tenker mye på min egen barndom...

[Gjest motorrypa]

jeg har begynnt å tenke veldig mye på hvordan jeg vil at barnet mitt skal få vokse opp.

å tenker veldig mye på min egen barndom og oppvekst.

hva som er viktige verdier for meg å lære mitt barn.

ting som var viktig for meg å som har spillt en stor rolle i det å vokse opp til å bli det menneske som jeg er i dag.

jeg kan ikke gi barnet mitt alt det jeg fikk som liten.. vi lever i en annen tid. der jeg synes alt og alle er så altfor overbeskyttende overfor våre barn.

jeg synes ikke at det skal være nødvendig å ha EU godkjent sqand under ett huskestativ for at ungene våre ikke skal slå seg.

jeg tror alle barn har godt av å ramle å slå seg litt. det skal være vist at det har jeg gjordt mye utav.

klatret i trær å smidd med kniv fra jeg var en tomme stor. å det tror jeg er kjempeviktig for barn å lære.

jeg mener at hvis ett barn ikke lærer å ha respekt for ting så har man tapt mye allerede.

jeg kommer til å la barnet mitt i fra ung alder få opplæring i bruk av både kniv å hammer å spiker. fordi det er viktige å gode egenskaper å ha med seg i livet.

ting er selvfølgeilig ikke som de var da jeg var liten. det er mere å være redd for.

mere trafikk på veiene, vi bor på større plasser med mere folk osv.

i dag når det ikke er så lenge til jeg skal bli mamma sjøl så er dette ting jeg fokuserer veldig på. å jeg har sjøl et dårlig forhold til min egen mor.

å min far mistet jeg da jeg var 11 år gammel. så etter at han døde måtte jeg liksom bli stor i full fart.

kunne ikke være barn mere. på en måte

å jeg kommer til å prøve å ikke gjøre de samme feilene som min egen mor har begått. - vi er tre søstre i familien. å det er ingen av oss som har et videre godt forhold til vår mor.

hun var lite engasjert i livet vårt da vi vokste opp. det virker i dag som om hun ganske enkelt ikke brydde seg på mange områder. hun gidda bare ikke å bry seg med hverken idrett eller hva det nå måtte være.

skulle vi være med på noe så måtte vi gjøre alt sjøl.

dette har jeg tenkt å rette opp i når det gjelder mitt eget barn.

vil åsså kalle mitt barn opp etter min avdøde far, såfremt det blir gutt.

det føles som det rette å gjøre