En bitende kald høst morgen...

[Gjest Anonymous]

Det er tidlig morgen og høstværet slår mot fjeset. Jeg trasker til skolen. Det er lite folk ute, men en mann kommer bort til meg. Han har frakk,langt skjegg og krokete fingre. "Har du noen småpenger?" spør han og strekker fram en kald hånd. Jeg har det travelt, ser på han og sier "nei, dessverre." Litt senere, når jeg sitter på den kjedelige og uengasjerende forelesningen tenker jeg tilbake... Hvorfor sa jeg det? Jeg hadde småpenger... Han var fattig, veldig fattig. Han var ikke en som hadde sprunget og kjøpt narkotika (tror jeg da...) Hva gjør en? Hvorfor turte jeg ikke gi han penger? Jeg blir så provosert!! Hvorfor er verden sånn som dette?? Hva kan en gjøre hvis en vil hjelpe?

[Tullerusk]

En kan jo heller gi dem litt mat, eller varme klær. Da vet en at de får noe som de trenger iallefall!

Men det er klart, dette er ikke så lett å gi i forbifarta.

Men om det er noen en ser hver dag, da går det jo an å hjelpe på denne måten.

[Gjest Janna]

Ånei.... Nå minte du meg om noe som har plaget den hersens klister-samvittigheten min lenge!!

Nede på Skøyen en dag i sommer gikk jeg forbi en gammel mann med gråhvitt langt hår og skjegg (se for dere Gandalf i filmen Ringenes Herre, prikk lik, bare mye tynnere) som sto og tigget. Han hadde noen utrolig triste knallblå øyne, og så helt sliten og ødelagt ut. Klærne var filler.

Jeg gikk forbi ham, og han rakte ut hånda og mumlet noe om en tier. Jeg ga ham DET blikket, sikkert en salig blanding av avsky, redsel og nedlatenhet... (Føltes iallefall sånn, faen, jeg ble så sint på meg selv!!) Og så strente jeg rett forbi som den superbitcha... Hadde vært innom Narvesen og måtte gå forbi ham en gang til på vei til treninga, og da så han på meg med DET knuste, engstelige blikket. (Sånn "Der kommer den onde dama, ånei ånei"-blikk...)

:cry: :cry: :cry: :cry: :cry:

Fikk lyst til å løpe bort og si unnskyld, unnskyld, jeg mente det ikke...

Men gjorde jeg det?

:cry: :cry: :cry: :cry: :cry:

NEI!!!!!!

Før jeg flyttet hit til Oslo hadde jeg sikkert kjøpt kaffe til ham, og hjulpet ham på et vis.

Men etter å ha fått ørene tutet fulle av sambo hvor farlige noen av disse tiggerne kan være, og at de gjemmer unna pengene de får og mange er egentlig ikke fattige osv osv osv så har jeg nok ubevisst stengt av for dem :cry:

Etter denne episoden driter jeg i hva folk måtte mene om meg, når jeg har tid stopper jeg alltid og prøver å prate med de som sitter og tigger på gata.

Øynene deres er ganske utrrykksløse, men jeg velger å tro at det betyr noe for dem... Eller kanskje det bare døyver min egen dårlige samvittighet :cry:

[Gjest Anonymous]

Til deg som startet tråden:

Du spør hvorfor er verden sånn? (Kald og likegyldig)

Og det spør du virkelig om rett etter at du gikk forbi en tigger?

Ikke vær irritert på verden. Vær irritert på deg selv.

[Gjest Anonymous]

Du har helt rett, og jeg er det! Er veldig irritert på meg selv, og på alle andre!! Kan du med hånden på hjerte si at du ville stoppet? Hvor mange ser du som faktisk stopper å bryr seg?

[Gjest Anonymous]

Ro ned samvittigheten med å si til deg selv at du skal stoppe neste gang. Jeg var mye "snillere" med en gang jeg flytta til Oslo, nå gir jeg nesten aldri penger til tiggere selv om jeg har bedre råd nå enn før. Men de har det jo skikkelig kjipt, det er vel ikke mange som gjør det for moro skyld? Og hvis noen få gjør det, det eneste som skjer, er jo at jeg kaster bort en tjuekroning? Og de som tigger er jo ofte narkomane, de trenger jo penger uansett, hvis ingen gir dem penger, kommer de jo bare til å gjøre noe kriminelt. Nei, jeg skal prøve å skjerpe meg litt. I morgen, kanskje?

[*Lillian*]

Jeg har også alltid fått tutet ørene fulle om at disse tiggerne er narkomane som er farlige og som man må passe seg for...

