Ikke forstår min toåring

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg er bekymret for oppførselen til min  litt over to år gammel gutt.  Føler han styrer hele meg.

Om det er aggresjon, eller impulsivitet, vet ikke hva jeg skal si engang. Han slår meg hardt når han ikke får viljen sin. 
For eksempel: Tar han til badet for å bytte bleie, med engang han ser hva jeg skal, begynner han p skrike (veldig høyt) dytter meg, så prøver jeg å roe han ned uten at det hjelper, så slår han meg, vrir av meg håret (Ja det er sant) det blir helt kaos. Så blir jeg sint selv og begynner å kjefte (vet at jeg ikke skal)  etter kamp så går vi ut med ny bleie på.

 

Men så skal vi spise middag da. Da vil ha ha TV-på mens han spiser. Hvis ikke, begynner han å kaste maten, vil ikke sitte i ro, reiser seg hele tiden. Så prøver jeg å mate han (fordi han har nesten ikke spist) så sier han «æsj» og dytter meg. Da har han ikke fått middag heller. Og det samme til kveldsmat. Jeg må underholde han til å få han til å spise, ellers blir han uten kveldsmat også. 
 

å gå til restaurant eller kafee med han er katastrofe. 

Hva skal jeg gjøre? Jeg gir opp snart. Er normal oppførsel? Muligens jeg har også gjort feil her, det er mitt første barn. 
 

 

Anonymkode: f0dd2...a6d

[AnonymBruker]

Kan du fortelle litt mer om hva du gjør når du prøver å roe ham?

Anonymkode: cee39...940

[AnonymBruker]

Det er helt normal oppførsel av en toåring. 

Men kanskje du bør snakke litt med noen, helsestasjonen eller ei god venninne som har litt peiling, for å få litt andre måter du kan håndtere det på?

Det er helt helt vanlig at en toåring slår. Og det er helt vanlig at den krever barnetv eller underholdning.  

Men det er ting som er lette å endre. Dere har bare havnet i feil mønster. 

Anonymkode: 7ad1d...76e

[AnonymBruker]

Det kan også være lurt å prøve å forklare ungen hva du skal gjøre litt før du tar han med også. Min ble straks mer medgjørlig når han fikk litt tid på å få med seg at nå skal vi straks gå og skifte bleie. 
vi pleide også å tøyse og tulle oss ut på badet, da var det lettere å få han med ut uten noen krig. Han kan ikke bli avledet med noe mens han skal byttes på?

Det er ikke unormalt at to-åringer er  trassige, men heldigvis hjelper det ofte å avlede oppmerksomheten. Kan ikke gi han en bil med bordet istedenfor tv-en? Eller kanskje han kan få et ark og noen farger, klistremerker eller noe? Min satt som et lys da. Og det er jo noe en kan ta med på kafé også☺️

Det er pyton! Men det går som regel over. ☺️

Anonymkode: b43da...e26

[AnonymBruker]

Han har lært at ved å oppføre seg slik, så får han viljen sin. 
 

Hvis dette fortsetter, blir han en forferdelig mann for å ikke snakke om elev. Endringer må til. 
 

Cos-kurs anbefales av mange. Kanskje helsestasjonen kan hjelpe deg? 

Anonymkode: 019e7...4a1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har lært at ved å oppføre seg slik, så får han viljen sin. 
 

Hvis dette fortsetter, blir han en forferdelig mann for å ikke snakke om elev. Endringer må til. 
 

Cos-kurs anbefales av mange. Kanskje helsestasjonen kan hjelpe deg? 

Anonymkode: 019e7...4a1

Det her er snakk om en to åring! Ta deg en bolle! 
 

Og Ts du bør få hjelp for det sinnet du har mot ungen. Bare det kan hjelpe barnet å føle seg trygg hos deg.

Anonymkode: 174e7...c25

[Madebyme94]

Stå i det og vær fast bestemt. Det er ikke barnet som er sjefen. Vi bruker timeout og så drar vi ikke til lekeland , noe vi gjør hver uke viss han er flink. Ser fort ting forandrer seg når man gir konsekvenser, og så tar vi fra han tv tittingen, kun barne-Tv i 6 tiden 😊  Vet dette er tøft. Min sønn får ofte raseriutbrudd, men viktig at du viser at sånn oppførsel lønner seg ikkke. Min sønn er foresten 4 år. Lykke til❤️

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på at du bare tar med et så gammelt barn for å bytte bleie uten å forklare hva dere skal.

