Jeg vil høre fra deg som er i et godt forhold

[AnonymBruker]

Vær så snill, gi meg troen på kjærligheten. Har du et godt forhold? Fortell meg gjerne hvorfor dere har det godt sammen, hvor lenge dere har vært sammen og hvordan dere traff hverandre/ble kjent?

Anonymkode: cc31f...3a8

[AnonymBruker]

Vi har det veldig godt sammen. Ble kjent på byen for 30 år siden. Var venner i 10 år med hver våre kjerester/singel i den tiden, men alltid gode venner. For 20 år siden var vi begge single og innrømmet for hverandre at vi hadde gode følelser for hverandre. 

Var sammen de neste 4-5 årene og reiste/skravlet/kjøpte leilighet og nøt livet sammen. Fikk så to barn. Bygget hus og hytte og fikk hund. Barna er nå snart 16 og 13. Mannen og jeg har et godt forhold fortsatt. Ønsker ingen annen mann. Vennskapet som ligger der som solid fundament, tror jeg er årsaken til vårt gode kjæresteforhold.

Anonymkode: 16928...17d

[AnonymBruker]

Ikke mist håpet om å treffe en god partner❤ Jeg er i et godt forhold. Vi har vært sammen i 11 år, var først venner i et år før følelsene begynte å komme Jeg tror forholdet vårt er godt fordi vi har det mye moro, erter og tøyser med hverandre. Vi har mye tålmodighet med hverandre og stiller ikke krav om at partner skal være perfekt og dekke alle behov. Min mann er flott på mange punkter og litt tregere på andre, feks er han snill, tålmodig, balansert, pålitelig osv, men blir mest satt ut om jeg gråter og er fortvilet, og må få grundige instruksjoner og oppmuntring om det skal skje noe tilnærmet romantisk fra hans side. Jeg tror en aksept for at et menneske ikke kan ha absolutt alle gode kvaliteter er viktig, bare de positive med god margin veier opp for de til tider mer frustrerende egenskapene eller manglene på sådanne

Anonymkode: 0a07f...4cd

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, gi meg troen på kjærligheten. Har du et godt forhold? Fortell meg gjerne hvorfor dere har det godt sammen, hvor lenge dere har vært sammen og hvordan dere traff hverandre/ble kjent?

Anonymkode: cc31f...3a8

Tja.. ble kjent som studenter. Vi har ett godt forhold. Er gift idag og har 3 barn. Tro meg det har ikke alltid vært lett, vi har hatt våre krangler og kamper, men vi løser det alltid. 

Grunnen til at vi har det så bra er at vi elsker hverandre og setter pris på hverandre. Og det blir bare sterkere for hver dag som går. Vi har også fellesøkonomi noe som er viktig. Vi bryr oss ikke hvem som tjener hva og hvor mye. Vi har begge tilgang til hverandres kontoer, bankkort, nettbank osv osv.. det med økonomi er faktisk viktig uansett hva man måtte tro. Å dele økonomi deler opp ett forhold også. 

 

Anonymkode: bfb11...2b2

[AnonymBruker]

Jeg er i et veldig godt forhold. Vi har vært sammen i 15 år. Ble sammen tidlig i 20 årene, da begge var studenter, så vi har på mange måter vokst sammen, og bygd livet vi lever sammen. Vi var kjærester og helt sikre på hverandre fra første møte, det skilte seg veldig fra tidligere forhold og flørter, det var bare en sikkerhet og trygghet fra første timen sammen. 

Han er både min beste venn, min nærmeste familie, og kjæreste. Jeg kan fortsatt kjenne på forelskelsen, og det er fysisk nærhet og kos hver dag. Det er diskusjoner, men aldri krangler, og aldri om de viktige tingene. Vi har aldri lagt oss som uvenner, vi har aldri truet med brudd, det har aldri vært silent treatment, eller andre ting jeg leser om her inne. 

Det som preger forholdet er at begge er opptatt av at felles lykke skal være høyest mulig. Det er aldri diskusjoner om hvem som skal stå opp om morgenen, hvem som gjør mest husarbeid, for begge har et genuint ønske om at den andre skal ha det godt. Har den ene vondt er alltid den andre der, og gjør hva som helst for at det skal bli bedre. Ser den ene at noe må gjøres, så gjøres det med en gang, det er uaktuelt å slenge seg på sofaen og vente på at den andre skal ta det. 