I starten etter jeg flytta slik at jeg ganske ofte er i Oslo nå, så skydde jeg dem akkurat på en slik overlegen måte som Vinga gjorde.

Men etter å ha tenkt meg litt om, fant jeg ut at jeg vil faktisk heller være litt naiv og gi en "tier til trikken" som de ofte ber om. Pengene går garantert ikke til noe fornuftig sånn sett, men så lenge de ikke har noe annet liv enn det på Plata (ikke meningen å skjære alle over en kam), så vil jeg faktisk gi dem den tieren ekstra så de får i seg det de trenger. Og da mener jeg ikke nødvendigvis mat og drikke som de trenger, men kanskje de mangler akkurat en tier til det lille grammet med heroin som de absolutt skulle hatt for å komme seg gjennom atter en natt på Plata... Da vil jeg heller gi dem penger slik at de kanskje får en bedre natt, enn å ikke gi dem noe i det hele tatt...

Jeg er kanskje naiv, men okei, det blir mitt problem.

Jeg overser aldri uteliggere som tar kontakt lenger. Jeg gir dem småpenger hvis jeg har (og det er forholdsvis lett tilgjengelig), men har jeg ikke penger så forteller jeg dem at dessverre har jeg ikke. Enkelt og greit... Har ikke blitt skutt på åpen gate enda for det...

Det er en syk, syk verden, og vi er med på å gjøre den verre så lenge vi ikke kan ta alle inn i varmen; - tilogmed de som har havna på kjøret trenger å få komme inn i varmen, folkens...

[Gjest Anonymous]

Bra, Lillian! Du har skjønt det! Må også legge til at jeg heller aldri har hatt ubehagelige opplevelser med narkomane. Jeg jobber i en butikk ikke så langt unna Plata, og de er ofte innom. De har som regel nok med seg sjøl, og de anstrenger seg for å oppføre seg ordentlig.

[wondergirl]

Det var meg som var gjest.

[Tusenfryd]

De to brødrene som henger rundt Egertorget og Grensen pleier å få penger av meg. Da jeg tok t-banen regelmessig hadde jeg alltid penger lett tilgjengelig i lommen med tanke på dette. De gjør aldri noen noe. Hvordan skulle de klare det. Det krever en dagsinnsats av dem bare å holde seg på bena, og mange ganger klarer de slett ikke det en gang.

Utenfor Kirkeristen sitter det ofte en gammel mann, han pleier også å få, og en dag hadde jeg vært hos bakeren og kjøpt meg noe digg som jeg slett ikke har godt av - da fikk han bakerposen min.

Han ble glad. Det er ikke sikkert han har penger å kjøpe scones til vanlig. Og ikke er det sikkert så lett å gå inn på en baker heller sånn som han ser ut. Han er ikke narkoman, men en mann som ikke har vært så heldig i livet. Tror jeg da.

Ellers så er jeg skeptisk til tiggere, men skjønner at det er bedre at jeg gir dem penger enn at de stjeler fra andre.

[Gjest gjest1]

Hmmm.. dette minner meg om en gang søsteren min var i Oslo. Hun hadde kjøpt seg en pølse og sto og spiste den. Da kom det en dame bort til henne. Spurte om hun hadde en krone eller to. Søsteren min så på henne og sa: "Nei desverre, men du kan få resten av pølsa mi?"... Hun sa ja, og spiste pølsa som om hun ikke hadde sett mat før. Hun formelig lyste opp og takket søsteren min gang på gang.

Jeg mener det er bedre å gi dem mat eller klær. Mye fordi jeg vet at de HELLER bruker pengene på dop, enn på mat. De vet de må ha mat, men prioriterer alltid det andre. Da kan vi hjelpe dem med å bli mette før de bruker de oppskrapte pengene sine på dop som de uansett får tak i på en eller annen måte.

Det er skjebner, og jeg tenker at det helt sikkert kunne vært meg. Hva vet vel jeg om hvorfor de har de som de har? Har de blitt sviktet av noen? Mistet noe? Hva gikk galt?

Jeg personlig er ikke flink til å gjøre slike gode gjerninger. Vet ikke helt hvorfor.. det er synd. Skal prøve å skjerpe meg!

Kan gjenfortelle en liten historie om hvordan vi dømmer andre.

Noen venner av meg var ute og gikk. Inntil en vegg ligger det en mann, men ingen ser ham egentlig. Bortsettfra en ren sjel i gjengen. Hun går bort, ser på ham. Han gråter. "Hvorfor gråter du?", spør hun. Han sier han har vondt i hjertet. Har ligget der en time uten at noen har stoppet. Han har ikke orket å rope på hjelp. Gjengen snur seg og ser det. De ringer ambulansen, mens jenta sitter der og holder ham oppe.

