Trenger virkelig gode råd om samvær

[AnonymBruker]

Hei. Jeg sitter i en vanskelig situasjon. Det har seg slik at faren til mine barn på 6 og 4 år har flyttet 8 timer med bil unna etter et samlivsbrudd for over 2,5 år siden. Bruddet var preget av uro, det ble blandt annet en politiaksjon grunnet reaksjoner fra barnefar. Tiden før samlivsbrudd er en lang historie, men samlivet de siste to årene var preget av mistillit, dårlig stemning og et veldig varierende humør fra barnefar. Typ at han fra en dag til en annen skiftet humør, ikke hilste på ungene på morgen,overså dem, ikke møtte dem på følelser mm..det skal også sies at det har vært noen ubehagelige opptrinn før ungene ble født og også noen underveis som har gjort meg redd han, i beruset tilstand. 

Det første året etter bruddet hadde vi samværsavtale på en overnatting i uken og annenhver helg. Etterhvert ble samarbeidet vanskeligere, og til slutt visste jeg aldri om det ble samvær. Barnefar brukte alkohol som flukt fra vonde følelser, og han kjørte blandt annet i beruset tilstand og mistet førerkortet. Etter dette ble det slutt på samvær, da han var innlagt ved psykiatrisk noen ganger og jeg plutselig ikke hørte noe. Jeg prøvde hele tiden å få til samvær, for å ha det sagt. Det var ved flere anledninger politi der han bodde, og han har ringt og truet med å knekke nakken min, samt lagt ut bilder av et våpen på Facebook for å skremme meg blandt annet. 

Etterhvert flyttet han til hjemplassen 8 timer unna. Det har vært svært ustabilt med samvær etter dette, en periode hørte jeg ikke fra han på 6 mnd. Han ringte ikke på ungenes bursdager. Avtaler om samvær inngått på familievern ble brutt flere ganger,og ved oppmøte for å evaluere møtte han ikke opp. Plutselig kommer han med krav om å ha ungene med seg i julen mm, og har truet med å komme å hente dem.  Jeg har da måttet kontakte politi for å få han til å slutte. 

Kommunikasjonen oss i mellom har nå blitt litt bedre. Han ønsker å ha ungene på samvær der han bor, men det er så utrolig langt unna. Jeg er helt rådvill på hva jeg skal gjøre. Ungene uttrykker at de ikke tør dette, og pr nå er jeg med på alle samvær. Disse samværene foregår når han finner det for godt. Under samværene er det bra samspill,og de varer ca tre timer. Han har nå funnet seg ny kjæreste og de venter barn. Dette har jeg ikke hørt noe om. Jeg aner heller ikke hvem hans nye kjæreste er.Vår eldste sønn er under utredning fig adhd,og er en veldig sensitiv unge med behov til hjelp for regulering av følelser og atferd, og har nok slitt en del med node samlivsbrudd men også ustabilitet i tiden før bruddet. Tanken på å skulle sende unger til en som virker så ustabil som han gjør meg redd. Hele situasjonen gjør meg så fortvilet på ungenes vegne. Håper noen kan gi meg noen råd..

Hilsen sliten alene - mamma. 

Anonymkode: e7cfe...386

[AnonymBruker]

Hadde satt utrolig pris på gode råd. 

Anonymkode: e7cfe...386

[AnonymBruker]

Han høres jo ut som en eks-kriminell. Har han jobb og noe stabilitet i livet?

Jeg hadde virkelig strukket meg for ikke å ha samvær i den situasjonen.

Anonymkode: 08e15...7f3

[Surriball]

Far skal ikke ha samvær med ungene når han gjør deg så redd at du må bruke politiet. Ikke snakk om. Ikke gi etter for trusler fra far og ta vare på alt du får skriftlig. Han får ta deg til retten om ha så vil - der vil han tape. Du skal ikke utsette barna dine for samvær med en potensielt rusa, voldelig, ustabil person som kjører i beruset tilstand og ikke har noen skrupler mot å true deg. Sender du dem dit er det omsorgssvikt. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg er helt enig med deg..tror du han har lite å stille opp med i retten? Hans argumenter er at det begynner å bli lenge siden disse tingene skjedde.. Men jeg aner jo ikke hva som foregår når avstanden er så stor. Og det er sårbart, for om det skulle gå dårlig med ny dame eller han møter andre store utfordringer så er det sikkert rett på flaska igjen. 

Anonymkode: e7cfe...386

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han høres jo ut som en eks-kriminell. Har han jobb og noe stabilitet i livet?

Jeg hadde virkelig strukket meg for ikke å ha samvær i den situasjonen.

