Positive og negative sider ved et forhold til mann med barn fra tidligere?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har møtt en mann med to barn, og. er i utgangspunktet litt skeptisk da jeg leser så mye om hvor vanskelig dette kan være. Så jeg vil ta en overveiing over positive og negative sider ved dette før jeg blir for involvert. Kan noen med erfaring hjelpe meg? Noen punkter jeg har tenkt på er for eksempel økonomi, og praktiske hensyn. Jeg har ingen barn selv, eier egen leilighet og tjener helt gjennomsnittlig med god økonomisk sans.  

Anonymkode: afaea...53d

[AnonymBruker]

Don’t do it. Fra ei som har lært...

Anonymkode: de9d6...083

[AnonymBruker]

Det kan være en fin ting eller ikke. Kommer helt an på innstillingen til deg selv, den nye mannen og hans eks. Det kan gå knirkefritt. Men det er ikke gitt.

Elsker man en person er man villig til å gjøre jobben. Men om ikke de andre i relasjonene er innstilt på det blir det vanskelig.

Anonymkode: fcfbd...ba7

[AnonymBruker]

Kommer helt an på forholdet mellom han og barnas mor. Hvis det er greit samarbeid, og han ikke bare snakker dritt, kan det funke👍 

Anonymkode: 07e0f...fe9

[AnonymBruker]

Det beste er så klart å møte noen uten barn. Særlig om du ønsker noen selv. Men man har jo ingen garantier for det ene eller andre. Det fungerer jo for mange. 

Anonymkode: 9c42b...cde

[Belima]

Alder bør ha noe å si og om du ønsker barn. Jeg var særboer i noen år med en med to barn som bare var i helger og ferier. Hadde selv en datter på 15 år og skulle ikke ha flere barn.
Med sønnen på 12 år gikk det ganske bra, men datteren på 9 år la meg for hat. Fullt forståelig at hun gjorde det, for jeg kom jo på besøk mens de var hos faren sin og plutselig var det et menneske til som faren hennes brydde seg om. Nå som de er voksne har vi et veldig godt forhold alle sammen. Dessverre er begge foreldre deres døde nå. Først moren og så faren deres. Det var etter at moren døde datteren og jeg fikk et greit forhold. Nå er vi ofte sammen som en stor familie, de begge med sine familier og min datter hennes familie og jeg da.
Tenk deg godt om før du går inn i et forhold hvis du ønsker egne barn.

[AnonymBruker]

Uansett hvordan du vrir på det, og hvor godt forholdet er, vil det alltid være mye enklere å møte noen uten barn. 

Man vil aldri være nummer en, og skal heller ikke være det da det er barnas rolle. Det er noe annet med felles barn, der begge setter dem først. Dette er annerledes om man har egne barn, for da er man i samme situasjon. Men har man ikke det vil det alltid være vondt å vite at kjæresten ikke setter deg først. 

Det vil nesten alltid være en annen forelder man må forholde seg til. En eks som aldri forsvinner. Uansett hvor godt forholdet er så er hun der, med sine ferieplaner, ønsker og økonomi. 

Anonymkode: 4d2e9...2e7

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har møtt en mann med to barn, og. er i utgangspunktet litt skeptisk da jeg leser så mye om hvor vanskelig dette kan være. Så jeg vil ta en overveiing over positive og negative sider ved dette før jeg blir for involvert. Kan noen med erfaring hjelpe meg? Noen punkter jeg har tenkt på er for eksempel økonomi, og praktiske hensyn. Jeg har ingen barn selv, eier egen leilighet og tjener helt gjennomsnittlig med god økonomisk sans.  

Anonymkode: afaea...53d

Menn er ofte konfliksky i slike situasjoner så du ender med å sitte som husmor, mamma og elskerinne. Du har ingen mulighet til å styre i eget hjem fordi hans barn og eks kommer først. 

Hvis eksen er ei ok dame så kan forholdet deres gå bra, hvis ikke så kan du leve på deres premisser hele tiden. 