Må også si meg enig i dette med økonomi, som nevnt over. Det er oss og vårt, ikke meg og mitt. Vi delte faktisk alt fra vi traff hverandre, og har aldri hatt diskusjoner/krangler relatert til økonomi. 

 

Anonymkode: 35a8a...4f5

[Nymerïa]

Jeg tenker vanligvis at vi har et greit forhold, har vært gift i mange år, men når jeg leser på kvinneguiden føler jeg at vi må være i det øvre laget for forhold.

Fundamentet for oss er at vi er ganske familieorienterte, vi ønsket oss barn begge to, det var ikke noe han måtte overtales til. Og vi tar begge to ansvar på eget initiativ, jeg blir alltid skeptisk når jeg leser at mannen "hjelper til".

Når det gjelder økonomi så er mesteparten felles, men vi har i tillegg en liten andel separate midler som den andre ikke legger seg borti. Dette har hele tiden fungert for oss, så jeg er skeptisk til at det skal finnes en universell løsning på dette.

[MarianneE]

Jeg har vært sammen med mannen min i 23 år, siden jeg har var 18. Vi har da hatt oppturer og nedturer, lykkelige tider og dype kriser. Men vi ønsker å leve sammen, vi trives sammen og har vårt interne språk og humor. Noen ganger er han en dust, men han er ihvertfall min dust!! 

Det er utrolig masse flotte menn der ute i verden men annet enn å se litt på, så har jeg null interesse av andre. 

[AnonymBruker]

Vi har kun vært sammen i litt over 1 måned, men ble kjent i august i fjor så har datet siden da. Vi har i tillegg avstandsforhold, men vi har det så bra sammen. Kommunikasjon og det å kunne stole på hverandre er så viktig.

var tidligere sammen med en i 7 år og merket fra starten at det forholdet ikke kom til å bli bra. Mye red flags, men kom meg aldri bort. Er ellers flink til å lese folk å se red flags, og da kommet meg bort. Med hun jeg er med nå ser jeg ingen, og det gjør heller ingen av vennene mine. Det er så godt! Hun jeg er med nå møtte jeg faktisk på tinder. 

Anonymkode: 81531...bdc

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen i over 20 år. Han er en fantastisk mann og min store kjærlighet. Han tar sin del av ansvaret (mer enn meg) for hus og barn. Han lytter til meg, er opptatt av at jeg har det bra, og gjør alt han kan for at forholdet skal fungere. Vi har hatt tunge perioder, spesielt da barna var små, men vi løper ikke ut av forholdet med én gang vi møter litt motstand. Vi snakker om det og fikser det. 

Anonymkode: e0c3e...de1

[AnonymBruker]

Jeg visste at han var mannen jeg ville ha fra første gang vi traff hverandre, og har ikke tvilt et øyeblikk siden. Helt fra vi "datet" har det vært en total trygghet på hvor vi har hatt hverandre, ingen usikkerhet på om han liker meg, om han vil det samme som meg eller hvor vi var på vei. Vi ønsker å være nær hverandre, har de samme seksuelle behovene, er hverandres beste venner, går aldri lei av å snakke sammen og gleder oss til å se hverandre hver eneste dag. 

Vi har aldri kranglet, fordi vi har de overordnede felles verdiene og ønskene for både livet sammen og fremtiden, og vi er rett og slett veldig like som personer. Der vi er ulike, er det på måter og områder som ikke er i konflikt med hverandre, men som utfyller hverandre (eks. jeg hater å lage mat, han elsker å lage mat - han lager nesten all mat). Vi ønsker genuint det beste for hverandre og for vår familie, han også for mitt barn fra tidligere forhold. Han går inn i rollen som stefar 100% og skiller ikke på biologiske/ikke-biologiske barn. Det at mitt barn og han går så utrolig godt overens, har så god kjemi og har så mange felles interesser bidrar nok også, fordi det har gjort det veldig enkelt å skape en familie sammen. Det er ikke gnisninger, irritasjoner eller konflikter - og barnet mitt og mannen min har en helt egen relasjon som er veldig nær og som har en verdi uavhengig av meg.