Anonymkode: 08e15...7f3

Han har nok noe småtteri på seg fra før og ja.Hm Mye som har dukket opp som jeg ikke har visst om også. Både fortiden hans og ting han har gjort med ungene, vet blandt annet at han drakk på dagtid med ungene hos seg i en samværshelg,dette fikk jeg beskjed om av en kamerat som hadde kjørt og hentet dem denne dagen.

Anonymkode: e7cfe...386

[AnonymBruker]

Han har ikke fast jobb, m er n vet han jobber. Jobben han hadde før han flyttet så langt unna ble det bare tull med tilslutt da han begynte å slite,dukket ikke opp på jobb, sa ikke fra osv. 

Anonymkode: e7cfe...386

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg er helt enig med deg..tror du han har lite å stille opp med i retten? Hans argumenter er at det begynner å bli lenge siden disse tingene skjedde.. Men jeg aner jo ikke hva som foregår når avstanden er så stor. Og det er sårbart, for om det skulle gå dårlig med ny dame eller han møter andre store utfordringer så er det sikkert rett på flaska igjen. 

Anonymkode: e7cfe...386

Ikke meg som har svart tidligere, men det er virkelig ikke bra å sende barn som er redde til sin far. De skal høres, og deres mening mening skal tillegges vekt. Du skal være dine barns stemme, gi klart uttrykk for at barna er redde og ikke vil dra alene. Du har heller ikke anledning til å være med på hvert eneste samvær. 

Jeg ville sendt en melding til barnevernet, gjerne anonymt, med de bekymringer du måtte ha for det barnet som snart blir født. 

Barna kjenner ikke til en stabil får, han får komme på samvær i hjembyen deres til de stoler på ham igjen. Det kan ta tid, og den tiden kan være med på å vise om han virkelig er til å stole på nå, i motsetning til tidligere. Du har en sterk sak. 

Anonymkode: 5a456...6da

[AnonymBruker]

Dette at far bevisst har unngått å overholde samværsavtaler tidligere er jo noe som viser at han ikke er å stole på og taler ikke til hans fordel. Jeg ville snakket med familievernkontoret og fortalt hvordan barna ser på det og dine bekymringer for dette. 
Når han har sett barna lite og hatt kun samvær med andre til stede er det absolutt ikke riktig at han skal kunne ha de alene over lengre tid. Høres ut som han har fortalt en skrøne til sin kommende barnemor om stakkars han som ikke får se barna sine og som nå vil vise hvor flink pappa han er..
Tror det beste for barna er at de slipper å ha samvær med en person som ikke klarer å ha en stabil rolle i livet deres, eller at han hadde bygget opp trygghet over tid hos dem, med samvær som var overvåket på ett sted ikke så langt fra barnas bosted. Om han hadde vist stabilit og vilje over tid, først da ville jeg vurdert om han var til å stole på og at barna stolte nok på han, til at han kunne ha lenge samvær alene med dem.
Det er barna som er viktig her og barn som forteller om utrygghet i forhold til samvær skal man ta på alvor.
Lykke til!

Ps, husk å ta vare på alt av mld, trusler, osv. Dess mer du har av dokumentasjon, dess bedre.

Anonymkode: c6aa2...80e

[Surriball]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg er helt enig med deg..tror du han har lite å stille opp med i retten? Hans argumenter er at det begynner å bli lenge siden disse tingene skjedde.. Men jeg aner jo ikke hva som foregår når avstanden er så stor. Og det er sårbart, for om det skulle gå dårlig med ny dame eller han møter andre store utfordringer så er det sikkert rett på flaska igjen. 

Anonymkode: e7cfe...386

Hvis du har dokumentasjon på trusler osv, så har han lite å stille opp med, ja. Vil jeg tro. 

Sier som dem over - han kan ha samvær med tilsyn. At du har fått beskjed av noen andre om at han drikker på dagtid med barna er aldeles hårreisende og vitner om at du ikke får høre sannheten av ham. Og mangel på dømmekraft hos far. 

Hva har han gjort mot ungene som du reagerer på? 

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen om henvisning til BUP. Barna kan ha godt av å få bearbeidet vonde følelser de har pga. ustabil og fraværende far, samt at det virker som om hjemmesituasjonen har vært noe istabil og utrygg. Å oppleve slikt i barndommen kan sette seg i kroppen som ulike psykosomatiske lidelser som man kan slite med resten av livet. En barnepsykolog vil også kunne observere barna i etterkant av samvær med far og dokumenter eventuelle reaksjoner barna har. Slik dokumentasjon kan brukes dersom dere ender i retten. 

