Voksen datter - samspill med mamma

[StyrmannM]

Hei, kanskje noen kan tenke litt klokt sammen med meg om samspillet jeg har med min mor? Jeg håper noen grep fra min side kan forbedre det

Vi (foreldre og barn i barnehage og småskolealder) har nettopp vært på hyttetur sammen foreldrene mine (pensjonister), vinterferie med uteaktiviteter og godt vær. Men min mor er helt nå helt utslitt (det sier hun ikke selv), og jeg føler at vi ikke akkurat spiller hverandre gode. Og dette vil jeg gjerne endre på - det er fint å ha familie å dra på hyttetur med, barna elsker besteforeldrene sine, og jeg tenker hun blir jo bare eldre og eldre med dertil mindre fysisk kapasitet. 

Samspillet er som følger: hytta er mine foreldres, kjøp i de senere år. Det er mange regler på hytta, og min mor vil helst gjøre alt selv, av frykt for at vi andre enten gjør det feil (skrur på komfyren feil feks,) eller for at vi ikke får slappet av etter arbeidsuken (vi skal 'slippe' å lage mat). Hun er  ganske kritisk til ting vi andre gjør (om kler på barna våre godt nok feks), og er den som vil henge opp barnetøyet når de kommer inn fra snøen for å sikre at det blir rett og at det tørker. Dette går fint over kortere tidsrom, jeg sier feks at jeg ikke anser det som slitsomt å ta oppvasken, det er jo noe alle voksne må bidra med og at jeg gjerne gjør det etter hennes anvisninger. Eller jeg foreslår at jeg lager middagen, (middag hadde jeg laget hjemme også, og jeg koser meg på kjøkkenet) så hun kan ta seg en tur ut i sola. Og det akseptere hun motvillig. Men hun har helt andre standarder for 'strøkent hushold' enn øvrige familiemedlemmer, så i stedet for å slappe av i solveggen eller gå seg en tur, haster hun på butikken for innkjøp av ting i kategorien 'kjekt å ha', støvsuger soverommene osv.

Mamma setter få grenser for seg selv, og kjenner ikke særlig etter på dagsformen på hva hun vil eller orker. Hun gjør få ting for sitt eget velvære eller egne interesser, men strekker seg altfor langt for min far, for meg og for barnebarna. Så blir hun selvfølgelig sliten, får kort lunte og feilplasserer gjerne sinnet. Hun er litt martyren som ikke får anerkjennelse for offeret sitt, men ofte vet/skjønner vi andre ikke hva hun har gjort for oss. Altså det har vært en topp helg innholdsmessig, med skiturer og lek osv, og mamma uttrykker muntlig hvor fint hun synes det er å ha besøk av oss, at hun har kost seg masse, hun viser meg fine bilder av barna hun har tatt underveis. Men så har hun også episodevis kjeftet på oss voksne (særlig min far), hatt tidvis kort lunte med barna som ikke har skjønt hva som har truffet dem, særlig dersom de søler noe eller ikke 'adlyder' oss foreldrene osv.

Jeg lurer på hvordan jeg kan best avlaste henne, slik at vi alle får en avslappende helg sammen. Er det noen som gjør seg noen tanker?

 

[AnonymBruker]

Du får aldri endret din mor. Det beste er å bare akseptere at hun oppfører seg barnslig og prøve å ikke la det gå inn på dere. 

Anonymkode: caaa0...48f

[Gjest Kerrs Pink]

Kan du ta det opp med henne i forkant av neste tur? Og være dønn ærlig med henne, det virker jo som at hun styrer noe voldsomt. Jeg har noen venner som er slik, det er slitsomt å bare se på at de styrer så fælt. 

Jeg tenker at hvis du ber henne ta det med ro og tilbyr deg å lage middag feks, så kan en ikke gjøre så mye mer.. jeg hadde kunnet si til min mor at det ikke er nødvendig å styre så mye, og sagt at da får hun la være å klage hvis hun gjør det likevel. Men vi er nå alle forskjellige.. 

[StyrmannM]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får aldri endret din mor. Det beste er å bare akseptere at hun oppfører seg barnslig og prøve å ikke la det gå inn på dere. 