Vi forstår at behovene man har i livet endrer seg i perioder, og fordi vi begge ønsker at den andre skal ha det godt, skaper det få/ingen utfordringer. Det gjør ingenting at jeg måtte ta alt av husarbeid og familielogistikk mens han skrev ferdig PhD-en sin eller at han må ta alt av husarbeid og familielogistikk mens jeg var gravid i et veldig tøft svangerskap. Det er heller ingen som holder regnskap over hvem som bidrar med hva i hverdagen, og jeg føler ofte at han gjør mer enn meg mens han sier han føler det er jeg som gjør mest. Det bunner nok i at husarbeidet mellom oss har naturlig fordelt seg slik at han gjør det han liker og jeg gjør det jeg liker. 

Når alt dette er sagt, må jeg også si at jeg tror det er mye lettere å ha et godt forhold når begge har det godt i livet, i jobber de trives i, med gode sosiale relasjoner både på jobb og privat, og med en økonomi som ikke skaper noe særlig bekymringer, enn om livet rundt føles kaotisk og/eller vanskelig. Men fordi vi har det fundamentet vi har, har vi kommet oss gjennom perioder med alvorlig sykdom, arbeidsledighet og økonomiske bekymringer, uten at det har gått ut over nærheten, omsorgen og kjærligheten. Vi vet begge to at forutsetningen for et varig forhold er at vi velger hverandre hver dag, og siden vi ønsker å være sammen livet ut, må vi også prioritere slik at det er godt og bra å være sammen.

Anonymkode: d5dbe...93c

[Hmmmmmm]

Jeg er i et 20 års langt forhold. Perfekt har ikke forholdet vært eller heller kommer ikke til å bli. Har hatt tunge tider med småbarnsperioden. Og tøffe episoder i samlivet. Økonomisk også. 
 

Men nå som vi snart er i førtiåra, og barnet har blitt ungdom, og Økonomien har tatt seg opp, er livet på topp. 
 

Den største utfordringen i de fleste forhold er å holde sammen. Så enkelt, men likevel så vanskelig. 

[AnonymBruker]

Jeg tror grunnen for at mitt forhold har holdt er lidenskapen for hverandre i bunn. Det er den som gjør at vi holder så godt i lag og ikke søker oss ut til andre. Jeg vil driste meg til å si at lidenskap holder et forhold sammen lenger en et som er startet som vennskap. 

Respekt, tålmodighet og forståelse for den andre parten er veldig viktig. Ikke ta alle kampene, og akseptere. 

 

Anonymkode: 6e576...8fd

[MarianneE]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror grunnen for at mitt forhold har holdt er lidenskapen for hverandre i bunn. Det er den som gjør at vi holder så godt i lag og ikke søker oss ut til andre. Jeg vil driste meg til å si at lidenskap holder et forhold sammen lenger en et som er startet som vennskap. 

Respekt, tålmodighet og forståelse for den andre parten er veldig viktig. Ikke ta alle kampene, og akseptere. 

 

Anonymkode: 6e576...8fd

Ja, dette er jeg helt enig i. 

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har vært sammen i 7 år, og vi møttes på Sukker.no.

Vi har aldri hatt noen store krangler eller konflikter. Det er mange som sier at det ikke er normalt, men for oss er det bare ikke mye å krangle om. Vi har svært like verdier, noe jeg tror er en viktig nøkkel for at vi har det så bra sammen.

Jeg er kronisk syk, og er i perioder helt hjelpetrengende. Mannen min gjør egentlig alt av husarbeid, matlaging osv., og bidrar mye mer økonomisk enn meg. Likevel har vi det fantastisk sammen, vi ønsker hverandre kun det beste, og ønsker å lære mer om hverandre hele tiden.
 

Vi prøver å se de positive sidene ved livet, og velger å sette fokus på hva vi kan gjøre, fremfor hva vi ikke kan. Vi kan ikke dra på ferier til utlandet eller gjøre andre ting sammen, som er vanlig som par, men vi har date hjemme i stuen og nyter hverandres selskap. Vi er opptatt av mye fysisk nærhet, og vi bygger hverandre opp ved å legge merke til hverandre og å være takknemlig.

Vi er mye sammen, selv om det også er viktig for meg at han har mulighet til å dyrke sine interesser. Vi har veldig få venner, men er hverandres næreste venn, og har nok med det.

