AnonymBruker Skrevet 27. februar 2020 #1 Skrevet 27. februar 2020 Har helt siden jeg var barn gått i skapene å snoket etter noe godt. Snek meg på butikken, gjemte godteri på rommet osv. Etter jeg flytter for meg selv tok det helt av. Lovet meg selv at jeg skulle slutte, men så sprakk jeg og spiste masse, hver dag. Brukte hele stipendet mitt på mat og junkgood og godis. I en alder av 34 er det enda slik. Har klart å skjerpe meg flere ganger i små perioder, gått ned i vekt men raser like fort opp igjen og er smellfeit. Har brukt alt av penger på mat, sparepengene til ungene, pantet flasker for å skrape i hopen for å ha råd til noe first price jeg kunne spiser. Jeg spiser i smug, og angrer etterpå. Det har tatt over livet mitt, og jeg vurderer å ta opp forbrukslån for å slankeopere meg. Blir hele tiden dømt av andre pga fedme. Noen som har tips til hvordan man kan bli kvitt sukkeravhengigheten? Anonymkode: d8ee8...492 4
matrobot Skrevet 27. februar 2020 #2 Skrevet 27. februar 2020 Det høres alvorlig ut. Jeg ville ha kontaktet fastlegen for å bli henvist til psykolog eller en annen form for hjelp. Spesielt når du er så avhengig av sukker som du skriver her. Ellers kan du sjekke linken: https://www.diabetes.no/kosthold/maltid-og-mat/ta-kontroll-over-sotsuget/ Ikke ta forbrukerlån for å slankeoperere. Det er en veldig dum kortsiktig løsning på problemet du har og gir deg større problemer på sikt. 15
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2020 #3 Skrevet 27. februar 2020 En slankeoperasjon er ingen gratisløsning. Du må først lære deg selvkontroll, og så kan en operasjon hjelpe deg i mål, og selv da er det en sjanse for tilbakefall. Anonymkode: 2319a...8f3 7
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2020 #4 Skrevet 27. februar 2020 Dette er ikke lett. Har selv en spiseforstyrrelse i form av overspising. Ligger ikke under kategorien fedme, men kan nok lett bli det om jeg lar det går for langt. Er overvektig og har gått opp en del kilo, igjen, det siste halvannet året. Hadde klart å bli nærmere normalvektig før de kom på. Klarer for tiden å skjerpe meg i perioder og går ned noen kilo, men så sklir det ut. Selv om jeg ikke er "smellfeit", så kjenner jeg dømmende blikk, da spesielt på jobb. For jeg går veldig fort opp når jeg overspiser. Det er overhodet ikke behagelig. Og det føles ekstra dømmende siden jeg har utdannelse innen ernæring og helse. Det som er enklest for meg er å kutte ned på alle former for karbohydrater og oppnå stabilt blodsukker. Da blir jeg mindre fysen og mindre sulten mellom måltider, og jeg går lettere ned i vekt. Samt det å trene, for da frister det mindre å skeie ut, slik at treningen ikke føles "forgjeves", om du skjønner. Det som ofte gjør at det sklir ut igjen, er fristelser på jobb eller i sosiale sammenhenger. Jeg er "svak" når det gjelder slikt. Og når man først skeier ut litt, så er det lett å tenke at "da kan jeg jo bare skeie ut litt mer i dag, og skjerpe meg i morgen". Og da er det ofte gjort. Sukker- og karbobehovet kommer kjapt tilbake, og det er vanskelig å komme seg tilbake på rett spor hvis man ikke er motivert. En slankeoperasjon vil ikke automatisk fjerne "suget", så det er nok ingen god løsning når det gleder overspising og sukkeravhengighet. Skjønner dog ønsket om det. Men mitt beste tips er ihvertfall å prøve å kutte ned på alle former for karbohydrater, da det er karbohydratene som gjør at man opprettholder sukkersuget - selv om man kutter vanlig sukker. Å distrahere seg selv er heller ingen dum idè. Å komme seg ut, eller holde på med en hobby for å unngå å spise når man ikke er sulten. Når dette er sagt, så er ikke dette lett. Mennesker som aldri har slitt med noe lignende vil aldri forstå, og de er ofte dømmende og tror det bare er å "ta seg sammen" og spise mindre osv. Det er en form for avhengighet. Anonymkode: 8c603...4d6 2
