Gå til innhold

Tenåring som ikke snakker med far


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en tenåring i hus som nekter å prate med far. Møter opp til middag og det er snakk om kanskje 5 minutters samvær i løpet av en hel dag der hun kanskje sier 2 ord til far. What to do. Hen prater litt med meg som mor, men kan være temmelig muggen her og. Kjenner at jeg er revet mellom et barn som jeg ser trenger space og en far som synes det er sårt, men som ikke helt skjønner. Noen som kan gi noen trøstens ord eller råd. Evt. som har erfart tenåringer i hus. Dette er nytt for oss. 

 

Anonymkode: b7b99...5b2

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva er grunnen til at hun ikke vil snakke med faren sin? Har han sagt eller gjort noe mot henne som hun er sint for? 

Anonymkode: 45224...c60

  • Liker 2
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er grunnen til at hun ikke vil snakke med faren sin? Har han sagt eller gjort noe mot henne som hun er sint for? 

Anonymkode: 45224...c60

TS her. Overhode ikke. Han kan være litt masete bare, men han er god som gull og virkelig glad i tenåringen. Plutselig fant hen ut at nei hen gidder ikke prate eller noe med ham. Ser dette går inn på ham og det er sårt samtidig som jeg delvis kan se ting fra  tenåringens perspektiv på en måte. 

Gjest Dævendøtte
Skrevet (endret)
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en tenåring i hus som nekter å prate med far. Møter opp til middag og det er snakk om kanskje 5 minutters samvær i løpet av en hel dag der hun kanskje sier 2 ord til far. What to do. Hen prater litt med meg som mor, men kan være temmelig muggen her og. Kjenner at jeg er revet mellom et barn som jeg ser trenger space og en far som synes det er sårt, men som ikke helt skjønner. Noen som kan gi noen trøstens ord eller råd. Evt. som har erfart tenåringer i hus. Dette er nytt for oss. 

 

Anonymkode: b7b99...5b2

Det må jo være en grunn til at tenåringen ikke snakker med far? 

Hva gjør hun ellers, når hun ikke er sammen med dere? Har hun venner? Går det greit på skolen? 

Endret av Dævendøtte
Skrevet (endret)
5 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Det må jo være en grunn til at tenåringen ikke snakker med far? 

Hva gjør hun ellers, når hun ikke er sammen med dere? Har hun venner? Går det greit på skolen? 

Hen har venner og skolen går det så som så på. Hen har en depresjon og vi har søkt hjelp, men det tar en evighet å komme gjennom systemet. Mange som sliter. Jeg klarer ikke se andre grunner til at hen ikke prater med far. Spurte en gang hva problemet var og fikk til svar at han bare er så sykt irriterende og masete. 

Endret av MiominMio
Skrevet

Jeg snakket ikke med min far i en periode. Det var overhode ikke pga tenåringshormoner eller noe. Det var fordi faren min såret meg igjen og igjen og fikk meg til å føle at livet mitt ble ødelagt av han og ville vært bedre uten han. 2 år tok det før vi snakket sammen. Tok flere år å reparere alt som hadde skjedd. 

Moren min bagatellisere og forsvarte han, og følte at det umulig kunne ha vært så ille. Det var det for meg! Så jeg ville ikke tenkt at det er uten grunn. Få ting er uten grunn.

Anonymkode: b4e7d...726

  • Liker 2
Gjest Dævendøtte
Skrevet (endret)
9 minutter siden, MiominMio skrev:

Hen har venner og skolen går det så som så på. Hen har en depresjon og vi har søkt hjelp, men det tar en evighet å komme gjennom systemet. Mange som sliter. Jeg klarer ikke se andre grunner til at hen ikke prater med far. Spurte en gang hva problemet var og fikk til svar at han bare er så sykt irriterende og masete. 

Du skrev hun en gang i trådstarten, derfor skrev jeg også hun. Men går over til hen. 

