 

Anonymkode: 10075...182

[AnonymBruker]

På 27.2.2020 den 20.28, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg og min samboer er inne på tanken om å få felles økonomi. Hvor vanlig er dette når man ikke er gift? Vi eier hus sammen. Vi betaler like mye på lån, men han betaler de andre utgiftene vi har felles.

Jeg jobber 70% (i perioder 100%) og han jobber 100%. Han tjener over dobbelt så mye som meg og det er her jeg tenker "utfordringen" kommer. Jeg tjener ca. 200.000-230.000 kr i året før skatt og han har ca. 450.000 kr. Til gjengjeld gjør jeg mer husarbeid enn han, og de dagene jeg har fri kommer han alltid hjem til strøkent hus og middagen på bordet. Likevel føler jeg at det blir en urettferdighet her. Jeg jobber som ufaglært og venter på å kunne gå opp til fagprøve, men det kan ta en del år. Når jeg forhåpentligvis får fagbrev vil det likevel være stor forskjell på hvor mye vi tjener.

Hvordan er økonomien hos dere? Hva slags "system" har dere?

Anonymkode: 37f09...24e

Skriv samboerkontrakt først. Var også obs på at ved felles økonomi, små må også dere eie like mye av boligen. Den dagen dere skal selge, så må du unngå å ende opp i den såkalte kvinnefella, der mannen stikker av med salget, og kvinnen sitter igjen med null.

Det handler om å sikre seg. Når det er gjort, synes jeg folk må få gjøre opp selv hvordan de løser økonomien.

Anonymkode: cc2b3...8c2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke sånn at menn generelt tjener mer penger enn kvinner, selvom de har samme type jobb?

Nei, ikke nå lenger. Det kan godt hende det er noen små forskjeller, men i stor grad tjener en mann og en kvinne det samme om de har samme utdanning, samme ansvar, samme ansiennitet og samme stilling. I Norge har vi i praksis oppnådd likt arbeid = lik lønn. Den utfordringen som gjenstår er at det fortsatt er kvinnen som tar ut lengst svangerskapspermisjon, og på noen arbeidsplasser kan dette selvsagt ha en effekt når hun er borte 1 år fra jobben. Men som sagt, i veldig stor grad tjener en mannlig ingenør og en kvinnelig ingeniør det samme hos samme arbeidsgiver om de har samme kompetanse og stilling. På samme måte som en mannlig sykepleier tjener det samme som en kvinnelig sykepleier om de har lik erfaring og jobber samme sted med samme stilling.

Årsaken til at menn i snitt tjener mer enn kvinner er fordi et stort flertall av kvinner bevisst velger yrker med lav lønn (les: helsesektor, undervisning, barnehager etc.). Flest menn velger akademisk. I tillegg er det veldig mange menn som velget yrkesag som også tjener store penger fordi de står hardt på, og mange etablerer egne firmaer. Jeg kjenner flere elektrikere som tjener godt over 1 million i året. Har inntrykk av at kvinner ikke er like "på" når det kommer til å etablere egne selskaper. Men heldigvis ser vi også en økning i antall kvinnelige gründere.

 

Anonymkode: cc2b3...8c2

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ti år, og har delvis felles økonomi. Begge setter over en sum fra egen lønnskonto til felleskonto. Derfra fordeles det på felles brukskonto til mat, regningskonto og sparekonto. Lån, strøm, drivstoff, forsikring, service på bilen ++ betales fra felleskonto. Vi har begge tilgang til våre felles kontoer, men ikke til de private. Jeg tjener en del mer en mannen min, og denne forskjellen kommer til å øke om et par år, men da vi kjøpte første leilighet sammen for 7 år siden var jeg student og han jobbet. Vi har alltid eid 50/50 med enighet om at vi tjener ulikt, men fordeler likt. Før vi ble gift hadde vi samboeravtale. Vi har ikke barn og har derfor laget et gjensidig testamente for å arve hverandre fullt ut. Har i tillegg full uføre og livsforsikring på begge.

Anonymkode: a880c...bf8

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør man vel ikke nødvendigvis. Hvis jeg tjener 1 million og mannen 2 millioner, så klarer jeg meg fint uten ham også...

Anonymkode: cca1f...296

Eh... det forstår jeg selvsagt, men jeg snakker ikke om enkelttilfeller. Og jeg tror faktisk ikke de som er i den situasjonen skriver innlegg på KG om at «han tjener dobbelt så mye som meg, hulk hulk».

Anonymkode: 9bc7c...6c7