Prøv å sette deg inn i situasjonen selv: hvordan hadde du reagert hvis noen bare kom bort, løftet deg opp uten å fortelle hva du skal og så plasserte deg på do? En 2-åring forstår såpass mye at du alltid bør fortelle hva som skal skje før du løfter ham opp og tar ham med. Ofte er det også bedre å la barnet gå selv. Jeg sier bare "kom, så går vi og bytter bleie" så går han som regel inn på badet selv. Jeg har også en viljesterk gutt på 2 og VET at det hadde blitt kaos om jeg bare hadde løftet ham opp uten å fortelle hva som skjer.

Tv til maten må dere bare slutte med. Det vil han fordi han har lært at det går an, så her må du bare være konsekvent. 

Anonymkode: 85c27...ec6

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer på at du bare tar med et så gammelt barn for å bytte bleie uten å forklare hva dere skal.

Prøv å sette deg inn i situasjonen selv: hvordan hadde du reagert hvis noen bare kom bort, løftet deg opp uten å fortelle hva du skal og så plasserte deg på do? En 2-åring forstår såpass mye at du alltid bør fortelle hva som skal skje før du løfter ham opp og tar ham med. Ofte er det også bedre å la barnet gå selv. Jeg sier bare "kom, så går vi og bytter bleie" så går han som regel inn på badet selv. Jeg har også en viljesterk gutt på 2 og VET at det hadde blitt kaos om jeg bare hadde løftet ham opp uten å fortelle hva som skjer.

Tv til maten må dere bare slutte med. Det vil han fordi han har lært at det går an, så her må du bare være konsekvent. 

Anonymkode: 85c27...ec6

Hvordan vet du at jeg ikke forklarer hva vi skal? Hvis jeg ikke har skrevet hva vi gjør og sier i hverdagen, betyr ikke at jeg ikke gjør det! Selvfølgelig sier jeg ifra, viser bleie til han til og med (siden han snakker ikke så mye enda) det er akkurat der og da han begynner å bli urolig, fordi han ikke vil! Jeg forklarer igjen og viser bleie, stryker på han, klemmer kysser, hva ikke gjør jeg? Blir jo banket opp nesten uansett hva.

Anonymkode: f0dd2...a6d

[Belima]

Vet at mange har hatt stor nytte av et COS kurs. Kanskje det er noe for dere også. Hør med helsestasjonen der du bor.

https://bufdir.no/Familie/Tilbud_Regionene/circle_of_security/

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at jeg ikke forklarer hva vi skal? Hvis jeg ikke har skrevet hva vi gjør og sier i hverdagen, betyr ikke at jeg ikke gjør det! Selvfølgelig sier jeg ifra, viser bleie til han til og med (siden han snakker ikke så mye enda) det er akkurat der og da han begynner å bli urolig, fordi han ikke vil! Jeg forklarer igjen og viser bleie, stryker på han, klemmer kysser, hva ikke gjør jeg? Blir jo banket opp nesten uansett hva.

Anonymkode: f0dd2...a6d

Du skrev selv "Tar han til badet for å bytte bleie, med engang han ser hva jeg skal, begynner han p skrike" Jeg tolket dette som at du bare tar ham med og så skjønner han ikke hva han skal før han ser bleien. Barn på 2 år forstår mye selv om de ikke snakker så mye selv enda.

Anonymkode: 85c27...ec6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at jeg ikke forklarer hva vi skal? Hvis jeg ikke har skrevet hva vi gjør og sier i hverdagen, betyr ikke at jeg ikke gjør det! Selvfølgelig sier jeg ifra, viser bleie til han til og med (siden han snakker ikke så mye enda) det er akkurat der og da han begynner å bli urolig, fordi han ikke vil! Jeg forklarer igjen og viser bleie, stryker på han, klemmer kysser, hva ikke gjør jeg? Blir jo banket opp nesten uansett hva.

