Tror min datter er deprimert - hun er bare 11....men hvor mye spiller puberteten inn? forvirret....

[AnonymBruker]

Har i et par år vært utsatt for vold fra far, både jeg og barna, Mest psykisk vold. Hun har vært vitne til fysisk vold, men ikke opplevd det selv.

Nå bor vi for oss selv, far er ute av bildet, han har besøksforbud. 

Jenta mi er 11. Hun er blitt veldig mye sint, nesten hver dag. Hun vil ikke lenger på aktivitetene sine. Hun var en svært aktiv jente, glad i turn, dans, trening generelt. Nå vil hun bare være hjemme. Sier nei til venninner som spør om hun vil bli med på kino, ut på tur, i basseng osv. Hun vil ingenting lenger. Sier hun er svært sliten og trett. Snudd litt på døgnet, sovner sent og våkner mye om nettene. Er mye hjemme fra skolen. Har skyldfølelse for alt som skjedd og hun har mistet mye konsentrasjon. Er generelt mye tristere enn før. Søsknene er bekymret for henne også. de har sine reaksjoner, men ikke depressive tendenser. Hun har også lite matlyst.

 

For meg høres dette ut som hun er deprimert. Hun snakker med helsessykepleier 1 gang i uken. Hva skal jeg gjøre her? snakket med en venninne som mente at "slik blir de jo når det er begynnende pubertet" men jeg er ikke så sikker på om jeg er enig. Jeg syns hun er altfor trist, når man er i puberteten er man ikke konstant trist og sint...?

Noen innspill? Har vurdert å kontakte lege for henvisning bup...

Anonymkode: 2b23e...408

[AnonymBruker]

Tror det beste er å kontakte lege for henvisning til BUP, viktig at hun får kommet til noen som vet hvordan man skal hjelpe barn med traumer.

Masse lykke til!

Anonymkode: 9af61...8af

[Gjest Fallabella]

Hvilken sosiale medier bruker hun? Mye skjer/kan skje der uten at vi voksne vet/forstår. Det er ihvertfall en ting du kan sjekke ut.

Si ifra skole/helsesøster/barnevern om dine bekymringer så du sikrer nok og riktig hjelp.

Ta deg tid, dra på en hyggelig tur sammen feks, la henne føle hun blir sett.

Endret 23. februar 2020 av Fallabella

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som meg/min situasjon når jeg var på den alderen, mye likheter. Er nå 29. Om jeg skal komme med noe ut i fra min egen erfaring, så er det viktig at din datter får kontakt med noen som har god kompetanse på disse områdene du beskriver. Slik at hun får oppfølging som tar utgangspunkt i der hun er, og hva slags behov hun har. Det er Viktig at hun opplever å bli hørt, både fra deg og hjelpeinstanser rundt. Ut i fra det du skriver mener jeg du absolutt burde be om en henvisning til BUP. Videre at du er ærlig om de vanskene hun har, og hva hun har blitt utsatt for. Det er jo en form for omsorgssvikt hun har gått igjennom, og om hun ikke får spesialisert hjelp til å bearbeide og takle disse erfaringene så står hun i en svært sårbar situasjon i forhold til vansker med relasjoner, følelser osv senere i livet. Barn er jo de som sånt sett blir "straffet" mest i slike situasjoner. Nettopp fordi de er barn og i utvikling, og trenger å føle trygge tilknytninger til sine omsorgspersoner som en del av en sunn utvikling. Når dette blir brutt så kan det få langvarige følger om det ikke tas ordentlig tak i.

I mine øyne er det en selvfølge at hun burde bli henvist til BUP. Denne veninnen din virker ikke til å ha noen forståelse av situasjonen. Så hennes råd virker ganske så verdiløst.

Anonymkode: 1a988...906

[AnonymBruker]

Kontakt fastlegen, dette er IKKE pubertet. Det er åpenbare og klare tegn på skader fra vold i nære relasjoner.

Jeg kjenner flere i samme situasjon som har gått i samtaler på Stine Sofie stiftelsen (usikker på tilbud/inntakskrav) - her å du rett og slett ta et ordentlig tak. Jenta trenger profesjonell hjelp.

