AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #1 Skrevet 26. februar 2020 Inspirert av en annen tråd her; Hva er deres tanker om at enkelte velger å gi fra seg utagerende barn? Blir det ikke for enkelt å gi fra seg ansvaret når barn er vanskelige? Og vil det ikke gi barna varige mén at foreldre ikke ønsker å ha dem lenger? Hva tenker dere? Anonymkode: f371b...aad 5
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #2 Skrevet 26. februar 2020 Jeg tror ikke det er en enkel sak for noen, men i enkelte tilfeller er det kanskje bedre for barnet å få fosterhjem hvis det ikke fungerer så bra hjemme, og man i lang tid har forsøkt en rekke tiltak som ikke virker. Om det blir for enkelt å gi fra seg barna? Ja hva mener du man ellers skal gjøre? Fortsette å gi barnet oppvekstforhold som ikke fungerer? Jeg synes ikke man skal ha dårlig samvittighet hvis man innser selv at man trenger hjelp. Hvis det finnes foreldre som ikke vil ha barna sine er det veldig trist, men da er det uansett ikke godt for barna å være der så de kan vel ha det bedre hos fosterforeldre der de faktisk er ønsket. Anonymkode: 53a7f...3c6 15
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #3 Skrevet 26. februar 2020 Det er ikke for lett å gi fra seg utagerende barn. Dessverre er det tvert imot ofte for vanskelig å få adekvat hjelp tidsnok, slik at å overdra ansvaret - midlertidig eller permanent - blir eneste utvei. Anonymkode: e4c3a...79e 10
Gjest supernova_87 Skrevet 26. februar 2020 #4 Skrevet 26. februar 2020 Jeg tenker at hvis man tror det er for lett å "gi fra seg barn" (som de er noe man kan gi fra seg) så er man ikke i kontakt med virkeligheten. Familier med barn som har spesielle behov og store behov for hjelp, tilrettelegging og avlastning får det ofte ikke. Kampen mot systemet tar viktig energi som foreldrene kunne brukt på familien sin.
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #5 Skrevet 26. februar 2020 Nei, det er ikke for lett. Hverken for familien eller praktisk. Jeg ble selv bortplassert i en periode og jeg skjønner det så godt. Ingen varige mén. Så familien min flere ganger i uken. Anonymkode: fd815...600 2
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #6 Skrevet 26. februar 2020 Finnes det en leveringsplass der man kan plassere barn man er lei av? Jeg tror det er en lang og vanskelig prosess å "kvitte seg" med et barn. Man kan ikke bare gå til barnevernet og si at man ikke gidder mer. Anonymkode: ebd5e...af4 4
WhiteSwan Skrevet 26. februar 2020 #7 Skrevet 26. februar 2020 Håper ikke det. Barn vil jo være utagerende en eller annen gang mens de er barn. Det er mange faser de skal gjennom 1
Anonymburker Skrevet 26. februar 2020 #8 Skrevet 26. februar 2020 Hvis barnet er utagerende, må nesten foreldre se litt på seg selv først. Utagering er som regel en frustrasjon over et eller annet. Personlig har jeg dømt barn som drittunger, for så å senere finne ut at det ble begått vold i hjemmet. Det er ALLTID en forklaring for slik oppførsel. 3
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #9 Skrevet 26. februar 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Finnes det en leveringsplass der man kan plassere barn man er lei av? Jeg tror det er en lang og vanskelig prosess å "kvitte seg" med et barn. Man kan ikke bare gå til barnevernet og si at man ikke gidder mer. Anonymkode: ebd5e...af4 Dette er faktisk helt sant! 🙂 Anonymkode: ba37b...04c
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #10 Skrevet 26. februar 2020 Barn kan være utagerende pga ulike diagnoser. Barn kan også være svært krevende pga medfødte lidelser og ha behov for pleie døgnet rundt. De fleste kommuner har avlastningsavdelinger der barn kan bo i helger, uker eller nærmest fast. Dette fordi omsrogsbehovet for et slikt barn kan være enormt og umulig å dekke for en familie som gjerne har flere barn. Skulle barnet med spesielle behov bodd hjemme hele tiden, så ville det gå ut over søsken. Foreldre måtte gjerne sovet på skift og ikke hatt mulighet til jobbe eller ha et sosialt liv. Jeg synes vi skal være forsiktig med å dømme andre og deres valg. Anonymkode: ebd5e...af4 5
FjellFrua Skrevet 26. februar 2020 #11 Skrevet 26. februar 2020 (endret) Hva mener du med å gi fra seg barn? Mitt barn er i avlastningsbolig 1 natt i uka, jeg har da slettes ikke gitt han fra meg? Eller mente du å overlate omsorgen til barnevernet? Eller de barna som bor halvparten hjemme, og halvparten på avlastning? Meg bekjent er det å "gi fra seg barnet" ikke et alternativ? Endret 26. februar 2020 av FjellFrua 2
