Når ble det slik at 3 barn anses som mange?

[AnonymBruker]

Ser stadig at folk lurer på om de orker å følge opp 3 barn, og om de har råd, plass osv osv.
Når ble det egentlig slik at 3 barn blir sett på som mange? 
 

Da jeg vokste opp ble 1-2 barn sett på som få og 3-4 vanlig, mens over det begynte å bli en litt stor familie.

Anonymkode: 97fa9...b82

[AnonymBruker]

Barn kan ikke gjøre noe alene lenger før de fyller 18, derfor er det mye mer jobb.

Anonymkode: f854d...5ab

[atropos]

Det er vel bare å se på fødselsstatistikken så ser du hvorfor noen mener at tre barn er mye. Jeg har tre barn selv og får stadig medlidende blikk og «at du orker». Men det sier seg selv at jeg ikke kan putesy mine tre slik som andre puser sine enebarn. Skulle jeg gjort det, hadde ikke jeg orka mer enn en unge heller.

[Gundaen]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn kan ikke gjøre noe alene lenger før de fyller 18, derfor er det mye mer jobb.

Anonymkode: f854d...5ab

Litt enig i denne. 

Samtidig så er det sånn nå at flere jobber fulltid, og dermed blir det mindre tid å følge opp på. Det som ble gjort på dagtid av min mor i forhold til vasking, rydding, handling osv. må i veldig mange familier gjøres i de timene som er etter jobb og før legging. Samme tid som det er aktiviteter osv., og da blir det mer hektisk. 

Når det er sagt, så synes jeg ikke tre barn er mange barn. Veldig mange av mine venner og i min omgangskrets har tre barn. 

Endret 25. februar 2020 av Gundaen

[Druid]

Når det ble ett krav at voksne skulle bry seg om ungene. 

[stan]

Det er en konsekvens av utviklingen av samfunnet. Faktorer som:

Mer urban befolkning. 

Færre som er hjemme og ikke deltar i arbeidslivet. 

Mindre dødelighet blant barn. 

Bedre offentlige omsorgstjenester. 

Prevensjon og familieplanlegging 

Alt dette er faktorer som reduserer behovet for mange barn og gjør at det fødes færre barn pr kvinne. 

Skiftet i Norge kom vel mellom ca 1920 og 1970. Men tilsvarende skjer i de fleste land i verden. Selv i Bangladesh er nå to barn normen. 

 

 

[AnonymBruker]

Synes ikke tre barn er mange, men da vi fortalte at vi ventet nr 3 så presterte en å si "enda en?". Aner ikke hva han mente med det, for selv har han to biologiske og to stebarn. 

Er hjemmeværende nå frem til vi er ferdige med barn, blir muligens ett til før vi er ferdige, så tenker jeg å ta studiekompetanse og studere økonomi etterpå. Da får vi forhåpentligvis to inntekter slik at vi vil ha litt ekstra å rutte med når barna blir eldre/voksne. 

Skjønner godt at folk får få barn slik ting er i dag. Kravet til omsorg og oppfølging er noe helt annet i dag enn for 30+ år siden. Noen klarer alt, men mange av oss på nok velge. Jeg har valgt barna og husmortilværelse nå, jobber frivillig når jeg har tid og ork og er veldig fornøyd med valget mitt. Savner selvsagt å ha noe å gå til, men synes det er verdt det likevel når jeg få tilbringe så mye tid med barna mine mens de enda er små. 

For meg er det ikke snakk om mange barn før man har 4+. 

Anonymkode: 391bc...218

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med at 3 er mye. 4 nesten utenkelig - kjenner ingen som har så mange. 2 har alltid vært normalen. 

Var barn på 80-tallet, sentrale østlandet. 

Anonymkode: d1f78...5e2

[AnonymBruker]

Kvinnefrigjøring og likestilling i arbeidsliv har nok hatt vanvittig mye å si. Når kvinners identitet ikke lenger handler om å være hjemmeværende eller deltidsarbeidende mødre, så synker antall barn. Jeg merker dette på meg selv - det å kunne være noe mer enn bare mor er viktig for meg, derfor har jeg valgt å sette stopp etter to barn. Har man tre-fire unger i tillegg til fulltidsjobb blir det fort vanskelig å pleie andre interesser i hverdagen.

Urbaniseringen har også gjort sitt. Ikke minst med tanke på boutgifter, som har mangedoblet seg de siste 50 årene. Når en fireroms i de store byene koster mange millioner, sier det seg selv at man må sette stopp et sted. Eventuelt flytte ut på bygda, men der er det stadig færre jobber og små lokalsamfunn råtner på rot, så det er ikke et fristende valg for de fleste. Mange tar også høyere utdanning, går noen år i vikariater før de får fast jobb, og er ikke klare til å starte familie før de er i 30-årene. Når man kommer sent i gang, får man også færre barn.