Mannen var ingen uteligger eller narkoman. Han var en mann på vei hjem fra jobb. Han var ikke gammel. Han hadde bare vært uheldig. Hva som skjedde med ham etterpå tror jeg ikke noen av dem vet, men litt dårlig samvittighet har de nok - bortsettfra hun som SÅ!

Trsit, men sant... Skal skjerpe meg... Sukk...

[Gjest Turi]

Jeg betaler min skatt, mye penger, som bl.a. skal gå til å hjelpe disse sjelene.

Hvis jeg ønsker å gi mer til de som er på Plata eller som tigger andre steder, gjør pengene best nytte for seg hos Frelsesarmeen, eller hos organisasjoner som deler ut mat på Plata eller som driver hospitser.

Å gi cash til folk som tigger gjør jeg ikke. Jeg liker ikke tiggere og jeg ønsker ikke å være en av dem som oppfordrer dem til å fortsette. Av og til bommer jeg bort en røyk til dem. Det er mulig dere syns jeg er ufølsom siden jeg ikke gir penger, men jeg mener ikke det er verken min plikt eller nødvendigvis deres beste. Dessuten syns jeg argumentet "gi meg en femmer så jeg slipper å gjøre brekk" er idiotisk. Jeg betaler dem ikke for IKKE å gjøre noe ulovlig.

Men jeg håper jeg hadde sett han som lå på gata. Jeg har opplevd en situasjon som det bare en gang, en alkoholiker gikk i bakken med et smell midt på Egertorget (han var ihvertfall full og så lurvete ut). Jeg skammet meg over ikke å styrte til som førstemann, men er stolt av at jeg turde hjelpe til. Turde ja. For jeg brydde meg, men man hører jo så mye, og jeg turde ikke gå bort først. En god nummer 2 var jeg... :oops:

[Padmee]

Jeg gir heller ikke penger til de som tigger. Jeg har selv en halvbror som er alkoholiker og en svigerinne som er junkie, men det hadde aldri falt meg inn å gi penger til tiggere samme hvor dårlig det sto til med dem. Det er faktisk halvbroren min som har lært meg det at jeg ikke må gi penger til rusmisbrukere. Har jeg løse småpenger i en lomme er det kanskje greit, men en må aldri vise de en full lommebok. Det har iallefall han sagt, og jeg stoler på at han vet best.

Forresten så gir jeg ikke penger til min halvbror eller svigerinne heller.

[wondergirl]

Skjønner ikke hvorfor man ikke skal gi penger? De slutter jo ikke å dope seg fordi ingen gir dem penger? Jeg har også hørt at det ikke er noe problem for dem å få tak i mat, og at mange av dem har vanskelig for å få i seg mat som er tungt å fordøye fordi de er såpass ødelagt innvendig av all den dritten de har i kroppen, men jeg vet ikke om dette er riktig eller om det bare er sånt folk sier...

[Gjest Turi]

Grunnen til at jeg ikke gir dem penger?

Jeg jobber for pengene mine. Hardt. Jeg ønsker ikke at de skal brukes til dop. Verken til meg eller til andre. Det er den prinsipielle grunnen.

Av de pengene jeg jobber for går nærmere 200 000 til stat og kommune. Det er mitt bidrag til samfunnet. Det er den økonomiske grunnen.

Dersom jeg ønsker å gi penger til narkomane/alkoholikere i Oslo, gir jeg dem til Frelsesarmeen. De yter den hjelpen jeg kunne tenke meg å gi til byens "løse fugler". Ikke dop, men tak over hodet, et oppvarmet rom, mat og omtanke. DET kan jeg gi penger utover skatten for. Det er den menneskelige grunnen.

[aline]

Støtter Sissan 120%

Jeg gir heller aldri penger til tiggere, har bommet bort mang en røyk, og hadde ikke hatt problemer med å dele bolleposen min med sultne dersom jeg hadde hatt det.

Men jeg ønsker heller ikke at de pengene jeg jobber hver dag for å få til mitt livs opphold, skal gå til dop!

Jeg betaler også skatt, som bl.a går til disse menneskene.

Og dersom man synes synd på dem, gjør heller som Sissan, støtt organisasjoner som hjelper dem med varme, mat, tak over hode, sprøytebussen eller andre tiltak for å hjelpe dem med det de selv aldri ville prioritert!