Negative medstudenter

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en gjeng på studiet mitt som jeg mistrives sammen med. De baksnakker andre hele tiden, klager på ALT og ALLE, og er spydige mot meg også hvis de kan. Jeg føler at de elsker å se meg "gå på trynet" og jeg er nervøs når jeg er sammen med dem av frykt for å drite meg ut på en eller annen måte. Jeg er noe eldre enn dem, men de har null respekt for meg som person, min alder, min erfaring og hvor jeg kommer fra. 

Hvordan skal jeg håndtere dette? Det er nesten slik at jeg ikke tørr å gå i seminarer på grunn av dem, og jeg er nervøs for at de skal sette seg sammen med meg i forelesningene. Siden de oppfører seg som de gjør holder andre studenter seg unna oss, og det blir vanskeligere å bli kjent med nye folk. Jeg føler meg fanget med dem, og jeg blir i dårlig humør av måten de oppfører seg på og er på mot meg og andre. At de snakker så mye dritt om andre får meg bare til å tenke på hva de sier om meg når ikke jeg er til stede. 

Jeg prøver å ta avstand, men det funker dårlig. De blir bare enda mer nedlatende mot meg. Kanskje er jeg litt utydelig? 

Hva kan jeg gjøre? Og har jeg grunn til å reagere sånn som jeg gjør, eller burde jeg "tåle" dem? 

Anonymkode: a5d8e...713

[AnonymBruker]

Du burde slettes ikke tåle dem, da dette kan gå ut over studiene dine og humøret ditt?

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg funnet noen andre å omgås med. Slike negative folk bringer deg kun ned.

Anonymkode: f8449...c9c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ferdig snakka! 

Anonymkode: c1087...f8e

Jepp, ferdig snakka!!

Anonymkode: 3ed67...f8e

[AnonymBruker]

Hvorfor bruke tid av ditt dyrebare liv på slike mennesker? Vet ikke hva slags studie du går på, men er det ikke bare å kutte kontakten tvert, sette seg langt unna i auditoriet "Alene"? Så skal du se det dukker opp så arbeidsoppgaver av typen "reflektere" med sidemann etterhvert, som kan være inngangsbillett til å bli kjent med nye mennesker? 

Anonymkode: 8066f...7a9

[AnonymBruker]

Takk for svar folkens! Jeg er på saken, har byttet noen grupper og sikter meg inn på folk jeg har møtt som virker positive og vennlige. Satser på at det kommer seg etter en stund 😊

Anonymkode: a5d8e...713

[AnonymBruker]

Ts her, jeg har en ny case, og trenger råd.

Jeg har begynt å kutte ut de overnevnte folkene. Det positive er at jeg føler meg som et nytt menneske! Det er helt utrolig hvor mye det har å si hvem man omgås med. Jeg har mye mindre angst og negative tanker om meg selv, og det er så herlig

MEN jeg har mange felles forelesninger med dem, og vi er i samme seminargruppe i noen fag. Det er derfor slik at når jeg prøver å holde avstand til dem så ender det med at jeg er nødt til å ignorere dem fullstendig for å få fred. Jeg merker på de at de synes jeg har endret atferd betraktelig. På en måte er det litt deilig at de begynner å spørre seg selv "hva skjer nå". Jeg tror de aldri har opplevd å ikke bli likt av noen før. Men jeg syns det hele er ganske ukomfortabelt, og det blir bare anspent stemning. Venninnen min (som er grei og super) kommer også i klem mellom meg og dem, og det unner jeg verken henne eller noen av oss andre. 

Hvordan kan jeg løse dette på en grei måte? Jeg tenkte først at det bare var greiest å trekke seg unna og la det hele dø ut, men nå føler jeg egentlig at det bare gjør vondt verre. Samtidig er jeg redd for at hvis jeg er ærlig mot dem og forteller dem hva jeg føler om oppførselen deres så er jeg redd for å såre dem "unødvendig", eller skape unødvendig mye drama. På en annen side hadde jo sistnevnte klarert luften en gang for alle, og ingen hadde behøvd å lure på hva som skjer. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: a5d8e...713

[AnonymBruker]

Selv om dere er på seminar sammen trenger dere ikke å være bestevenner. Oppfør deg høflig og hyggelig, jobb med det faglige, og bruk pausene sammen med venninnen din. Vær voksen, rett og slett.

Anonymkode: 4e358...d4a