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #12 Skrevet 26. februar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Barn kan være utagerende pga ulike diagnoser. Barn kan også være svært krevende pga medfødte lidelser og ha behov for pleie døgnet rundt. De fleste kommuner har avlastningsavdelinger der barn kan bo i helger, uker eller nærmest fast. Dette fordi omsrogsbehovet for et slikt barn kan være enormt og umulig å dekke for en familie som gjerne har flere barn. Skulle barnet med spesielle behov bodd hjemme hele tiden, så ville det gå ut over søsken. Foreldre måtte gjerne sovet på skift og ikke hatt mulighet til jobbe eller ha et sosialt liv. Jeg synes vi skal være forsiktig med å dømme andre og deres valg. Anonymkode: ebd5e...af4 Fantastisk. Kunne ikke sagt det bedre selv. 😄 Anonymkode: ba37b...04c
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #13 Skrevet 26. februar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Barn kan være utagerende pga ulike diagnoser. Barn kan også være svært krevende pga medfødte lidelser og ha behov for pleie døgnet rundt. De fleste kommuner har avlastningsavdelinger der barn kan bo i helger, uker eller nærmest fast. Dette fordi omsrogsbehovet for et slikt barn kan være enormt og umulig å dekke for en familie som gjerne har flere barn. Skulle barnet med spesielle behov bodd hjemme hele tiden, så ville det gå ut over søsken. Foreldre måtte gjerne sovet på skift og ikke hatt mulighet til jobbe eller ha et sosialt liv. Jeg synes vi skal være forsiktig med å dømme andre og deres valg. Anonymkode: ebd5e...af4 Det er ingen som dømmer noen her. Jeg spør etter andres synspunkt og ikke pga noen spesifikke familier. ts Anonymkode: f371b...aad
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #14 Skrevet 26. februar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er ingen som dømmer noen her. Jeg spør etter andres synspunkt og ikke pga noen spesifikke familier. ts Anonymkode: f371b...aad Da misforsto jeg. Jeg synes spørsmålene dine var litt dømmende og tenkte at det var rettet negativt mot dem som "velger å gi fra seg sine barn". Anonymkode: ebd5e...af4 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #15 Skrevet 26. februar 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da misforsto jeg. Jeg synes spørsmålene dine var litt dømmende og tenkte at det var rettet negativt mot dem som "velger å gi fra seg sine barn". Anonymkode: ebd5e...af4 Absolutt ikke Jeg ønsker bare å høre andres synspunkt om det. Men ser at jeg tydeligvis har truffet en nerve hos enkelte her inne. ts Anonymkode: f371b...aad
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #16 Skrevet 26. februar 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Absolutt ikke Jeg ønsker bare å høre andres synspunkt om det. Men ser at jeg tydeligvis har truffet en nerve hos enkelte her inne. ts Anonymkode: f371b...aad Hva mener du om det selv da? I Norge kan man ikke bare gi fra seg barn når man er lei. Og barn kan oppleve flere og større traumer ved å bo med sine biologiske foreldre enn med andre mennesker. Dette er ikke spørsmål man kan svare generelt på. Anonymkode: ebd5e...af4 2
altflyter Skrevet 26. februar 2020 #17 Skrevet 26. februar 2020 Jeg kjenner noen som hadde et ekstremt utagerende barn. Foreldre og søsken gjorde alt og levde i frykt og gikk på tå i eget hjem. De brukte flere år hvor de tryglet om hjelp før de omsider fikk barnet på institusjon og det var fordi de andre barna ikke lenger kunne leve med daglig vold. Foreldrene gjorde det ikke med lett hjerte og de gjorde alt for å unngå det. Å si at det er for lett er rett og slett blank løgn. Det skal mye til. Mer enn du kan forestille deg! Disse foreldrene var høyt utdannet og svært ressurssterke og strakk seg ufattelig langt. De hadde ikke noe annet valg og selv da de innså det, gikk det flere år før ungen ble flyttet og fikk kompetent hjelp døgnet rundt. 4
Gjest Dævendøtte Skrevet 26. februar 2020 #18 Skrevet 26. februar 2020 En slektning måtte gi fra seg sin sønn en lengre periode. Og det var ingen lett avgjørelse, men hva gjør man da, når sønnen blir større og sterkere enn far og ødelegger hele huset i sinne og slåss med hele familien når det svartner. Nå går det mye bedre, men det var pokker meg tungt for alle.
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #19 Skrevet 26. februar 2020 NEi, det er absolutt ikke en lett avgjørelse- det er faktisk vondere enn du kan forestille deg, på så mange måter. Anonymkode: 9911d...9d7 3
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2020 #20 Skrevet 26. februar 2020 Dette var nytt for meg. At man kan gi fra seg barna sine bare fordi de er vanskelige. Hva faen? Det er DINE barn. Du er den eneste familien de har. Hvordan tror du det føles at foreldrene dine gir deg bort?! De blir jo ødelagt for livet. Man gir aldri, aldri opp på familie. Om man kan gi fra seg barna sine burde man også få straff for å mislykkes som menneske. Gir du fra deg barna dine får du 100 piskeslag eller noe. Offentlig. Anonymkode: 1d029...a89 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå