er fast jobb en forutsetning for barn?

[Trampe]

Jeg og mannen satt her en kveld og diskuterte fremtiden. Vi ser begge for oss at vi vil ha barn, men når? Det er vanskelig å si. Han har fast jobb, jeg er student med ett år til på skolebenken før jeg er ferdig utdannet.

I mitt yrke er det vanskelig å få seg jobb. Mest sannsynlig blir jeg gående noen år i vikariater før jeg får fast jobb. Det var en artikkel om det i avisen for ei stund siden, der de hadde intervjuet noen som gikk i vikariater på sjette året. Man kan være uheldig og gå lenge, men man kan være heldig og få jobb etter et par år.

Jeg har diskutert dette med noen venninner, som heller ikke har barn, og flere av dem mente at det å ha en fast jobb er en forutsetning for å få barn. På en måte er jeg enig i det, på en annen måte ikke. Vi gifter oss neste sommer, og vi har begge to lyst å prøve å få barn året etter. Hvis fast jobb blir en forutsetning, kan det bli lenge før vi kan tenke på barn...

Hva synes dere? Bør man ha fast jobb før man får barn? Dere som har barn - hadde dere fast jobb da dere ble gravide?

[Gjest Violetta]

Jeg tar her utgangspunkt i at det er du som er hjemme med barnet slik det er vanligst i permisjonstiden, fordi det føltes naturlig for meg.

Fordelen med fast jobb slik jeg ser det er at du er garantert noe å gå tilbake til etter permisjonen.

For å få fødselspenger må man har vært i jobb de siste seks av ti måneder før man får barnet, og det har ikke noe å si om det er fast jobb eller ikke.

Jeg tror man kan vente hele livet på å finne et passende tidspunkt å få barn på, uten å finne det. Det er en sjanse å ta å få barn når man ikke har noen fast jobb å gå til etterpå, og man må selv vurdere om det er verdt det.Det er nok verdt å ta med i betraktningen om det er vanskelig å få jobb i utgangspunktet, og om det blir enda verre når man har vært ute av yrkeslivet et år eller lenger.

Jeg selv hadde fast jobb da jeg fikk barn, og slapp å ta disse valgene. Klart det er mange fordeler med det, men så kommer det an på om man vil ha barn i forholdsvis ung alder eller om man vil vente. Og om man i det hele tatt er så heldig å få en jobb man ønsker å gå tilbake til... Mange hensyn å ta altså.

Ønsker dere lykke til uansett hva dere velger.

[Gjest Melk]

Jeg har alltid vært bevisst på at ejg skulle ha fast jobb før barn.

men nå har jeg gått i ulike vikariater i 2,5 år uten fast jobb i sikte, OG jeg har funnet ut at jeg ikke nødvendigvis kan få barn uten hjelp.

Så nå driter vi i jobben og satser på barn. Gidder ikke sette familielivet på hold, og økonomisk klarer vi oss alltids, selv om fast jobb hadde vært best.

[Gjest Kari N]

Nei, jeg synes ikke man skal la være å få barn på grunn av fast jobb. Hadde begge vært arbeidsledige hadde jeg blitt betenkt, men ikke når en av dere har "sikker" inntekt. For fast jobb er ikke sikker inntekt egentlig. Man vet aldri når en bedrift går konkurs, blir kjøpt opp, slyttet, eller at en bedrift slanker seg med å å kutte ned på et visst antall årsverk.

Ideelt sett så ønsker vel alle å ha så god økonomi som mulig. Men økonomi er ikke det eneste kategorien folk vil gjerne ha oppfylt før en får barn. Stabilt parforhold (noen vil være gift, noen samboere etc), gode omgivelser (noen vil være i enebolig, noen i landlige omgivelser, noen rundt familie etc) og modenhet hos foreldre (noen vil være over 25 år, noen vil vente til etter endt utdanning, noen til barneønsket dukker opp etc). Det er sjelden at folk får alle ting til å klaffe samtidig. Det er bare dere som vet når det passer seg for dere å få barn.

Og forresten så er det mange som klarer foreldrerollen helt fint uten å være forberedt i det hele tatt.

Og de fleste barn som er født er ikke planlagt, bare så du vet det.

[Gjest Sukkerert]

Jeg tror det er viktig med arbeidserfaring innen du får barn. Da blir det lettere å få jobb igjen etter at du har fått barn.

Viss han tjener godt nok til det, ser jeg ikke problemet med å få barn uten at du er i fast jobb.

[Gjest Lompa]

Det mest ideellle er jo selvsagt å ha en fast jobb, men ikke alltid det klaffer.....Selv har jeg deltidsjobb nå, vikariat. Men jeg regner med å fort få jobb gjennom de igjen etter permisjon, mens jeg søker fast jobb.