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2020 #5 Skrevet 27. februar 2020 Gode tips i innlegget over meg. Kraftig reduksjon i karbohydrater er nøkkelen. Jo mer karbohydrater du spiser, jo mer blodsukkersvingninger får du og det er ved synkende blodsukker at man blir fysen på noe søtt. Slankeoperasjon er ingen enkel løsning, og burde være aller, aller, aller siste utvei. Og du burde i alle fall lære deg en god del om helse og ernæring før du bestemmer deg for noe så drastisk. Jeg var stor nok til at legen spurte meg om jeg ville ha slankeoperasjon... Jeg sa NEI. Jeg har også vært der du er, TS. Det er en avhengighet og du må bryte avhengigheten. Spis lavkarbo. Spis deg mett på skikkelig mat med godt med naturlig fett, så vil du se at det er lettere å holde seg borte fra sukker. De første dagene er tøffe, men hold ut - det blir bedre. Jeg liker å sammenligne det med å slutte å røyke (uten at jeg noen gang har røykt...). Det blir lettere og lettere å holde seg borte fra sukker jo lengre du holder deg borte fra sukker. Tåpelige råd som "spis frukt når du får lyst på sukker" er som å si "røyk en halv røyk når du får lyst på en røyk". Frukt er også sukker. Noen tåler litt sukker, andre - som oss - gjør ikke. Noen klarer å drikke litt alkohol og slutte der, andre må holde seg helt unna ellers drikker de alt de finner til det er tomt. Anonymkode: c5fd3...253 6
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2020 #6 Skrevet 28. februar 2020 Dette er kjempelett. Du fjerner følgende fra livet ditt: Godteri/søtsaker, kaker, kjeks, alkohol, nikotin og koffein. Etter 1mnd så er du på god vei, etter 2mndr enda lenger! Da er det blitt en vane for deg å ikke spise dette. Så lett! Er viljen din som styrer dette, alt sitter i hodet. Det er DU som er problemet! DU gidder ikke! Anonymkode: c2d69...850 1
altflyter Skrevet 28. februar 2020 #7 Skrevet 28. februar 2020 Det høres ut som om du har en overspisinslidelse. Det er faktisk en form for avhengighet. Oppsøk hjelp for lidelsen din. En slankeoperasjon er ikke en rask løsning som ordner alt. Først må du jobbe med det underliggende. Snakk med fastlegen og be om en henvisning til psykolog 5
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2020 #8 Skrevet 28. februar 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette er kjempelett. Du fjerner følgende fra livet ditt: Godteri/søtsaker, kaker, kjeks, alkohol, nikotin og koffein. Etter 1mnd så er du på god vei, etter 2mndr enda lenger! Da er det blitt en vane for deg å ikke spise dette. Så lett! Er viljen din som styrer dette, alt sitter i hodet. Det er DU som er problemet! DU gidder ikke! Anonymkode: c2d69...850 🤣🤣🤣🤣 Du har ingen kompetanse på dette området, det er klart. Anonymkode: dc64b...26e 15
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2020 #9 Skrevet 28. februar 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette er kjempelett. Du fjerner følgende fra livet ditt: Godteri/søtsaker, kaker, kjeks, alkohol, nikotin og koffein. Etter 1mnd så er du på god vei, etter 2mndr enda lenger! Da er det blitt en vane for deg å ikke spise dette. Så lett! Er viljen din som styrer dette, alt sitter i hodet. Det er DU som er problemet! DU gidder ikke! Anonymkode: c2d69...850 nei så lett er det ikke når TS har det så vanskelig. Anonymkode: c3a01...8fb 3
Gjest Jon Are Skrevet 28. februar 2020 #10 Skrevet 28. februar 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette er kjempelett. Du fjerner følgende fra livet ditt: Godteri/søtsaker, kaker, kjeks, alkohol, nikotin og koffein. Etter 1mnd så er du på god vei, etter 2mndr enda lenger! Da er det blitt en vane for deg å ikke spise dette. Så lett! Er viljen din som styrer dette, alt sitter i hodet. Det er DU som er problemet! DU gidder ikke! Anonymkode: c2d69...850 Det et vel ikke fult så enkelt. Man kan jo si dette til en alkoholiker også. Det er sterke krefter i en selv som får en til å misbruke ting.