Anonymkode: caaa0...48f

Haha, skjønner jeg ikke får endret direkte på henne! Hun har jo holdt på slik så lenge jeg har kjent henne 😆 Men jeg hadde jo håpet at det var noe i samspillet mellom henne og meg som fremprovoserte dette da, og at jeg ved å gjøre noen endringer på min side kunne endret på ting..

[StyrmannM]

26 minutter siden, Kerrs Pink skrev:

Kan du ta det opp med henne i forkant av neste tur? Og være dønn ærlig med henne, det virker jo som at hun styrer noe voldsomt. Jeg har noen venner som er slik, det er slitsomt å bare se på at de styrer så fælt. 

Jeg tenker at hvis du ber henne ta det med ro og tilbyr deg å lage middag feks, så kan en ikke gjøre så mye mer.. jeg hadde kunnet si til min mor at det ikke er nødvendig å styre så mye, og sagt at da får hun la være å klage hvis hun gjør det likevel. Men vi er nå alle forskjellige.. 

Ja, rasjonelt sett er jo dette fremgangsmåten. Og slik kan jeg si til min far feks. Men når mamma ikke er i situasjonen så ser hun ikke problemet (hun vil gjerne ordne for barnabarna osv), og når hun er DER så er det ikke særlig rasjonelt. Men jeg må jo prøve å snakke med henne - jeg vil gjerne at vi kan være sammen en helg og at alle får fylt på batteriene sine

[Chantielle]

Jeg tenker at hun har et stort kontrollbehov,slapper best av ved å gjøre ting på sin måte. Kan være hun blir mer stresset,og sliten av at andre vil gjøre ting 'for henne',selv om det i utgangspunktet er for å hjelpe til. Kjenner flere som er slik 😉 Like greit å bare si : si ifra om du vil jeg skal hjelpe til /gjøre noe.. Tror ikke du gjør noe som fremprovoserer denne væremåten.

 

[AnonymBruker]

Har foreldre som minner om din mor; de styrer noe voldsomt fra morgen til kveld, aksepterer ikke at folk feks er forsynt (skal du ikke ha bare LIIITT mer, du har jo nesten ikke spist noe), lar ikke andre lage middag osv osv. Resultatet er at ingen trives å være sammen med dem, og vi har funnet ut at det som passer best for oss er å rett og slett aldri være med den lenger enn maks en helg. Har selvsagt prøvd å snakke med de hundre ganger, men den eneste endringen vi får til er den vi gjør selv.

Anonymkode: 888ba...b82

[AnonymBruker]

6 timer siden, StyrmannM skrev:

Haha, skjønner jeg ikke får endret direkte på henne! Hun har jo holdt på slik så lenge jeg har kjent henne 😆 Men jeg hadde jo håpet at det var noe i samspillet mellom henne og meg som fremprovoserte dette da, og at jeg ved å gjøre noen endringer på min side kunne endret på ting..

Nei hun er som hun er og jeg tror ikke det er en deam shit du kan gjøre med det desverre 🤷‍♀️. 

Anonymkode: caaa0...48f

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i moren din. Jeg jobber litt med å finne ut hva det kommer av. Jeg kan våkne, ha masse energi, ha en super dag, men så kan det være en liten ting som gjør at jeg tenner på flere plugger. Ikke i raseri, men i den martyr-rollen du nevner. Jeg føler jeg går og rydder etter alle, ingen rydder etter seg, ungene krangler, ingen bidrar osv. Og det stemmer ikke. Jeg tror jeg blir trigga av lyd rett og slett. Når det blir for mye lyd (for meg), topper det seg. Det blir kaos i hodet mitt, og det kan komme brått på. Jeg vet jeg eier det problemet, og at det er jeg som må jobbe med det. Samtidig har mannen min blitt flinkere til å forstå at jeg har en mye lavere lydterskel enn folk flest, og dermed kan han også avhjelpe når han merker at jeg begynner å spenne meg. 

Jeg aner ikke om det er sånn for moren din altså, det var bare så gjenkjennelig en del av det du skrev. 

Anonymkode: 7c56f...e26

[AnonymBruker]

Jeg synes du ikke skal la din mor sjefe sånn. Si at du henger opp dine egne barns våte tøy selv, hun kan sette seg i 10 min. Foreslå på forhånd at dere deler inn dagene i kjøkkenvakter, så blir matlagingen fordelt utover. Noen lager frokost, noen middag. Heng det på et ark godt synlig på kjøkkenet.