Anonymkode: f0dd2...a6d

Du skriver at du tar han med til badet også når han ser hva dere skal der så reagerer han. ????? Når du formulerer deg på den måten så virker det som om du ikke gidder å snakke med 2-åring, men bare tar han med deg uten å informere om noe. 
Uansett så er dette normal oppførsel fra en 2-åring. Muligens det kan være godt for deg å snakke med noen så du lærer deg å takle det for akkurat nå så høres det ut som om du hat litt problemer med det.  2-åringer er veldig fysiske fordi at de sliter med å uttrykke seg selv verbalt. Hvis du klarer å plukke opp hvorfor de reagerer og snakke med dem om det så roer de seg ofte fort ned. AB har et poeng. Du må kunne sett deg inn i barnet sitt sted og vise forståelse for dem.

Anonymkode: 6dafb...cc0

[duplexx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det her er snakk om en to åring! Ta deg en bolle! 
 

Og Ts du bør få hjelp for det sinnet du har mot ungen. Bare det kan hjelpe barnet å føle seg trygg hos deg.

Anonymkode: 174e7...c25

For noe buuuuullshit.

Her har du en unge som ikke har fått nok grenser. Han er absolutt gammel nok til at mor må sette klarere grenser, hvilket åpenbart er problemet.
Når ungen klikker fordi han må se TV for å spise er du allerede ute og kjøre. Bare å stramme inn tøylene, så den lille ungen forstår hvem som er voksen. 

Endret 26. februar 2020 av duplexx

[absinthia]

Dette er ikke uvanlig, men det virker som om du har problemer med å takle det. 
 

Det du kan gjøre, når dere skal skifte bleie er å f.eks si: Nå skal vi gå på badet for å skifte bleie, vil du finne en lekebil du kan ha med deg? - Da vil som oftest barnet, ha fokus på å ta med lekebilen( eller hva det nå er) på badet og passe på/ leke med den, mens dere skifter. 
 

Forbered ham på alt dere skal gjøre ved å fortelle kort om det først. Det trengs ikke så mye forklaring, toåringer foretrekker korte og greie beskjeder og tilbakemeldinger.  Ikke la ham få se TV mens han spiser bare fordi du ikke takler å møte ham i konflikter. Spis heller sammen med ham og legg opp til å ha en koselig stund. 
 

Du bør nok også snakke med helsestasjonen om dette, kanskje de kan gi deg noen gode råd på veien og henvise til et foreldremestringskurs.
 

Ps. Man blir ikke «banket opp» av en toåring. 

Endret 26. februar 2020 av absinthia

[AnonymBruker]

6 minutter siden, duplexx skrev:

For noe buuuuullshit.

Her har du en unge som ikke har fått nok grenser. Han er absolutt gammel nok til at mor må sette klarere grenser, hvilket åpenbart er problemet.
Når ungen klikker fordi han må se TV for å spise er du allerede ute og kjøre. Bare å stramme inn tøylene, så den lille ungen forstår hvem som er voksen. 

Problemet her er vel mer mor som må forstå at hun er voksen. Og når det er snakk om et lite barn så bør folk se å bruke orda sine med omhu! Bare fordi en står bak en skjerm så gir det en ikke rettighet til å lire av seg sånt idioti. 
 

Barnet reagerer på den måten fordi foreldrene har vent han til visse ting og forventer at barnet skal avvennes noe på sekundet. Barnet oppfører seg som det skal! Som et BARN! 
 

Når mor sier at hun blir sint å kjefter på barnet så råder du henne til å stramme inn tøylene? Råd henne heller til å søke hjelp og slutte å forvirre barnet istede!

Anonymkode: 174e7...c25

[duplexx]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Problemet her er vel mer mor som må forstå at hun er voksen. Og når det er snakk om et lite barn så bør folk se å bruke orda sine med omhu! Bare fordi en står bak en skjerm så gir det en ikke rettighet til å lire av seg sånt idioti. 
 

Barnet reagerer på den måten fordi foreldrene har vent han til visse ting og forventer at barnet skal avvennes noe på sekundet. Barnet oppfører seg som det skal! Som et BARN! 
 

Når mor sier at hun blir sint å kjefter på barnet så råder du henne til å stramme inn tøylene? Råd henne heller til å søke hjelp og slutte å forvirre barnet istede!