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2020 #11 Skrevet 28. februar 2020 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette er kjempelett. Du fjerner følgende fra livet ditt: Godteri/søtsaker, kaker, kjeks, alkohol, nikotin og koffein. Etter 1mnd så er du på god vei, etter 2mndr enda lenger! Da er det blitt en vane for deg å ikke spise dette. Så lett! Er viljen din som styrer dette, alt sitter i hodet. Det er DU som er problemet! DU gidder ikke! Anonymkode: c2d69...850 🤣 Er du i det hele tatt i stand til å åpne en dør? Anonymkode: 4c49d...e60 3
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2020 #12 Skrevet 28. februar 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: 🤣🤣🤣🤣 Du har ingen kompetanse på dette området, det er klart. Anonymkode: dc64b...26e Det har jeg. Jeg leser svarene her fra mennesker som har null viljestyrke, som fortsetter å ha godteri hjemme selv om det er avhengige. Da er du bra dum, fortsetter å kjøpe det du er avhengig av. Anonymkode: c2d69...850
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2020 #13 Skrevet 28. februar 2020 Overspising kan være en psykisk lidelse på samme måte som anoreksi (bare omvendt) Fet mat (fett, sukker, kalorier generelt) gir hjernen din veldig mye endorfiner. Dette er samme stoffer som kommer når du for eksempel er forelsket. Overspisingslidelse er faktisk dobbelt så vanlig som anoreksi og bulimi. Overspisingslidelse er når tanker, følelser og atferd er knyttet til mat, samt kropp og vekt tar så stor plass at det blir altoppslukende og livsforringende. Man tyr da gjerne til mat når du har vanskelige tanker og følelser. For mat er trygt og mat gir deg en god følelse med mye endorfiner. Her vil jeg absolutt anbefale deg å dra til legen for å få profesjonell hjelp! Det kan være så å si umulig å bli frisk uten å få hjelp, på samme måte som med andre spiseforstyrrelser. Lykke til! Anonymkode: 2e3d1...126 2
NewStart87 Skrevet 28. februar 2020 #14 Skrevet 28. februar 2020 Jeg har vært som deg, bare at jeg var normalvektig ( fordi jeg mistet matlyst og spiste nesten ikke annet enn godteri og det var grenser for hva jeg fikk i meg ). Hos psykolog skjønte jeg at godteri har vært min trøst helt siden jeg var barn. Ble mobbet mye og slitt mye, så godteri siden da har vært min trøst. Noen tyr til alkohol, noen til narkotika, jeg tydde til godteri, det var min trøst. Nå har det gått 1 år og jeg har fått et mye bedre kosthold! Hjalp mye med psykolog.