Tror også vi lever i et stadig mer individorientert samfunn, hvor frihet er en stadig viktigere faktor i våre liv. Vi ønsker helst ikke å være for bundet, og vi ønsker mye egentid og selvrealisering. Dermed velger man bort en stor familie. Dette har så klart både fordeler og ulemper for samfunnet. På den ene siden er det positivt at man kan velge mer fritt hvordan man organiserer livet sitt, man kan til og med velge bort den klassiske A4-familien uten å møte masse fordommer. På den andre siden kan man så klart argumentere for at vi lever i et kaldere samfunn hvor den oppvoksende generasjon vil ha langt færre søsken og slektninger enn hva folk hadde før, og at det kan skape mer ensomhet.

Anonymkode: f9f50...4a5

[AnonymBruker]

Når folk flest får 2 barn så er jo 3 «mye», kravet til oppfølging er enormt i våre dager. Jeg hadde aldri orket 3😅

Anonymkode: 53876...b7a

[OnFire]

2 er passe, om man orker flere enn 1, men ser ingen gode argumenter for et tredje barn. 

[AnonymBruker]

3 barn ble mange når boligprisene gikk opp, det ble vanskeligere å få lån, fritidsaktiviteter koster mer, bompengene gikk opp, både mor og far må være i 100% jobb og kravet til foreldrene er så og si doblet de siste 20 årene. Boliger bygges med 3 soverom i de store byene, og skal du ha 4 må du opp i en prisklasse de aller fleste har problemer med å betale for. Det er forventet at du er mye mer til stede i livet til ungene i dag kontra før. Det legges opp til at foreldrene skal sørge for at barna kan delta på fritidsaktiviteter, samlinger, skoleaktiviteter, foreldremøter, foreldresamtaler, loppemarked, doruller som skal selges... 

 

Listen er lang. 

Anonymkode: 7f7df...ac1

[AnonymBruker]

Jeg har fire og jobber fulltid, mannen også. Her jeg bor er 3+ helt vanlig. Ungene leker med hverandre ute, kan gå til skole/treninger alene og kan ofte også gå til kamper. Vi foreldre har ordninger på hvem som kjører til kamper som er langt unna. Ungene mine får ikke alt de vil ha, arver en del og sparer til det de vil ha selv. 
De blir selvsagt rikelig fulgt opp både sosialt, lekselesing og følelsesmessig, men vi er ikke dulle foreldre som må leke og gi de oppmerksomhet hele dagen. Og det er sunt både for ungene og oss foreldre.

Anonymkode: 8fae3...acc

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vokst opp med at 3 er mye. 4 nesten utenkelig - kjenner ingen som har så mange. 2 har alltid vært normalen. 

Var barn på 80-tallet, sentrale østlandet. 

Anonymkode: d1f78...5e2

Jeg er en av 4 søsken. Det hendte moren vår fikk noen blikk på bussen når vi toget etter hverandre bortover bak mamma, men det var ingen som sa noe om at "oi, dere er mange" som jeg kan huske. 

Var barn på 70-tallet, sentrale østlandet her også.

Anonymkode: 848c9...552

[AnonymBruker]

Jeg har ikke samme inntrykk som TS av at 3 og 4 var vanlig og at 2 var "få" barn tidligere. Jeg vokste opp på 70- og 80-tallet og da var det ekstremt vanlig med 2. Det virker som om det var færre enebarn på den tiden, men det var også ganske få familier med 3 barn. 4 var nærmest utenkelig. Ikke bodde jeg i noen by, heller. 

Vet ikke om det er bare mitt inntrykk, men det virker som om det er større spredning i antall barn i dag. Altså at andelen tobarnsfamilier er MYE lavere, men at andelen ettbarns-, trebarns- og kanskje til og med firebarnsfamilier er høyere. 

 

Anonymkode: 7634d...a91

[AnonymBruker]

Etter det forventes at begge foreldre skal være i 100 % stilling.

Anonymkode: 36aaa...242

[AnonymBruker]

Før i tiden bestod barneoppdragelse stort sett av å lage mat og sette grenser. Barne lekte ute fra morgen til kveld. Det skjer jo ikke lenger 

Anonymkode: d058e...f90

[Alex_rude]

Jeg syns 3 barn er nok😅. 4 barn har jeg alltid tenkt på som «sinnsykt» 😂. Men nå sitter jeg her med 4 mann i magen ettersom jeg hadde 2 barn fra før og mannen min 1. Så ender jammen meg opp som 4 barns mamma😱.

 

[AnonymBruker]

jeg vokste opp på 90 tallet, men var eneste i klassen som hadde 3 søsken.

De jeg vet om som har 4 barn i dag, er de som har barn med 4 forskjellige fedre. kjærlighetsbarn. Ingen av de har 4 barn med samme mann hvertfall.

Så på en måte er familier større i dag.

Anonymkode: d4489...5c4

[AnonymBruker]

Siden 1976 har den såkalte fruktbarheten vært under 2 barn. Siden den gang har 3 barn vært mye.

https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen

Anonymkode: c63c6...25e