Jeg har så mye sorg i meg at jeg er nummen

[AnonymBruker]

Ting har liksom ikke gått min vei i livet og jeg sørger konstant på innsiden uten å vise det. Men det gjør meg mer og mer nummen og nå føler jeg at jeg er i et år hvor ting må forandre seg.

- Barndommen min var preget av sterk mobbing
- Foreldrene mine skiltes da jeg var 12-13 og det var en stor påkjenning på meg
- Far forfulgte og spionerte på mor og meg i 8 år
- Jeg har fortsatt ingen kontakt med ham fordi jeg er redd ham
- Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til kroppen min og sex, og ble voldtatt første gang jeg hadde sex
- Min første kjæreste misbrukte meg fysisk og psykisk
- Min andre kjæreste knuste hjertet mitt og jeg har fortsatt ikke kommet over ham
- Jeg har mistet to jeg elsket (de døde)
- Jeg fikk ikke tatt utdanningen og veien jeg ville pga. at jeg ble for syk
- Jeg har mistet flere venner pga. fordi vi har fått ulike interesser og jeg savner dem
- Jeg er i et langvarig forhold, men ser ikke for meg en fremtid med ham
- Jeg er for fattig til å gjøre det jeg vil i livet, så jeg bare eksisterer i stedet for å leve som jeg vil

Jeg er bare så trist hele tida. Jeg har angst, er kvalm, vondt i magen og føler at tiden går og går, men jeg kommer meg ikke av flekken. Jeg sørger over de og det jeg har mistet/gått glipp av, og jeg kommer meg ikke fremover i livet på noe vis. 

Jeg føler meg fanga og mislykket.

Anonymkode: e5abc...5b7

[AnonymBruker]

OG...
- Bestevenninna mi bor i en annen verdensdel 
- En frisør ødela nettopp håret mitt som endelig var blir langt og tykt etter mange år med elendig hårkvalitet

- TS

Anonymkode: e5abc...5b7

[Høyeheler]

Noe av det du lister opp har, vi samme efaringen med. Det er mulig å komme seg videre du må bare ville det.

Det virker som om du har gitt opp. Det som er verre at du ikke prøver komme å deg videre. Sorg det har du fokus på. Sånn som jeg ser det må kvitte deg med sorgen den tar alt for mye av tiden din. Sorgen er ingen god venn sorgen kan være simpel. Du kommer ikke videre i livet og du føler tiden går og går, den gjør det, den går fra deg. Tiden går alltid fremover og det er den veien du skal. Du kan bruke tiden din til det du vil men, du er ikke herre over din egen tid.

Endret 13. mars 2020 av Høyeheler
oppdatering

[AnonymBruker]

På 12.3.2020 den 22.03, Høyeheler skrev:

Noe av det du lister opp har, vi samme efaringen med. Det er mulig å komme seg videre du må bare ville det.

Det virker som om du har gitt opp. Det som er verre at du ikke prøver komme å deg videre. Sorg det har du fokus på. Sånn som jeg ser det må kvitte deg med sorgen den tar alt for mye av tiden din. Sorgen er ingen god venn sorgen kan være simpel. Du kommer ikke videre i livet og du føler tiden går og går, den gjør det, den går fra deg. Tiden går alltid fremover og det er den veien du skal. Du kan bruke tiden din til det du vil men, du er ikke herre over din egen tid.

Men herregud, hvorfor gidder ingen å forstå?! Du tror det bare går på vilje og bare skaffe seg det livet man vil ha, vet du hva? Sånn fungerer det faktisk ikke! Har selv prøvd og prøvd, men sitter nå uten eget hjem og han jeg dater har plutselig blitt stille. Sånn skjer alltid, alle blir stille og man sitter uten venner og ingen mann vil ha deg i livet sitt eller få barn med deg!

Anonymkode: 0fc7e...501

[AnonymBruker]

Føler det helt likt. Våkner opp og kjenner bare en sorg over livet og virkeligheten generelt.

 

Anonymkode: 148c1...7c5