Jeg kjenner tendensen fra min egen mor. Ambisiøs og flinkis, skal absolutt være den som vet og kan, ingen andre får slippe til. Tror det har mye med behov for oppmerksomhet å gjøre. Vil ha anerkjennelse.

Du kan jo utfordre tankesettet hennes litt, ved å si at det er ikke bare én måte å gjøre ting på, det er flere som er bra nok. Barnas klær blir nok tørre selv om du ikke henger opp nøyaktig som hun ville gjort.

Anonymkode: f9674...bc4

[SoWhat?]

Jeg syns dette var et fint og rørende innlegg jeg. Det skinner igjennom hvor glad du er i moren din, og at du vil hennes beste.

Ikke så lett da. Skryt av henne, for hun vil åpenbart gjøre det beste. Men kan du si at du er voksen nå og du har tross alt lært av henne ( ikke sant?), så du kan ta over litt. At du føler deg litt unyttig om du ikke får bidra( " lik deg vet du mamma"), så hun kan gjenkjenne? 

Vet ikke helt om det funker, men om jeg satt deg på en ide som du kan tenke ut fra? 

Du er en fin datter. 

[StyrmannM]

På 24.2.2020 den 15.06, Chantielle skrev:

Jeg tenker at hun har et stort kontrollbehov,slapper best av ved å gjøre ting på sin måte. Kan være hun blir mer stresset,og sliten av at andre vil gjøre ting 'for henne',selv om det i utgangspunktet er for å hjelpe til. Kjenner flere som er slik 😉 Like greit å bare si : si ifra om du vil jeg skal hjelpe til /gjøre noe.. Tror ikke du gjør noe som fremprovoserer denne væremåten.

 

Kan absolutt være et element av dette. Men nå er hun straks 70 år, så hun blir jo sliten av å legge lista så høyt, både med og uten hjelp fra meg. Det er derfor hun får veldig kort lunte, og kjefter litt urimelig. Synes det er vanskelig, vil gjerne ha mer av de gode og morsomme sidene hennes 🙈

[StyrmannM]

På 24.2.2020 den 22.14, AnonymBruker skrev:

Jeg kan kjenne meg igjen i moren din. Jeg jobber litt med å finne ut hva det kommer av. Jeg kan våkne, ha masse energi, ha en super dag, men så kan det være en liten ting som gjør at jeg tenner på flere plugger. Ikke i raseri, men i den martyr-rollen du nevner. Jeg føler jeg går og rydder etter alle, ingen rydder etter seg, ungene krangler, ingen bidrar osv. Og det stemmer ikke. Jeg tror jeg blir trigga av lyd rett og slett. Når det blir for mye lyd (for meg), topper det seg. Det blir kaos i hodet mitt, og det kan komme brått på. Jeg vet jeg eier det problemet, og at det er jeg som må jobbe med det. Samtidig har mannen min blitt flinkere til å forstå at jeg har en mye lavere lydterskel enn folk flest, og dermed kan han også avhjelpe når han merker at jeg begynner å spenne meg. 

Jeg aner ikke om det er sånn for moren din altså, det var bare så gjenkjennelig en del av det du skrev. 

Anonymkode: 7c56f...e26

Takk for at du forteller, dette har jeg ikke tenkt på! Det kan absolutt være at lydnivået trigger mamma - hun er jo ikke vant til 2 barn og aktivitets- og støynivået det medfører. Barna bråker ikke, men de støyer jo mer enn en min får pleier.

[AnonymBruker]

Hvordan er dette samspillet om dere er på andre steder enn hennes området? Altså, hytten og dems hjem er jo hennes området med hennes saker og ting osv.

Anonymkode: 4588f...afd

[StyrmannM]

21 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg syns dette var et fint og rørende innlegg jeg. Det skinner igjennom hvor glad du er i moren din, og at du vil hennes beste.

Ikke så lett da. Skryt av henne, for hun vil åpenbart gjøre det beste. Men kan du si at du er voksen nå og du har tross alt lært av henne ( ikke sant?), så du kan ta over litt. At du føler deg litt unyttig om du ikke får bidra( " lik deg vet du mamma"), så hun kan gjenkjenne? 

Vet ikke helt om det funker, men om jeg satt deg på en ide som du kan tenke ut fra? 