NewStart87 Skrevet 28. februar 2020 #15 Skrevet 28. februar 2020 Støtter forresten forslag om lavkarbo som andre sier her, det hjelper også veldig! 1
LetLoose Skrevet 28. februar 2020 #16 Skrevet 28. februar 2020 Søtsaker og mat var en trøst for meg lenge. Det fulgte med fra barndommen for meg også. Jeg kjenner frustrasjonen så godt og føles helt umulig å komme ut av. Føles ut som om du ikke har noe valg. Det er lett å føle at du må kutte på måltidene fordi du allerede har spist så mye og du må skjerpe det. Det forer bare en dårlig sirkel. Nøkkelen ligger egentlig i å bygge selvtillit og bli kjent med hvordan du føler deg når du ikke spiser. Vil du ha noen å støtte deg på ta gjerne kontakt. Bare for å lette trykket. Uansett kan du komme deg ut av det. Operasjon har jeg ingen erfaring med, men vil anta at suget er der uansett. Og man blir ikke imun mot å legge på seg i etterkant. 1
Hukulebonusmammaen Skrevet 28. februar 2020 #17 Skrevet 28. februar 2020 Dette er ikke noe som er gjort på en to tre. det kreves mye disiplin fra deg selv, og et godt støtteapparat rundt deg. Jeg ville tatt det opp med legen og bedt om henvisning til psykolog . Du kan starte sånn smått med at hver gang su kjenner suget komme , så tar du heller å lager deg grønnsaker og dipp. Kanskje ikke like digg for alle men det hjelper nå , faktisk ! Jeg var der du var. Var avhengig av brus og godis , det tok meg et helt år å gjøre endringer i livet mitt. Men nå i dag orker jeg kanskje et glass brus i helgen, Kjøper sjeldent snop for jeg må vare lære meg å holde meg unna. Det kan nesten sammenlignes med å være avhengig av rus, man føler man blir kokko om man ikke får «dosen» sin . oppsøk hjelp. Så skal du se at du kommer til å klare dette helt fint Lykke til !
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2020 #18 Skrevet 28. februar 2020 Spiser du måltider i tillegg til godteriet osv.? Anonymkode: f8e2d...26b
Kvinneguideren Skrevet 3. mars 2020 #19 Skrevet 3. mars 2020 Som noen andre her inne vil jeg også anbefale deg å søke hjelp ettersom det har gått så langt at det går ut over økonomien din. Dersom du likevel har tro på at du klarer å få orden på dette uten profesjonell veiledning, er mitt råd å sette et mål du tror det er MINST 80% sikker på at du klarer å holde. Om det er "jeg skal unngå søtsaker èn dag i uka" eller "når jeg kjenner søtsug skal jeg vente minst 2 timer før jeg spiser noe" må du se selv. Etterhvert vil du forhåpentlig vis kjenne en mestringsfølelse (og hvis du sprekker må du ikke gi opp! Det er menneskelig å feile, og du er lenger på vei nå enn om du gir opp og starter på nytt om 3 mnd.). Når du kjenner søtsuget komme sigende: stopp deg selv. Tenk over om du har søtsug fordi du egentlig kjeder deg. Er du egentlig sulten? Er du lei deg eller sint? Har du egentlig vondt (fysisk eller mentalt)? Er du trøtt? Se om du kan finne ut om søtsuget bare er et symptom på noe, og om du kan gjøre noe med det underliggende. Om du først spiser noe søtt: prøv å nyt det og bruk tid på å ordentlig kjenne på smaken i stedet for å spise så mye som mulig. Andre konkrete tips kan være å drikke masse vann. Det er kanskje litt klisje å si, men det funker for mange. Unngå å handle når du er sulten, og bestem deg før du drar på butikken om du skal kjøpe med deg godteri. Om du har bestemt deg for at du skal kjøpe godteri: bestem deg før du går i butikken hvilket godteri du skal kjøpe, og hvor mye. Dersom du får ekstra søtsug på kvelden kan du prøve å pusse tennene. Om det er sent nok kan du prøve å legge deg. Mange forskere mener at man har en bestemt dose viljestyrke, så om du skal et sted senere på dagen hvor det blir servert kaker bør du, så godt det tar seg gjøre, unngå fristelser (typ: ikke gå i butikken, ikke spis lunchen din i kantina hvis det står søtsaker framme der) for å "spare" viljestyrken til eventet senere på dagen. Som nevnt anbefaler jeg deg å kontakte noen profesjonelle, og eventuelt snakke med dem om operasjon. Håper dette kan være til hjelp og ønsker deg MASSE lykke til!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå