Samvær etter brudd, automatisk 50/50?

[AnonymBruker]

Er det slik at man MÅ gjennomføre 50/50 eller kan man påvirke dette i størst mulig grad selv? Den ene parten verken ønsker eller klarer å ha så mye samvær. 

Anonymkode: 0b9a9...cb5

[AnonymBruker]

Dere kan bli enige om samvær. Ingen som kan tvinge dere til å ha 50/50.

Anonymkode: 407b4...64b

[Hr. Aktiv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at man MÅ gjennomføre 50/50 eller kan man påvirke dette i størst mulig grad selv? Den ene parten verken ønsker eller klarer å ha så mye samvær. 

Anonymkode: 0b9a9...cb5

Det beste er å bli enige dere to imellom. Tenk hva som er til barnets beste. Barnet har behov for alenetid med begge foreldre. Det aller beste er å bo i samme gate der barnet etter hvert bare kan løpe imellom husene som det selv vil. 

Når en av partene ikke klarer så mye samvær må man prøve å tilrettelegge litt rundt mere samvær. Kansje sover barnet til deg mere enn til den andre, men får noen timer mere der på dagtid f.eks. 

Igjen det er barnet man må tenke på her. Barnet vokser opp bare en gang og skal og bør ikke bli frarøvet så mye av samværet med den andre forelderen. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Hr. Aktiv said:

Det beste er å bli enige dere to imellom. Tenk hva som er til barnets beste. Barnet har behov for alenetid med begge foreldre. Det aller beste er å bo i samme gate der barnet etter hvert bare kan løpe imellom husene som det selv vil. 

Når en av partene ikke klarer så mye samvær må man prøve å tilrettelegge litt rundt mere samvær. Kansje sover barnet til deg mere enn til den andre, men får noen timer mere der på dagtid f.eks. 

Igjen det er barnet man må tenke på her. Barnet vokser opp bare en gang og skal og bør ikke bli frarøvet så mye av samværet med den andre forelderen. 

Og veldig mange barn trenger en base og fungerer best med å bo hos den ene forelderen, og ha vanlig samvær med samværsforelderen. 

Anonymkode: 5d060...95c

[Hr. Aktiv]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og veldig mange barn trenger en base og fungerer best med å bo hos den ene forelderen, og ha vanlig samvær med samværsforelderen. 

Anonymkode: 5d060...95c

Sier ei dame. 

Barna sier selv når de vokser opp at de hadde det best når det var 50/50 og ikke bare bodde til mor.

[moroklompen]

6 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Sier ei dame. 

Barna sier selv når de vokser opp at de hadde det best når det var 50/50 og ikke bare bodde til mor.

Helt ulik erfaring her. Både mitt barn som hadde 50/50 i endel år til h*n tilslutt kom til oss og sa det var kun for å ikke skuffe noen og at h*n ikke orket det lenger. Flere av barna mine sine venner bor 50/50 og samtlige jeg har spurt sier de kun gjør det for å ikke såre noen men at de egentlig bare ønsker å bo fast ett sted.                                  Jeg tror ikke vi voksne helt klarer å sette oss inn i hvordan det er å måtte flytte mellom to hjem og uroligheten det skaper. Trodde selv i vår situasjon at barnet trivdes, samarbeidet mellom oss foreldre og steforeldre har alltid vært kjempe bra og vi er alle gode venner men barnet gikk over lang tid og ikke ville si noe av redsel for at noen skulle bli lei seg. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Sier ei dame. 

Barna sier selv når de vokser opp at de hadde det best når det var 50/50 og ikke bare bodde til mor.

Hei stemor her, barnet er her 50% skulle ønske barnet var her mer, barnet har faktisk venner her❤️ Hos moren så MÅ det arrangeres playdate gjennom SMS 

Anonymkode: 51425...bd0

[Hr. Aktiv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei stemor her, barnet er her 50% skulle ønske barnet var her mer, barnet har faktisk venner her❤️ Hos moren så MÅ det arrangeres playdate gjennom SMS 

Anonymkode: 51425...bd0

Det er desverre slik de fleste steder. 

[regine]

Les barneloven. Hvis du googler den finner du lett hva som står om samvær og sånt etter brudd, og det loven legger vekt på er BARNETs beste. Det står ingenting om at man må ha 50/50, alle ordninger skal være basert på barnets beste. Som jeg alltid sier i sånne tråder: skaff deg kunnskap, ikke tro at det er slik eller sånn og iallfall IKKE baser deg på det tilfeldige personer sier på KG: 

For noen vil det funke med 50/50, for mange vil det ikke funke. Noen her på KG er fryktelig opphengt i at det alltdi skal og må være 50/50 fordi det visstnok er rettferdig. For foreldrene, ja, kanksje, men ikke nødvendigvis for barnet. 