Skal man vente på at ALT skal være HELT perfekt, kan man risikere å vente altfor lenge....Og man klarer det meste hvis man vil.

[Malama]

For oss er det et krav at EN av oss har fast jobb, og at jeg i det minste har vikariat som gir meg disse berømmelige "6 av siste 10".

Eller, sambo har løst det opp til at vi ikke må ha fast jobb men i alle fall "sannsynlig at vi er i stabil jobb i lang tid fremover", noe som altså ikke passer helt på den jobbsituasjonen jeg har vært i opp til nå, 6 eller 7 vikarkontrkakter på halvannet år (sammenhengende og på samme sted, men det har hele tiden vært sånn "du har kontrakt til vi ansetter noen i din jobb eller max tre måneder til" og sånn, og det anses jo ikke som stabilt... Nå har jeg i det minste et års vikariat, men så går det mot slutten av HANS vikariat nå da, så familielivet må vente litt til.

[Trampe]

Takk for innspill, dere.

Denne saken er jo ikke aktuell ennå for oss, men tankene svirrer allikevel. Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn når man planlegger barn. Jeg kjenner på ingen måte at min biologiske klokke tikker nå - jeg blir 22 i neste uke og har det ikke travelt. Når vi gifter oss vil jeg nettopp ha fylt 23. Mannen blir 28 noen måneder etter bryllupet. Han tenker mer i de baner at han vil være en ung far - altså at han vil ha barn før han fyller 30. Det vil være naturlig for oss å tenke på barn året etter bryllupet, dersom vi skal "få det som vi vil". Om vi faktisk får det, er en annen sak. Vanskelig å styre slike ting ja.

Såklart er ikke alle barn planlagt. Det som skjer, det skjer. For alt vi vet kan det hende jeg blir gravid neste uke Da må man ta det som det kommer og gjøre det beste av situasjonen, må man ikke?

Økonomisk har vi ingen problemer og jeg tror ikke vi kommer til å få det heller. Han har fast jobb, og fikk nylig forespeilet en mulighet om forfremmelse og etterhvert overtakelse av firmaet. Om han gjør det er en annen sak - men det er ingenting som tilsier at jobben hans er i "fare" på noen måte.

[Gjest gjest1]

Nå er jo begrepet "fast jobb" et nokså vagt begrep i våre dager da... Jeg mener, den kan godt forsvinne om åtte måneder den faste og trygge jobben du sitter i i dag.

Skal man vente til man er hundre prosent sikker på at man har jobb i årevis fremover, så....

[amarq]

Noen garanti finnes ikke selv om man har fast jobb. Et lite spedbarn er ikke så dyr i drift.

Jeg fikk tre barn uten å ha fast jobb(mannen min har fast) Jeg var student og måtte ta to års permisjon. Lånekassen har gode ordninger for permisjonslønn.

Det med penger ordner seg alltids. Som før sagt kan man alltids finne grunner for at det ikke passer, tilslutt er man førti og prøver desperat uten å lykkes.

[Gjest Gjesta]

OM jeg skulle valgt om igjen, ville jeg sørget for å ha gjort ferdig utdannelsen min før jeg fikk barn. For å gå på skole med småbarnkan være et sant hel***.

Men jeg syns ikke at fast jobb hos begge bør være et kriterium.

Kjøpt leilighet er viktigere syns jeg.

[asterix]

Hva synes dere? Bør man ha fast jobb før man får barn? Dere som har barn - hadde dere fast jobb da dere ble gravide?

Synes ikke det har noen betydning så lenge man har penger til å greie seg selv og ser at man også vil ha det videre framover.

Alle barna våre er planlagt, men ting som fast jobb og kjøpt leilighet(som jeg også ser nevnt her) har aldri vært blant våre kriterier for om det passet for oss å få barn akkurat da.

Da jeg ble gravid med førstemann var jeg fortsatt i videregående utdanning(et ekstra år etter ordinær 3-årig vdg) og mannen min var student. Med de to neste barna var vi begge studenter. Med nr 4 var første gang at jeg var i fast jobb og mannen min var da hjemmeværende. Under fødselspermisjonen sa jeg opp jobben for å bli student igjen og fikk nr. 5 mens jeg studerte og mannen min igjen var hjemme med barna. Med nr. 6, 7 var jeg igjen i fast jobb og også nå med nr. 8 er jeg i (en annen) fast jobb.

Å få barn som student er forøvrig en langt mer fleksibel og avslappet livssituasjon enn når man er i jobb. Jeg har faktisk planer om å studere enda litt mer nå etter at nr. 8 er født...

Egen(kjøpt) bolig hadde vi ikke før etter at vi hadde fått 5 barn...

