er fast jobb en forutsetning for barn?

[Malama]

Nå synes jeg faktisk du er litt nedlatende til de som diskuterer her inne.

Ja, men venter du noe annet fra henne da?

[Ulrikke]

Greit å sette ting på spissen forsåvidt, men her inne hører man jo ikke tonefall... Ikke så greit å vite om det er helt alvorlig ment eller ikke da...

Jeg er ihvertfall 31 år, har enebolig, to biler, hund og mann (med barn fra før som er her nesten 50%). Hadde som sagt fast jobb i mange år, men valgte kortere reisevei i en periode. Ikke ble jeg gravid på bestilling heller, det tok et drøyt halvår...

At jobben pr. dags dato ikke er fast synes jeg overhodet ikke er et problem!

[Trampe]

Det var nå satt på spissen da :-) men jeg blir litt :o når jeg leser innlegg fra jenter på 21 år som bor på hybel, går på Videregående, og som i fullt alvor planlegger barn med kjæresten. Eller jenter som har ett år igjen av utdannelsen og ikke kaaaan venteeee.

Er det meg du sikter til her...? Joda, jeg er 21 i skrivende stund (22 i neste uke), men det er tre år siden jeg gikk ut fra videregående (21åring på videregående...??) og hvis du leser første innlegg på nytt igjen ser du at det å få barn ligger frem i tid for oss. Jeg har ingen planer om å få barn nå. Vi venter til etter bryllupet med å prøve... Lagde tråden av den enkle grunn at jeg lurte på om de andre her inne hadde fast jobb da de fikk barn - fordi jeg mest sannsynlig ikke kommer til å få det. Forøvrig har vi egen leilighet og nedbetalt bil.

Synes også du er nedlatende nå...det er greit å sette ting på spissen, men det er unødvendig å være ufin.

Til dere andre - takk for innspill!

[Gjest Ingen fasit]

Det er vel ingen tvil om at det er lurt at begge har jobber, egen bolig, bil osv, før man får barn. Allikevel så er det maaange barn som blir født inn i forhold der hvor en av disse forutsetningene mangler. Ingen kan vel si at disse familiene er garantert et dårlig liv?

Jeg fikk førstemann da jeg studerte.Vi var da 21 og 22 år. Mannen hadde fast jobb. Jeg var fortsatt hjemmeværende da vi fikk nr to, tre år etter. Vi hadde da eget rekkehus, men nå har vi bygd hus. Ingen har hjulpet oss økonomisk, men det har gått helt fint. Jeg ville gå hjemme mens de var små, og nå har jeg begynt å studere igjen. De valgene vi har tatt har vært de rette for oss.

[Gjest bankboksen]

Det var nå satt på spissen da :-) men jeg blir litt :o når jeg leser innlegg fra jenter på 21 år som bor på hybel, går på Videregående, og som i fullt alvor planlegger barn med kjæresten. Eller jenter som har ett år igjen av utdannelsen og ikke kaaaan venteeee.

Veeeldig enig!!

Jeg er 26 år og nygift. Mannen jobber fast og jeg i et underbetalt utsikker vikariat. Vi leier en dyr sentral leilighet.

Dersom jeg fremdeles jobber i vikariat om et par år vil vi ikke la det stoppe oss, men pr dags dato er det hovedhinderet for at vi planlegger barn.

Bolig ser vi for oss at vi først bytter etter at jeg er gravid, for så lenge vi er DINK vil vi bo sentralt. Vi får greit et mindre sentralt rekkehus for mindre pr mnd enn vi betaler der vi bor nå.. Og i mellomtiden sparer vi oss også opp egenkapital..

Så jeg vil absolutt helst få meg fast jobb før barn, men barn før jeg fyller 30 er viktigere enn fast jobb før barn.. Tror jeg..

[nurseBetty]

Det var nå satt på spissen da :-) men jeg blir litt :o når jeg leser innlegg fra jenter på 21 år som bor på hybel, går på Videregående, og som i fullt alvor planlegger barn med kjæresten. Eller jenter som har ett år igjen av utdannelsen og ikke kaaaan venteeee.

har fått 2 barn midt i utdanninga mi,mens mannen va lærlig(e da ennå) går jo fint har ikkje masse penga,men me klara oss,og barna har da dei trenge lykkelige me!! barn e gode!!! me har ikkje fått barn fordi dei er søte(e jo da ),men fordi dei gir ein nåke og me har masse å gi dei,tonnevis m omtanke og kjærlihet,men ikkje så masse leiker(har nok... )

[Gjest korallrev]

Jeg hadde kun jobbet i ca. 2 uker da jeg ble gravid.

Etter neon mnd. sa sjefen at det ville bli mulig at det vanket fast jobb på meg...

Men etter som mnd. gikk og jeg ble dårlig og mye fravær, sa jeg det som det var.

Takket nei til fastansettelse, jeg.

Bor i el forholdsvis liten by, så da kunne jeg gå fra bedriften med hodet høyt hevet.

Hadde krav på fødselspenger fra trygdekontoret, hadde en annen jobb tidligere.

Nå er barnet ett år, og jeg er nå i ny jobb, 60%.

Så ting ordner seg som regel.

Hvis du ikke kommer ut i jobb med en gang har du krav på dagpenger fra aetat, samt kontant støtte på 3600.

[Gjest Violetta]

Jeg hadde kun jobbet i ca. 2 uker da jeg ble gravid.

Etter neon mnd. sa sjefen at det ville bli mulig at det vanket fast jobb på meg...

Men etter som mnd. gikk og jeg ble dårlig og mye fravær, sa jeg det som det var.

Takket nei til fastansettelse, jeg.

Bor i el forholdsvis liten by, så da kunne jeg gå fra bedriften med hodet høyt hevet.

Hadde krav på fødselspenger fra trygdekontoret, hadde en annen jobb tidligere.

Nå er barnet ett år, og jeg er nå i ny jobb, 60%.

Så ting ordner seg som regel.

Hvis du ikke kommer ut i jobb med en gang har du krav på dagpenger fra aetat, samt kontant støtte på 3600.

Takket du nei til fast stilling som du ble tilbudt etter at du sa fra at du var gravid? Hvorfor i alle dager gjorde du det?