Når det gjelder at far ønsker at barna skal reise så langt på samvær. Nekt. Barna har ikke godt av å reise så langt vekk fra hjemmet og trygg omsorgsperson, ei heller har de godt av et langt samvær med far når det er lenge siden de har sett ham. I tillegg er barna unge. Det yngste barnet husker ham kanskje ikke i det hele tatt. Å sende dem vekk slik han ønsker vil kunne påføre dem dype arr som vil kreve mye terapi. Snakk med familievernkontoret og/eller advokaten din. Far kan ha samvær på barnas hjemsted, noen timer om gangen og helst sammen med en person barna er trygg på. Dersom du ikke klarer å møte far, må slektninger trå til. Eventuelt kan du spørre pent om en trygg voksen fra barnehagen kan bistå (mot betaling). Først når barna er trygge på far (etter mange samværstreff) kan man begynne å vurdere overnattinger hos far, kanskje bare eldstemann i flrste omgang. Det kommer jo helt an på hvordan far skikker seg, og hvordan barna reagerer på samvær. 

Anonymkode: 8acc7...879

[AnonymBruker]

11 timer siden, Surriball skrev:

Hvis du har dokumentasjon på trusler osv, så har han lite å stille opp med, ja. Vil jeg tro. 

Sier som dem over - han kan ha samvær med tilsyn. At du har fått beskjed av noen andre om at han drikker på dagtid med barna er aldeles hårreisende og vitner om at du ikke får høre sannheten av ham. Og mangel på dømmekraft hos far. 

Hva har han gjort mot ungene som du reagerer på? 

I utgangspunktet tenker jeg at det å flytte langt vekk fra ungene for så å ikke følge opp samvær i seg selv er svært negativt gjort mot unger. Også er det den episoden med drikking på dagtid. Jeg vet også det var en nyttårsaften med lovnader om null alkohol hvor iallefall barnas onkel i samme leilighet var dritings. 

Det var også en episode da vi enda var sammen hvor han på ferietur i utlandet gikk ut, drakk seg dritings, ble sint, høymeldt, smalt i dører mm mens ungene sov. Har også kommet hjem etter vakt på jobb og han sover på sofaen, med eldstemann ved siden av seg, som helt tydelig bare hadde sovnet med han, var ikke stelt for kvelden, yngstemann var da kanskje et år, og var lagt, men faren hadde garantert ikke hørt babycallen da han sov så tungt, hadde tatt et par øl. Jeg hadde problemer med å vekke han.. 

Ved et annet tilfelle, etter bruddet og han skulle passe unger i mitt hus mens jeg var på jobb, dukker han opp, tydelig dagen derpå - form, overser yngstemann som lekte ute, braser inn i huset, påklager manglende middag, kaller meg opp høylytt, og avslutter med å si før han drar (og eldstemann står ved siden av meg og holder meg i hånda) ;j"eg skulle bare tatt deg når jeg først hadde mulighet. ". 

Det har vært flere episoder, men det blir for mye å ramse opp. 

Dette er over to år siden nå.. Men jeg klarer ikke stole på dette mennesket grunnet alt som har skjedd. 

Anonymkode: e7cfe...386

[regine]

TS: ditt ansvar er barna og å ivareta deres beste. Det er ikke ditt ansvar å tilrettelegge for far. Hvis han ønsker samvær, så overlat til ham både å komme med forslag til tid og hvordan dette skal gjennomføres. Hans forslag er heller ikke noe du må gå med på, dersom du  mener at det ikke  ivaretar barna på en god måte.

Ønsker han å følge opp sine barn og legge til rette for et framtidig godt forhold, så er det noe HAN må tilrettelegge for, ikke du. 

Du skal bruke din tid og din energi på ungene, ikke på far. Du snakker selvsagt ikke stygt om far til barna, men du skal heller ikke løpe etter ham med forslag om møter eller samvære eller whatever. Han har allerede vist ekstremt godt at han verken er til å stole på eller følger opp barna, så da må du slutte å forsøke å kompensere for hans mangler ved å hele tiden skulle tilrettelegge for ham. Det er som sagt BARNA som er din hovedprioritet, ikke far. 

Så lenge du tror at du må hoppe når han sier hopp, så taper du. Fordi du følger opp ting som er unødvendige og du bruker energi du burde brukt på ungene på far. Ønsker han samvær? Da må han komme med konkrete forslag og planer for å få til dette. Det virker som om han bare kan ringe deg/skrive til deg og si "jeg vil ha samvær" og så er det du som skal ta alt ansvar for at dette skal bli noe av. Det må du slutte med. Svar "javel, da ser jeg fram til et forslag fra deg med hvordan dette skal gjennomføres, når , hvor, hvordan". Og så venter du til du får noe sånt før du gjør noe mer med det. 

Du saboterer ikke samvær eller noe som helst ved å overlate ansvaret for dette til far. Overlat til ham å evt kalle inn til FVK for å forsøke å finne en avtale eller for at han vil ha meglingsattest for å gå til sak. Jeg tror du vil oppdage at det skjer ikke, fordi når han må organisere selv så blir det ikke gjort. Vent og se- igjen: konsentrer deg om barna og deg selv, ikke løp etter far.