Anonymkode: e4294...72a

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på kommunikasjon. Jeg er gift, hvor vi har barn fra tidligere forhold, forskjellig livssyn, begge har en fortid med mye groms som har satt sine spor. Men det funker fordi vi har kommuniserer godt, er ærlig og aldri legger oss uten å ha løst uenigheter (eller lagt en plan for hvordan vi skal løse det hvis det ikke lar seg løse umiddelbart) . Selvfølgelig er det ting som kan være utfordrende med samvær som plutselig må endres, forskjellig syn på regler osv, men det er bare utfordring som kan løses hvis god kommunikasjon er på plass. Seinest forgje uke hadde vi en episode hvor jeg var mildt sagt forbannet på mannen, men han gav meg rom til å være det. Han sa unnskyld, lyttet til meg når jeg fortalte om hvor såret og sånt jeg ble, han forklarte hvordan det gjorde skjedde og vi sammen klarte å finne en løsning. Jeg var sint på han i 2 dager, noe han var veldig klar over men vi fortsette dagene som vanlig. Et mye brukt uttrykk hos oss hvis vi blir såret eller sint på den andre er: jeg elsker deg, men liker deg ikke akkurat nå😂

Anonymkode: 0aca7...486

[MakeItHappen]

Når det kommer til det emosjonelle så kan en ekskone være trøblete. Jeg følte det var tre voksne i forholdet vårt til en hver tid. Utrolig slitsomt. Det ble slutt mellom oss, og nå er jeg veldig glad for at jeg slipper å forholde meg til henne. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to lange forhold. Det ene med en mann uten barn, og det andre med en mann med barn. Det er helt klart enklere å være i et forhold uten barn. Det sier seg selv, egentlig. 
 

Hos mannen med barn fra før er man alltid nummer to. Barna kommer først. Man kan bli gravid, gifte seg, oppleve livets største undre sammen, men han har alltid gjort det før med noen andre først. Han må treffe eksen jevnlig, og samarbeide med henne. Om noe skjer med barna er ikke du den han går til, du er ikke barnas mor. Er barnas mor positiv til forholdet er alt enklere. Er hun ikke det er forholdet svært, svært vanskelig. Er du av den sjalu typen: styr unna. 
 

Barn er ikke nødvendigvis veldig enkle å oppdra. Stebarn kan være veldig vanskelige. Du er ikke mor. Du har ingen oppdragerrolle. Menn kan være konfliktsky og unnvikende, og da tar barna over. Så da er det opp til deg da, som stemor, å finne en balanse mellom å sette grenser, støtte og hjelpe, og oppdra. Hvis mor, far eller barnet selv nekter deg det, da er du fucked. 
 

Jeg har en super stedatter. Jeg oppdrar henne som min egen. Det er mitt krav til både henne og mannen min. I mitt hus bestemmer jeg, og jeg bestemmer over alle barn som bor her. Til og med i tilfeller der mor og far har sagt ja kan jeg si nei, og da blir det nei. For eksempel da min stedatter fikk Snapchat som 10-åring. Far er helt utenfor alt av sosiale medier og mor var lett å manipulere, så da tok jeg affære. Ingen barn i mitt hus skal ha snap. Og da ble det sånn. Til gjengjeld gjør jeg ingen forskjell på henne og de andre barna. Jeg kjøper henne ting, tar henne med på ting og følger opp fritidsaktiviteter på lik linje med mor og far. 
 

Min stedatter ser på meg som en ekstra mamma. Hun kommer til meg med problemer, ikke til foreldrene. Og jeg elsker henne som min egen datter. Men det er et resultat av at samarbeidet mellom meg, far og mor er knirkefritt og totalt fritt for sjalusi. Jeg nekter å stå på sidelinja og være en tilskuer til hennes liv og oppdragelse. 

Anonymkode: 66a0f...a60

[AnonymBruker]

^ Ganske spesielt at du setter deg over barnets foreldre. Du virker meget dominerende. Datteren til kjæresten din har ikke annet valg enn å godta det du holder på med, for hun skal ha et visst samvær med faren sin. Du tenker at hun er datteren din, men hun har en mor.

Det blir skrevet om ekskona og hvor vanskelig hun kan være, men i mange tilfeller er det noen skikkelige hespetre av noen kjærester som kommer inn i familien og innbiller seg at de er barnas forelder. De sjefer og bestemmer, og prøver å fortrenge og skyve bort hun som er mor til barna. Tror det også bidrar til at det blir gnisninger og problemer i mange forhold. Sier ikke at det nødvendigvis er tilfelle hos dere, men det virker som at du tror alle deler din oppfatning, og det er det ikke sikkert de gjør.

Anonymkode: 9a511...fe0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

^ Ganske spesielt at du setter deg over barnets foreldre. Du virker meget dominerende. Datteren til kjæresten din har ikke annet valg enn å godta det du holder på med, for hun skal ha et visst samvær med faren sin. Du tenker at hun er datteren din, men hun har en mor.