Jeg har vokst opp med det samme selv, og kan virkelig bekrefte at dette hverken handler om pubertet eller «litt depresjon», det er skader fra oppveksten som hverken hun eller du klarer å håndtere alene.

Anonymkode: be871...e5e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det beste er å kontakte lege for henvisning til BUP, viktig at hun får kommet til noen som vet hvordan man skal hjelpe barn med traumer.

Masse lykke til!

Anonymkode: 9af61...8af

Jeg er enig med deg. Skal gjøre det! 

5 timer siden, Fallabella skrev:

Hvilken sosiale medier bruker hun? Mye skjer/kan skje der uten at vi voksne vet/forstår. Det er ihvertfall en ting du kan sjekke ut.

Si ifra skole/helsesøster/barnevern om dine bekymringer så du sikkert nok og riktig hjelp.

Ta deg tid, dra på en hyggelig tur sammen feks, la henne føle hun blir sett.

Helt enig i at hun trenger å bli sett og bare gjøre noe hyggelig, bare hun og jeg feks. 
Hun er forøvrig veldig mye på tik tok. Jeg tror hun har glede av det men vet for lite om det. Vet du noe om dette?
Ingen andre sosiale medier. Bare roblox ellers... 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres nesten ut som meg/min situasjon når jeg var på den alderen, mye likheter. Er nå 29. Om jeg skal komme med noe ut i fra min egen erfaring, så er det viktig at din datter får kontakt med noen som har god kompetanse på disse områdene du beskriver. Slik at hun får oppfølging som tar utgangspunkt i der hun er, og hva slags behov hun har. Det er Viktig at hun opplever å bli hørt, både fra deg og hjelpeinstanser rundt. Ut i fra det du skriver mener jeg du absolutt burde be om en henvisning til BUP. Videre at du er ærlig om de vanskene hun har, og hva hun har blitt utsatt for. Det er jo en form for omsorgssvikt hun har gått igjennom, og om hun ikke får spesialisert hjelp til å bearbeide og takle disse erfaringene så står hun i en svært sårbar situasjon i forhold til vansker med relasjoner, følelser osv senere i livet. Barn er jo de som sånt sett blir "straffet" mest i slike situasjoner. Nettopp fordi de er barn og i utvikling, og trenger å føle trygge tilknytninger til sine omsorgspersoner som en del av en sunn utvikling. Når dette blir brutt så kan det få langvarige følger om det ikke tas ordentlig tak i.

I mine øyne er det en selvfølge at hun burde bli henvist til BUP. Denne veninnen din virker ikke til å ha noen forståelse av situasjonen. Så hennes råd virker ganske så verdiløst.

Anonymkode: 1a988...906

Tusen takk for at du delte. 
Håper det går bra med deg. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt fastlegen, dette er IKKE pubertet. Det er åpenbare og klare tegn på skader fra vold i nære relasjoner.

Jeg kjenner flere i samme situasjon som har gått i samtaler på Stine Sofie stiftelsen (usikker på tilbud/inntakskrav) - her å du rett og slett ta et ordentlig tak. Jenta trenger profesjonell hjelp.

Jeg har vokst opp med det samme selv, og kan virkelig bekrefte at dette hverken handler om pubertet eller «litt depresjon», det er skader fra oppveksten som hverken hun eller du klarer å håndtere alene.

Anonymkode: be871...e5e

Godt å få det i klartekst at dette ikke er pubertet. Jeg skal ta det til legen uten tvil. Takk. 
 

Vet du mer om det med Stine Sofies stiftelse...? Går det an å få støttesamtaler der?

Anonymkode: 2b23e...408

[Gjest Fallabella]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg. Skal gjøre det! 

Helt enig i at hun trenger å bli sett og bare gjøre noe hyggelig, bare hun og jeg feks. 
Hun er forøvrig veldig mye på tik tok. Jeg tror hun har glede av det men vet for lite om det. Vet du noe om dette?
Ingen andre sosiale medier. Bare roblox ellers... 

Tusen takk for at du delte. 
Håper det går bra med deg. 

Godt å få det i klartekst at dette ikke er pubertet. Jeg skal ta det til legen uten tvil. Takk. 
 

Vet du mer om det med Stine Sofies stiftelse...? Går det an å få støttesamtaler der?

