Foreldre som gir opp barna sine

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen her som bare har gitt opp barna sine, og latt andre overta omsorgen for dem? Hva var i så fall grunnen til det valget? Hvordan er forholdet med barna nå?
Jeg har hørt om tre tilfeller om dette etter at jeg selv fikk barn i skolealder. Og her snakker jeg ikke om familier der barnevernet har ønsket omsorgsovertakelse, men foreldre som har gitt opp selv.

Anonymkode: 5d2ca...f43

[AnonymBruker]

Har aldri hørt om noen som har gitt opp barna selv, som du sier. Men vet om en gutt som er i fosterhjem hos mitt søskenbarn, og med han går det veldig bra!! Han blomstrer opp... har selvsagt sine utfordringer, men går veldig bra. Han har lite kontakt med biologiske foreldre...

Anonymkode: cbdf4...b4a

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 72d9b...a6c

[Nymerïa]

Det var ei som skrev her som hadde gitt fra seg omsorgen for sin egen datter. Jeg tror det var rus i bildet.

Jeg synes det stod respekt av avgjørelsen om å sette barnets beste først, spesielt når hun hadde det så vondt av dette selv.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine fikk flyttet meg i fosterhjem uten at barnevernet var involvert før etter det var bestemt at jeg måtte flytte. 

Ellers er det jo mange etter skilsmisser som ikke gidder se ungene sine. 

Anonymkode: 44296...135

[AnonymBruker]

Ei tidligere venninne av meg havnet i feil miljø og tok en del feil livsvalg (ikke rus eller alkohol) og endte en periode opp med å bo alene med lille sønnen sin i en falleferdig hytte. Det elektriske anlegget i hytta var i så dårlig stand at det var egentlig ikke beboelig. Hun hadde ingen ressurser, verken økonomiske eller andre, til å gjøre noe med det der og da.

Hun ringte selv barnevernet og forklarte situasjonen, og ba dem hente ham. Fordi hun mente at et barn kunne ikke bo under så farlige omstendigheter. Det er et valg jeg alltid har respektert henne for.

Anonymkode: 22daf...574

[SoWhat?]

Jeg har full respekt for de som sliter med rus ol, og som ber BV overta omsorgen. Når de vet de dessverre ikke klarer selv. 

Men å gi opp barna, angre på dem og vil fraskrive seg ansvaret for dem av den grunn, nei det klarer jeg ikke ett sekund å forstå. Syns det er skremmende mange tråder om det. Og jeg lurer på hva dette gjør med barna. Når ikke dine egne foreldre ikke er så glad i deg at de vil beholde deg. Hvordan får disse barna noen gang tillit til noen igjen?  Veldig trist å lese syns jeg.

Men en kan ikke dømme foreldre,-jeg tror ikke det er det de VIL, men følelser som ikke lar seg styre. Og jeg syns det er fint at tabuer blir slått hull på. At folk tør å innrømme. Men, jeg syns det er så fryktelig trist. Det må jeg si. 

[SoWhat?]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ei tidligere venninne av meg havnet i feil miljø og tok en del feil livsvalg (ikke rus eller alkohol) og endte en periode opp med å bo alene med lille sønnen sin i en falleferdig hytte. Det elektriske anlegget i hytta var i så dårlig stand at det var egentlig ikke beboelig. Hun hadde ingen ressurser, verken økonomiske eller andre, til å gjøre noe med det der og da.

Hun ringte selv barnevernet og forklarte situasjonen, og ba dem hente ham. Fordi hun mente at et barn kunne ikke bo under så farlige omstendigheter. Det er et valg jeg alltid har respektert henne for.

Anonymkode: 22daf...574

Kunne ikke BV ha hjulpet dem med et annet sted å bo? Vet de kan det noen ganger

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine fikk flyttet meg i fosterhjem uten at barnevernet var involvert før etter det var bestemt at jeg måtte flytte. 

Ellers er det jo mange etter skilsmisser som ikke gidder se ungene sine. 

Anonymkode: 44296...135

Men fler som må gi opp kampen for omsorgen😢.

Anonymkode: 6518b...d10

[AnonymBruker]

12 minutter siden, SoWhat? skrev:

Kunne ikke BV ha hjulpet dem med et annet sted å bo? Vet de kan det noen ganger

Hun endte med å få seg en kommunal bolig. Barnet er nå tenåring og hun har bare besøksrett til ham en gang i måneden eller noe. Det ligger nok mer bak enn jeg kjenner til (samt flere detaljer jeg ikke vil si for ikke å gjøre henne gjenkjennelig). 

Anonymkode: 22daf...574

[AnonymBruker]

En venninne av meg har et barn som er psykopat. Han måtte flytte hjemmefra på grunn av sine søskens sikkerhet. Hun treffer barnet sitt så mye hun kan, men han kan ikke bo hjemme. 

Anonymkode: e072e...a9e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en mor som har overlatt barnet sitt til barnevernet fordi hun er veldig syk og ikke klarer å ta seg av barnet selv. De har et godt forhold og samvær en gang annenhver uke. Varigheten på samværet varierer etter mors form, fra 1 time til en helg.

Anonymkode: 6422a...edb

[SoWhat?]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun endte med å få seg en kommunal bolig. Barnet er nå tenåring og hun har bare besøksrett til ham en gang i måneden eller noe. Det ligger nok mer bak enn jeg kjenner til (samt flere detaljer jeg ikke vil si for ikke å gjøre henne gjenkjennelig). 

Anonymkode: 22daf...574

Ok 🙂

[AnonymBruker]

Moren min gjorde det. Har ikke kontakt med henne i dag fordi hun har laget helvete for meg hele livet mitt. 

Jeg har barn, men far har hovedomsorgen for henne. Det handler ikke om at jeg har gitt henne opp, men fordi jeg plutselig begynte å slite veldig psykisk og for å skjerme henne. Jeg er likevel aktivt deltakende i hverdagen, deltar på greier i barnehagen, møter henne 4 dager i uken. Jeg har henne bare ikke på overnatting fordi jeg sjeldent får sove om natten. 

Anonymkode: e0c21...d38

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men fler som må gi opp kampen for omsorgen😢.

Anonymkode: 6518b...d10

Det er fordi Norge med bv i spissen lærer folk til å gi opp barna sine lett.

Anonymkode: f4e2a...42b