[Gjest Mayamor]

Som Melk allerde har nevnt:

Det er ikke sikkert du kan bli gravid.

Ikke ta det som en selvfølge!

Jeg vil si at det er vel bedre å finne ut av den biten når en er 25 enn 35.

Klokken sier da veldig fort tikk takk.

Dessuten: jeg hadde fast jobb og fikk oppsigelse da jeg hadde baby på 6 uker.

Fikk et lite hint da jeg gikk høygravid, men de var "vennlig" nok til å vente til etter fødsel...

Ok så begyndte oppsigelsen da permisjonen var ferdig.

Men det vil jo si at det var omtrent det samme som ikke ha jobb.

Så garantier har vel ingen - fast eller vikar... :-?

Mayamor

[Ulrikke]

Jeg hadde fast jobb i seks år, før jeg sa opp den og byttet til et vikariat (vi hadde flyttet i mellomtiden, og jeg var lei av laaaaang reisevei). Tre måneder etter at jeg begynte i ny jobb, var jeg gravid...

Vikariatet mitt går nå ut 6 uker før jeg skulle startet permisjonen min, og jeg har ingen jobb å komme tilbake til etter endt "permisjon"... Kanskje ikke ideellt, men jeg regner med at ting ordner seg på en eller annen måte... Barnet kommer når det kommer, og vi gleder oss - og jeg har jo GOD tid å søke jobb på!

Så klart det hadde vært deilig å vite at man har jobb etterpå også, men det plager meg mye mindre enn jeg trodde det ville gjøre! Jeg stortrives i vikariatet mitt, og koser meg som gravid - og gleder meg til å bli mamma. Så får vi ta det som det kommer etterpå

[Gjest Helga the Hotwaxer]

Egen leilighet/hus, bil og fast jobb så man er sikret fødselpenger og permisjon mener jeg er ting som skal være på plass før barn. Men det er min mening, her på KG har jeg er inntrykk av at de fleste gir mer f*** i dette. Økonomi betyr ikke noe for babyer er jo sååå søøøøte

[Gjest Violetta]

Egen leilighet/hus' date=' bil og fast jobb så man er sikret fødselpenger og permisjon mener jeg er ting som skal være på plass før barn. Men det er min mening, her på KG har jeg er inntrykk av at de fleste gir mer f*** i dette. Økonomi betyr ikke noe for babyer er jo sååå søøøøte [/quote']

Man gir ikke f***, som du så ordrikt uttrykker det. Men det er ikke bare penger og økonomiske forhold som teller når man planlegger barn. Og som det er sagt tidligere i diskusjonen, alle barn er langt i fra planlagt, men det går som oftest bra likevel...

[Gjest Helga the Hotwaxer]

Man gir ikke f***, som du så ordrikt uttrykker det. Men det er ikke bare penger og økonomiske forhold som teller når man planlegger barn. Og som det er sagt tidligere i diskusjonen, alle barn er langt i fra planlagt, men det går som oftest bra likevel...

Det var nå satt på spissen da :-) men jeg blir litt :o når jeg leser innlegg fra jenter på 21 år som bor på hybel, går på Videregående, og som i fullt alvor planlegger barn med kjæresten. Eller jenter som har ett år igjen av utdannelsen og ikke kaaaan venteeee.

[Gjest Violetta]

Nå synes jeg faktisk du er litt nedlatende til de som diskuterer her inne. Jeg har ikke inntrykk av av at det er mange her inne som tar så lett på tingene, da hadde de vel knapt nok giddet å be om råd.

Jeg tror det er et lite mindretall som er slik du beskriver. Når det er sagt er det viktig å tenke på at barn ikke er spebarn veldig lenge. Det er greit nok at en baby faktisk ikke er så dyr i drift, eller at man kan tilpasse det mye når de er så små. De blir store, og etter hvert så blir de faktisk dyrere og dyrere, og mer og mer krevende på stadig nye måter. Det synes jeg det er minst like viktig å tenke på som det første året når de er babyer.

[Gjest skindeep]

Et godt råd fra meg.. Vent til dere har sikret dere en jobb og en stor nok plass å bo!

Om dere ikke greier å vente til dere er ferdig utdannet, kan dere ihvertfall finn dere en jobb på si, slik at dere får "lønnet" permisjon!

[asterix]

Det var nå satt på spissen da :-) men jeg blir litt :o når jeg leser innlegg fra jenter på 21 år som bor på hybel, går på Videregående, og som i fullt alvor planlegger barn med kjæresten. Eller jenter som har ett år igjen av utdannelsen og ikke kaaaan venteeee.

Så lenge man har penger så man greier seg selv hele veien har da disse tingene faktisk ingen som helst betydning.