Det blir skrevet om ekskona og hvor vanskelig hun kan være, men i mange tilfeller er det noen skikkelige hespetre av noen kjærester som kommer inn i familien og innbiller seg at de er barnas forelder. De sjefer og bestemmer, og prøver å fortrenge og skyve bort hun som er mor til barna. Tror det også bidrar til at det blir gnisninger og problemer i mange forhold. Sier ikke at det nødvendigvis er tilfelle hos dere, men det virker som at du tror alle deler din oppfatning, og det er det ikke sikkert de gjør.

Anonymkode: 9a511...fe0

Det er frivillig å bo der, noe de tydeligvis velger å gjøre.

Anonymkode: 1aeb7...358

[MiniMjau]

Tenk på at du antagelig "aldri" vil være nr 1 på lista, barna vil være førstepri,  både hva gjelder tid, ferieplaner, økonomi og i hverdagen.

Vil du som selv ikke har har opplevd å få og ha egne barn virkelig forstå det?

Bare noe å tenke på. 

Endret 25. februar 2020 av MiniMjau

[Gjest O.G.]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har møtt en mann med to barn, og. er i utgangspunktet litt skeptisk da jeg leser så mye om hvor vanskelig dette kan være. Så jeg vil ta en overveiing over positive og negative sider ved dette før jeg blir for involvert. Kan noen med erfaring hjelpe meg? Noen punkter jeg har tenkt på er for eksempel økonomi, og praktiske hensyn. Jeg har ingen barn selv, eier egen leilighet og tjener helt gjennomsnittlig med god økonomisk sans.  

Anonymkode: afaea...53d

Da er det intet positivt ved å være ilag med en fyr med unger som han må ta ansvar for i hverdagen. Denne familien vil bare trekke på deg og dine ressurser og du vil ikke ha en skit du skulle ha sagt fordi du er ikke en av foreldrene. 

Endret 25. februar 2020 av O.G.

[Epictetus]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er frivillig å bo der, noe de tydeligvis velger å gjøre.

Anonymkode: 1aeb7...358

Det er ikke frivillig for en 10-åring. 

[AnonymBruker]

Nei, bare nei

Anonymkode: bfd43...5dc

[AnonymBruker]

Det er ingenting som er positivt med det. Mye er negativt. 

Anonymkode: 8c20f...dd1

[AnonymBruker]

Så mye negativt her!
Det kommer an på barnas alder, mors innstilling, hvor lenge det er siden bruddet? 

Anonymkode: f8c3d...e51

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har møtt en mann med to barn, og. er i utgangspunktet litt skeptisk da jeg leser så mye om hvor vanskelig dette kan være. Så jeg vil ta en overveiing over positive og negative sider ved dette før jeg blir for involvert. Kan noen med erfaring hjelpe meg? Noen punkter jeg har tenkt på er for eksempel økonomi, og praktiske hensyn. Jeg har ingen barn selv, eier egen leilighet og tjener helt gjennomsnittlig med god økonomisk sans.  

Anonymkode: afaea...53d

Alt kommer an på hans ex. 

Har en kompis, verdens flotte kjæresteemne. Han orket til slutt ikke mer av exen og forlot henne. Ikke til fordel for noen andre , så hun hadde ingen grunn til å føle seg sveket. Han orket henne bare ikke lenger.

Alt gikk egentlig helt fint, samværsavtaler og alt var på plass. Et lite år etter bruddet begynte han å date en ny kvinne, hun var betydelig yngre enn hans ex, betydelig flottere på alle måter. Noen måneder inn i denne romansen informerer han exen om at han ønsker å introdusere den nye kjæresten for barna. Det gikk fint i starten, alt var tilsynelatende bra - frem til barna sa at de hadde det så gøy hos pappa og kjæresten, at de fant på så mange gøyale ting, mens det hjemme hos mor bare var det samme. 

Da begynte mor å sabotere, holdt igjen barna ved samvær, ønsket å endre samsværsavtalen, u name it. 

Mitt råd, samme hvordan du vrir og vender på det, det er 100 ganger enklere å ikke bli sammen med en mor eller far med barn. Du vet aldri hva som kan skje, alt kan virke som om alt er på skinner, men så får eksen nyss i om at ny partner, og da er helvete løs. 

Anonymkode: 04f7b...a22