Anonymkode: cc31f...3a8

[AnonymBruker]

Vi snakker sammen og har familieorienterte verdier. Han er en dust til tider, men ikke så dust at jeg tenker at noen andre vil være bedre. 

Anonymkode: d781a...52e

[AnonymBruker]

Vi er i begynnelsen av 30-åra, har vært sammen siden slutten av tenårene, har hus, bil og barn sammen. Det har ikke vært lett, vi har kjempet, men vi er så enormt lykkelige sammen og det er ingen jeg heller vil ha resten av livet. Ingen. Jeg har lært at besteforeldrene våre hadde rett: ekteskap og kjærlighet ER jobb. Noen ganger er det hardt og du har lyst til å gi opp. Men det er når man kommer ut på andre siden av de stundene man forstår hva dette egentlig handler om. Når hele verden raste rundt oss så jeg på han og visste med sikkerhet at vi stod støtt ved siden av hverandre, og om alt annet gikk til helvete og endret seg totalt så kom vi alltid til å ha hverandre. Jeg kommer aldri til å være alene. 

Anonymkode: 98f61...c47

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det veldig godt sammen. Ble kjent på byen for 30 år siden. Var venner i 10 år med hver våre kjerester/singel i den tiden, men alltid gode venner. For 20 år siden var vi begge single og innrømmet for hverandre at vi hadde gode følelser for hverandre. 

Var sammen de neste 4-5 årene og reiste/skravlet/kjøpte leilighet og nøt livet sammen. Fikk så to barn. Bygget hus og hytte og fikk hund. Barna er nå snart 16 og 13. Mannen og jeg har et godt forhold fortsatt. Ønsker ingen annen mann. Vennskapet som ligger der som solid fundament, tror jeg er årsaken til vårt gode kjæresteforhold.

Anonymkode: 16928...17d

Fantastisk. Hvor gamle var dere da dere fikk det første barnet?

Anonymkode: 4eb7a...0f0

[AnonymBruker]

35 år gammel hadde jeg gitt opp . Hadde møtt bare drittsekker . De var utro , alkoholikere , ville ikke ha barn , ingen felles framtid , krangling og surmuling . Så møtte jeg en kjempesnill mann på 42 år uten barn . Kjernekar . Vi kommer aldri til å krangle . Han kommer aldri til å være utro . Håper vi får barn sammen ! 

Anonymkode: 36944...989

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, gi meg troen på kjærligheten. Har du et godt forhold? Fortell meg gjerne hvorfor dere har det godt sammen, hvor lenge dere har vært sammen og hvordan dere traff hverandre/ble kjent?

Anonymkode: cc31f...3a8

Jeg har et godt forhold, vi har være sammen i 10år, vi møttes vis felles venner flere gang og så sa det plutselig «pang» og vi ble forelsket, begge var 20år da. Vi har det godt sammen fordi vi er veldig glad i hverandre og vil hverandre godt, og vi trives i hverandre sitt selskap. Noen like interesser og noen ulike - gir hverandre rom til å vokse sammen men også «hver for seg». 💛

Anonymkode: de130...f0d

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Vær så snill, gi meg troen på kjærligheten. Har du et godt forhold? Fortell meg gjerne hvorfor dere har det godt sammen, hvor lenge dere har vært sammen og hvordan dere traff hverandre/ble kjent?

Anonymkode: cc31f...3a8

Ble kjent via en date-side for et to-sifret antall år siden. Vi samarbeider godt på de aller fleste plan. Når det er sykdom på mindreårige i huset, så ser vi på hvem som har mest forpliktelser på jobb dagen derpå for å finne ut hvem som har færrest da, slik at den personen blir hjemme med sykt barn den dagen. Begge får være ute med jobben og venner, når man ønsker det. Vi er nøye med å dra ut på date de få gangene i året vi har anledning til det. Da slår vi gjerne på stortromma, uten å skryte av det i sosiale medier. Vi er ute på date for vår felles glede, og ikke for sosiale mediers skyld. Husarbeid deles på så godt som mulig. Gjensidig respekt er for øvrig et nøkkelord, slik som tillit. Felles mål. Felles økonomi. Alt mitt er ditt. Vi er hverandres beste venner. Begge foretrekker hygge hjemme fremfor uteliv. Det tror jeg er svært viktig! 

Anonymkode: daa3c...e73