Hva er dissosiasjon?

[AnonymBruker]

Jeg får ikke helt grep på hva dette er. Jeg  tror jeg forstår at ved alvorlig dissosiasjon kan man glemme hendelser og tid og sted.

Men hva er mild dissosiasjon?

Jeg har enkel traumatiske hendelser bak legg som jeg ikke kan plassere i tid. Er det dissosiasjon? 

Kan dere komme med eksempler? Er spesielt opptatt av hva som ikke er dissosiativ lidelse, for den fant jeg info om på nett.

Anonymkode: a0b13...b4c

[Gjest Familytree]

Frakobling mellom tanker og miljø. Dette påvirker identitetsfølelsen.

F.eks. 

Et barn oppfatter at faren kommer hjem, som mange andre ganger, full. Han vet allerede hva som vil skje videre og har erfart at å løpe vekk eller protestere forårsaker mer sinne hos faren. Terror griper ham og kroppen hans er lammet, dette er det beste alternativet for å overleve. Mens han blir mishandlet, forestiller han sinnet (som ikke orker det) at dette skjer med kroppen hans og ikke ham. Han spiller andre steder, og faren er ikke overgriper.

Endret 27. februar 2020 av Familytree

[AnonymBruker]

Takk for svar, men dette må da være en alvorlig form for dissosiasjon. Finnes det mildere former?

Anonymkode: a0b13...b4c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, men dette må da være en alvorlig form for dissosiasjon. Finnes det mildere former?

Anonymkode: a0b13...b4c

Ja, en dissosiasjon vi alle driver med er å fantasere om bedre steder, tider eller situasjoner man er i. F.eks hvis man er ute og fryser fantaserer man om å sitte foran en varm peis.   

Anonymkode: fcabd...555

[AnonymBruker]

Ja, det kan være at du kobler ut kroppens signaler i visse sammenhenger, mens i andre så er det helt naturlig og klart å både stole på deg selv, og følelsene dine. At man i visse tilfeller oppfører seg som om man har flere virkeligheter.

I tilfellet med peisen tror jeg at man må føle det som om man faktisk sitter foran peisen, og dermed distanserer seg fra å fryse på et vis. 

 

Anonymkode: ceb47...a12

[AnonymBruker]

Jeg kan forsvinne under situasjoner som minner om noe som var traumatisk på riktig måte. Plutselig er jeg vekk på ett vis. Ikke til stedet og  får ikke tilgang til meg selv. Jeg har ikke tilgang til egne meninger, viljen og kan ikke ta avgjørelser eller egentlig handle om jeg er i en situasjon der jeg burde det. 
 

Lyder blir rare, skrudd ned og jeg har en rar vegg av noe tåkeaktig rundt meg og jeg krymper til noe  bittelite  og så vet jeg ikke lenger hvem jeg er. Jeg husker ikke. Jeg har ikke tilgang. Og jeg er redd.
 

noe er truende. Så truende at jeg ikke kan være til stede

Jeg lider ikke mye og ofte av dette så dermed har jeg mulig ikke så god beskrivelse av det som skjer men en psykolog jeg gikk kalte dette dissasosiasjon når jeg fortalte om det.  

 

Anonymkode: 322ca...61a