Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest motorrypa
Skrevet

jeg var innom biblioteket i dag å lånte to filmer om fødsler å greier.

må bare si det at jeg synes ikke det virka verken skummelt eller noe som helst.

å jeg gleder meg noe helt vanvittig til fødselen.. man har jo hørt masse skrekkhistorier om fødsler å sånt. om hvor vanvitti vont det er å sånn.

har aldri sett en fødsel før. så tenkte jeg at kanskje det ville være lurt å se en film om nettop det.

albefaler alle å se filmene. kjærlighet før første blikk og svangerskap og fødsel

satt faktisk å så på filmene å kjente at tårene begynte å renne.

ble bare så rørt. å det her var vilt fremmede folk som jeg ikke en gang kjenner. rart :P

det eneste som jeg synes er rart er at barnefaren ikke vil vite av ungen vår.

håper inderlig at han får øynene opp i løpet av den tida som er igjen. for jeg vil gjerne ha han med på fødselen.

det føles så naturlig for meg at det er han som skal være der å ikke søstera mi.

men jeg vet jo at han kanskje ikke kommer til å ville være med så jeg har måttet tenke litt på alternativer.

selv om min graviditet ikke var planlagt så tror jeg at jeg har romantisert litt om hvordan ting skal være.

pappaen skal være der under svangerskapet å under fødselen . man skal være glad i hverandre å ville ha barnet mer enn alt i verdenen. det er rart men jeg tor alle gjør seg opp en tanke om hvordan ting skal være.

i mitt tilfelle ble jo alt snudd på hodet.

ikke trodde jeg at jeg kunne få barn. å samboeren min skulle heller ikke kunne få barn.

men da jeg plutselig ble gravid så var det som om verden raste sammen. tanken om abort ble bragt på bane. jeg er ikke imot abort. men det var ikke det som føltes riktig for meg. samboeren min gjorde det veldig klart at han ikke ville ha barnet. å hvis jeg beholdt barnet mot hans vilje så ville han gå ifra meg.

det er nå en måned siden han flyttet ut. å selv om vi har forholdsvis mye kontakt så vil han ikke ta i meg med en ildtang en gang. jeg er fem måneder på vei nå. å det sees godt. å det kjennes godt.

angrer ikke på det valget jeg tok, selv om jeg viste jeg kom til å bli alene. fordi hadde jeg tatt abort å så ikke kunnet bli gravid flere ganger så hadde jeg ikke kunnet leve med meg sjøl.

nei det skal bli morsomt å se om han kommer når fødselen setter i gang. :-?

synd at han ikke vil være med å ta del i svangerskapet. det er så deilig å være gravid. skulle ønske at jeg kunne dele det med han

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei!

Jeg vet hvordan du har det,har vært gjennom akkurat det samme selv!! Synes du skal basere deg på at du må ha med søsteren din på fødselen. Når han ikke har vist interesse til nå,så tror jeg ikke han gjør det sennere heler! Er ikke for å være slem at jeg sier det,men jeg vet hvordan "slike" manfolk er!

Hadde selv med meg mamma og pappa på fødslen,det ble noe positivt for oss alle. Det har jeg aldri angret på!!!

Synes du skal ta hensyn til deg selv,prøv å glemme den :evil: ......

Gjør det som blir best for deg og ungen!!!!!

Lykke til!!!!!!

Stor klem fra Lillan

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...