Anonymkode: 174e7...c25

Ja, hun må stramme inn tøylene. Hvordan hun skal gjøre det er opp til henne. Om det er å kutte TV helt, skaffe hjelp eller gå et COS-kurs som foreslått.

Jeg tror ikke problemet er manglende omsorg og forståelse for barnet, det ser mer ut som manglende forståelse for konsekvenser.

[tussi680]

Vi reiste ikke noe sted når ungene var sånn, det ble slitsomt så skjønner deg veldig godt. Vi skulle være på butikken alle sammen, men begynte de sånn før vi dro, reiste kun den ene av oss. Og ble det protester på høyt hold inne i butikken en annen gang gikk en av oss ut med han/hun og satte oss i bilen og ventet på han som handlet. Fikk ikke lov å gå høylydt inn i butikken nei, det var helt forbudt  fra vår side uansett hvilken butikk det var. Det var alltid veldig slitsomt, men som svigermor sa, for all del ikke gi etter. Vi slo selvsagt aldri, men satte ungen bestemt ned og sa at nå er det nok, du får ikke lov å sitte på skuldrene mer, hvis vi lekte eller gjorde andre ting. Nå er det vel fy fy å sende ungen på rommet og holde øye med dem der tenker jeg, men det hjalp, ungen fikk ikke lov å gå ut før det ble slutt på skriking.

[AnonymBruker]

Her fikk alle med 2-åringer tilbud om gratis ICDP kurs og der fikk vi mange gode hjelpemidler til hvordan vi kunne gjøre hverdagen enklere i ulike situasjoner. Vi er gode foreldre men vi kan alltid bli enda bedre. Her var det påkledning før vi skulle gå som var litt problematisk men nå har vi fått løst den floken veldig greit. Så hvis det er et alternativ på helsestasjonen hos deg er det vel verd tiden Og nei. Man skal ikke finne seg i vold og så utagerede adferd fra en to-åring. Og noen ganger kan man snakke opp og ned i timesvis uten at det egentlig hjelper. Men kommunikasjon og forberedelse kan hjelpe.. "Nå er det to minutter til vi skal skifte bleie. Nå er det 1 minutt til. Nå går vi inn". Selv om de ikke forstå lengden av et minutt kan hjernen forberede seg litt på at nå kommer det snart et bleieskift. Og hvis det er problemer med måltidet syns jeg virkelig ikke at TV skal blandes inn. Av og til gjør vi jo alle det men kanskje heller bruke måltidet til å snakke med ham om hva han har gjort ila dagen, hva han vil gjøre i morgen, om dere skal noe i helgen osv osv. Det tar fokus bort fra maten men ikke i "transemodus" som tv ofte blir

Anonymkode: de32a...cff

[AnonymBruker]

1 time siden, Madebyme94 skrev:

Stå i det og vær fast bestemt. Det er ikke barnet som er sjefen. Vi bruker timeout og så drar vi ikke til lekeland , noe vi gjør hver uke viss han er flink. Ser fort ting forandrer seg når man gir konsekvenser, og så tar vi fra han tv tittingen, kun barne-Tv i 6 tiden 😊  Vet dette er tøft. Min sønn får ofte raseriutbrudd, men viktig at du viser at sånn oppførsel lønner seg ikkke. Min sønn er foresten 4 år. Lykke til❤️

Anbefaler deg å se hva Hedvig Montgomery sier om straff/belønning. Kanskje derfor din sønn får raseriutbrudd?

Anonymkode: 59c51...d24

[AnonymBruker]

Har en gutt på 2,5 år som kan være veldig lik hvis ikke vi er flinke til å forberede han på hva som skal skje/endrer rutiner. 
På morgen før bhg og rett før leggetid har vi alltid de samme rutinene og da er det stort sett ikke noe problem, men likevel sier jeg «nå skal vi gå og bade» eller «nå skal vi gå på badet og ta kveldsstell». 
Er vi i parken og skal jeg hjem sier jeg «Nå kan du skli en gang til, så skal vi gå hjem og gjøre xx». 
 

Når han ikke vil noe går det mye i «mamma skjønner at du vil se på TV, men mamma vil at vi ikke skal se på TV». 
 

Vis forståelse for følelsene hans og forbered han på det som skal skje  

Anonymkode: 67815...1e4