Anonymkode: 2b23e...408

Tik tok er en ren mobbeapp har jeg blitt fortalt... Dette bør du se grundig igjennom å få slettet. Internett har nok ikke all skylden men det skjer mye der vi voksne ikke aner... ting kanskje barna ikke tør å fortelle oss... Så følg med! Voksne mannfolk med dårlige hensikter leter opp unge jenter på feks snapchat, det er virkelig skremmende hvordan de kan maipulere og true.. Sier ikke at dette skjer med alle men vær obs! Skjer det deling av bilder som feks av en penis så kan dette skremme vettet av de unge. Ellers vet jeg det er endel hets jenter imellom så de må lære når de skal blokkere folk og hvordan de best skal håndtere slikt. De yngste skjønner kanskje ikke at de blir hetset heller og at det som skjer noen ganger ikke er greit.. 

[AnonymBruker]

sørg også for at hun ikke mangler noen vitaminer. Lett å bli nedafor hvis du mangler stoffer som gjør deg glad.

Anonymkode: 28d21...db8

[Kittykat]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har i et par år vært utsatt for vold fra far, både jeg og barna, Mest psykisk vold. Hun har vært vitne til fysisk vold, men ikke opplevd det selv.

Nå bor vi for oss selv, far er ute av bildet, han har besøksforbud. 

Jenta mi er 11. Hun er blitt veldig mye sint, nesten hver dag. Hun vil ikke lenger på aktivitetene sine. Hun var en svært aktiv jente, glad i turn, dans, trening generelt. Nå vil hun bare være hjemme. Sier nei til venninner som spør om hun vil bli med på kino, ut på tur, i basseng osv. Hun vil ingenting lenger. Sier hun er svært sliten og trett. Snudd litt på døgnet, sovner sent og våkner mye om nettene. Er mye hjemme fra skolen. Har skyldfølelse for alt som skjedd og hun har mistet mye konsentrasjon. Er generelt mye tristere enn før. Søsknene er bekymret for henne også. de har sine reaksjoner, men ikke depressive tendenser. Hun har også lite matlyst.

 

For meg høres dette ut som hun er deprimert. Hun snakker med helsessykepleier 1 gang i uken. Hva skal jeg gjøre her? snakket med en venninne som mente at "slik blir de jo når det er begynnende pubertet" men jeg er ikke så sikker på om jeg er enig. Jeg syns hun er altfor trist, når man er i puberteten er man ikke konstant trist og sint...?

Noen innspill? Har vurdert å kontakte lege for henvisning bup...

Anonymkode: 2b23e...408

Snakker hun med helsesøster eller skolepsykolog på skolen? Vi har en 16 åring som er deprimert. Begynte for over et år siden. I begynnelsen gikk h*n til helsesøster. Han har gått til helsesøster både på barneskolen og ungdomsskolen i mange år, men depresjonen dukket ikke opp før for over et år siden.

Helsesøsteren snakket med skolepsykologen og h*n gikk til skolepsykologen ca 1 gang pr uke. Men så prøvde h*n rus og alkohol pga depresjonen (h*n ville kjenne andre følelser enn å være deprimert hele tiden). Skolepsykogolen sendte henvisning til bup, samtidig som hun sendte informasjon om alt til fastlegen og fastlegen sendte også henvisning til bup. Nå har h*n gått der en stund og ting ser ut til å gå bra så langt.

Så jeg ville snakket med helsesøster på skolen og finne ut om det er mulig om datteren din kan få gå til skolepsykologen og så ta ting derfra. Eller du kan snakke med fastlegen hennes og ta ting derfra. Uansett, så trenger hun hjelp. Dette er ikke bare en del av puberteten. 

[AnonymBruker]

Har hun noengang fått profesjonell hjelp til å bearbeide traumene hennes far påførte henne? Hvis ikke, og egentlig uansett, er henvisning til BUP første steg. Bestill dobbelttime hos fastlegen sånn at han får tid til å skrive en god og detaljert henvisning. 

Anonymkode: 8d997...2f5

[AnonymBruker]

Fortsatt takk for svar ! Ja hun snakker med helsesøster. Har alle skoler en skolepsykolog? 

Nei hun har foreløpig ikke bearbeidet dette så mye, det er nokså ferskt at vi har flyttet for oss selv...

ts

Anonymkode: 2b23e...408