Når dere skal bli enige om en samværsordning så er det altså BARNA og det som er best for dem som skal og må stå i fokus.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og veldig mange barn trenger en base og fungerer best med å bo hos den ene forelderen, og ha vanlig samvær med samværsforelderen. 

Anonymkode: 5d060...95c

Det beste er jo uansett den løsningen hr.aktiv skisserer. Man bor i samme gate. Da oppleves det som en vase iallfall fra barnet et 3-4 år. 

Anonymkode: 794bf...0be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det beste er jo uansett den løsningen hr.aktiv skisserer. Man bor i samme gate. Da oppleves det som en vase iallfall fra barnet et 3-4 år. 

Anonymkode: 794bf...0be

Mente base.

Anonymkode: 794bf...0be

[AnonymBruker]

Ingenting skjer automatisk. Dere må bli enige. Hvis den ene forelderen kun klarer 30%, håper jeg inderlig at den andre tar de resterende 70% med glede.

Anonymkode: 2287c...5e5

[AnonymBruker]

17 hours ago, Hr. Aktiv said:

Sier ei dame. 

Barna sier selv når de vokser opp at de hadde det best når det var 50/50 og ikke bare bodde til mor.

Nå har jeg lest en del av det du sier, og du slår meg ikke som en som klarer å forholde deg til at det er forskjellige behov for barna. Noen barn fungerer 50/50 veldig bra for, og for noen fungerer det ikke i det hele tatt. Og forøvrig er jeg en mann som i utgangspunktet ønsket 50/50 løsning, men etter å ha prøvd ut det en stund klarte jeg å sette mine egne følelser til side og så at samværsformen ikke var bra for barna, og lot de ha en fast base hos mor og være på samvær hos meg. Hadde jeg vært som du har fremstilt deg selv i flere innlegg hadde jeg gått hardt ut mot mor, og klaget på at tingretten var pro mor når dommen hadde kommet da jeg med stor sannsynlighet hadde blitt samvæsfar pga barnas tettere knyttning til mor. 

Anonymkode: 5d060...95c

[AnonymBruker]

På 27.2.2020 den 13.27, AnonymBruker skrev:

Ingenting skjer automatisk. Dere må bli enige. Hvis den ene forelderen kun klarer 30%, håper jeg inderlig at den andre tar de resterende 70% med glede.

Anonymkode: 2287c...5e5

Jeg tar med glede all den tid jeg kan som den andre ikke klarer med. 

Å tilrettelegge for at den andre forelderen kan ha timer på ettermiddagen, følge til aktiviteter ol kan fungere uten å overnatte.

Tro meg, barna her vil ikke ha best av 50/50. Ikke fordi jeg vil fryse ut den andre forelderen eller fordi jeg vil ha all tid for meg selve. Men fordi den andre parten faktisk ikke klarer, eller ønsker, så mye samvær.

Anonymkode: 0b9a9...cb5

[AnonymBruker]

Dere kan skrive en privat avtale, der dere bestemmer samvær selv. Evt kan dere få hjelp på familievernkontoret. Kjempe lurt med en skriflig avtale, selv om muntlig skal være like gyldig. Ikke lett å huske alt man avtaler:) Jeg er stemor, og guttungen bor her hver andre uke. Vet han helst burde vært her mer, da han har hele nettverket sitt her og småsøsken. Men det er nok ikke lett å endre en avtale som allerede er etablert. I hvert fall ikke hvis ikke foreldrene klarer å omstille seg etter barnets beste. 

Anonymkode: b3b1b...e62

[AnonymBruker]

Her hadde det aldri fungert med 50/50. Fordi vi som foreldre samarbeider svært dårlig og ikke klarer å se barnets følelser og behov. 
 

Godt mulig det kan gå på et senere tidspunkt når barnet blir eldre. Men da må vi kunne snakke sammen og følge like godt opp med barnet i fellesskap. 
 

Barnet skal ikke i noen omstendigheter måtte sitte mellom 2 foreldre som krangler. 

Anonymkode: 71c32...980

[AnonymBruker]

På 26.2.2020 den 20.32, AnonymBruker skrev:

Og veldig mange barn trenger en base og fungerer best med å bo hos den ene forelderen, og ha vanlig samvær med samværsforelderen. 

Anonymkode: 5d060...95c

Viser null forsking på området.

Dersom to foreldre vet at de har et barn med spesialbehov så går jeg da ut fra at de klarer å sambo for barnets del. Det er fint mulig og ikke det minste «vrient» å eie en tomannsbolig på fellesen, to nabohus eller to naboleiligheter i sånne tilfeller. 

Det som ikke er logisk og som ikke tyder på at foreldrene evner ta hensyn til barnet er at den ene forelderen selv mener seg å ha «krav» på barnet mest og flytter for sitt eget beste. En forelder som er glad i barnet sitt klarer ofre eget beste et tiårs tid, altså. Det skulle bare mangle.

Anonymkode: a3e65...152