Du er en fin datter. 

Takk! Jeg ble veldig glad for at du skrev dette. Ja, jeg skal prøve å skryte og gi henne mer av oppmerksomheten hun fortjener for det hun gjør. Også det hun 'ser' av arbeidsoppgaver, uten at hun behøver å fullføre alle oppgavene. Og speile henne litt, slik du foreslår. Det tror jeg kanskje kan virke.

[StyrmannM]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er dette samspillet om dere er på andre steder enn hennes området? Altså, hytten og dems hjem er jo hennes området med hennes saker og ting osv.

Anonymkode: 4588f...afd

I hverdagen ser vi hverandre ukentlig, men over kortere tidsrom. Typisk middagsbesøk, tur i marka eller på arrangementet med barna. Så da kommer ikke dette samspillet helt i gang.

Hos oss er hun nøye med å ikke legge seg opp i våre rutiner med barna og matlaging feks. Men hun vasker gjerne opp heller enn å vente på at oppvaskmaskinen vår blir ferdig. Selv om jeg protesterer og sier det er helt unødvendig. Og hjemme hos dem er det ikke så mange regler som på hytta - eller så kan jeg feks kjøkkenet hennes der bedre, samt at det alltid er en tømt oppvaskmaskin klar. Hehe, ser når jeg skriver dette at mye av det rare samspillet vårt kretser rundt oppvask 😂

Når hun blir sliten avslutter hun samværet ganske raskt, og drar hjem feks. Hun er generelt veldig impulsiv.

[Zienna]

Jeg er farmor, og kjenner meg igjen i det du skriver om moren din. 

Vi har to voksne sønner med barn og familie. Et par ganger i uken inviterer vi til middag hos oss.  Om sommeren inviterer vi til grillmat i hagen ofte, når været tilsier.  Det er jeg som dekker bord, lager salater, passer på alt av tilbehør og bærer ut fra kjøkken til terrasse.  Jeg er den som vet hva som skal ut, men hvorfor tilbyr ingen seg å bære ut?   Jo, fordi det er mer hyggelig å sitte i solveggen på terrassen å snakke med de andre! 

I blant føler jeg meg som en usynlig, svevende ånd.... som gjør at logistikk og alt funker i familiene våre, uten at noen vet det. 

Skryt av moren din, ts.  Se henne og sett pris på henne!  Det fortjener hun, virkelig! 



 

[Menchit]

8 timer siden, Zienna skrev:

Jeg er farmor, og kjenner meg igjen i det du skriver om moren din. 

Vi har to voksne sønner med barn og familie. Et par ganger i uken inviterer vi til middag hos oss.  Om sommeren inviterer vi til grillmat i hagen ofte, når været tilsier.  Det er jeg som dekker bord, lager salater, passer på alt av tilbehør og bærer ut fra kjøkken til terrasse.  Jeg er den som vet hva som skal ut, men hvorfor tilbyr ingen seg å bære ut?   Jo, fordi det er mer hyggelig å sitte i solveggen på terrassen å snakke med de andre! 

I blant føler jeg meg som en usynlig, svevende ånd.... som gjør at logistikk og alt funker i familiene våre, uten at noen vet det. 

Skryt av moren din, ts.  Se henne og sett pris på henne!  Det fortjener hun, virkelig! 



 

Har du forsøkt å be dem hjelpe til? Det kan være en god investering i familien. Noen ganger blir barna så vant til at mor fikser at tanken på at mor også kan bli sliten ikke slår dem i det hele tatt. Og etter mange år i den rollen kan man tilslutt føle seg som en utbrukt vaskeklut uten at resten av familien forstår hvorfor farmor alltid kjefter så mye eller er så sliten. 

 

[AnonymBruker]

Mulig hun bare har angst og ikke klarer sitte stille uten å føle på ekle følelser og tanker, så hun aktiviserer seg hele tiden. Angsten bygger seg opp og hun blir irritabel og kan bli sur på andre, selv om det ikke er deres skyld at hun føler så mye angst. Uansett virker hun ikke mentalt frisk. 

Anonymkode: 54c2a...f87

[AnonymBruker]

Typisk I-landsproblem. Vi lider så fælt i Norge, altså, helt forferdelig! 

Anonymkode: 82187...8ae