Depresjonen kan jo være en årsak til at hen ikke snakker med dere, og mas er irriterende da. Det verste jeg visste da jeg var deprimert, var mas. La hen være i fred, skal dere si noe, si det en gang og ikke gjenta det flere ganger. Ikke snakk som om dere synes synd på hen, vær heller direkte i språket og ikke legg dere på et "stakkarsdegnivå". 

For det kan nettopp være det faren er, sykt irriterende og masete. Selv om det er i beste mening. La hen være litt i fred, inkluder hen i det daglige, men ikke si ting mer enn en gang. Ikke mas om hvordan det går med hen hele tiden, si heller at hen kan gi beskjed om det er noe. Tenåringer kan være avvisende noen ganger, også selv om de ikke har depresjon. 

Pass på at hen får i seg vitaminer i hvert fall, uten mas. Gode smoothier, grønnsaker og dip osv, D-vit og jern er viktig, spesielt om det er en hunnhen. 

Endret av Dævendøtte
Skrevet
5 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Du skrev hun en gang i trådstarten, derfor skrev jeg også hun. Men går over til hen. 

Depresjonen kan jo være en årsak til at hen ikke snakker med dere, og mas er irriterende da. Det verste jeg visste da jeg var deprimert, var mas. La hen være i fred, skal dere si noe, si det en gang og ikke gjenta det flere ganger. Ikke snakk som om dere synes synd på hen, vær heller direkte i språket og ikke legg dere på et "stakkarsdegnivå". 

For det kan nettopp være det faren er, sykt irriterende og masete. Selv om det er i beste mening. La hen være litt i fred, inkluder hen i det daglige, men ikke si ting mer enn en gang. Ikke mas om hvordan det går med hen hele tiden, si heller at hen kan gi beskjed om det er noe. Tenåringer kan være avvisende noen ganger, også selv om de ikke har depresjon. 

Pass på at hen får i seg vitaminer i hvert fall, uten mas. Gode smoothier, grønnsaker og dip osv, D-vit og jern er viktig, spesielt om det er en hunnhen. 

Takk. Kostholdet er heldigvis bra- lager seg sunne smoothier til frokost og spiser fisk, frukt og grønt. Første tenåringen her så dermed blir man litt rådløse . 

Gjest Dævendøtte
Skrevet
Akkurat nå, MiominMio skrev:

Takk. Kostholdet er heldigvis bra- lager seg sunne smoothier til frokost og spiser fisk, frukt og grønt. Første tenåringen her så dermed blir man litt rådløse . 

Så bra, la hen være i fred en stund, bare vær der for hen. Vær heller oppmerksom hvis depresjonen blir verre, typ at hen ikke orker å gå på skolen, være ute av rommet, sammen med venner osv.

Gi hen litt space, selv om det er vondt for dere. Dette går seg til, vil jeg tro. 

 

Skrevet

Det hadde vært uaktuel oppførsel her hos oss. Jeg hadde satt ned foten og forlangt normal høflighet. Noe annet er ikke ett alternativ når man lever under samme tak. Hadde ikke det blitt fulgt så hadde godene forsvunnet en etter en. Det er faktisk ikke lov å såre folk over tid fordi man selv føler seg kjip. 

Anonymkode: 6d173...1a4

  • Liker 1
Skrevet

Vel han er ikke ordentlig involvert i barnet. Spør først hvorfor han ikke er involvert i barnet?

Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Det hadde vært uaktuel oppførsel her hos oss. Jeg hadde satt ned foten og forlangt normal høflighet. Noe annet er ikke ett alternativ når man lever under samme tak. Hadde ikke det blitt fulgt så hadde godene forsvunnet en etter en. Det er faktisk ikke lov å såre folk over tid fordi man selv føler seg kjip. 

Anonymkode: 6d173...1a4

1970 har etterlyst deg, på tide å komme seg tilbake? 

Anonymkode: 7c52a...f39

  • Liker 1
Skrevet

Hvor lenge har dette pågått? Enig med de andre her om å gi litt plass en liten stund, men om det tar veldig lang tid er det kanskje greit å reagere. Har dere økonomi til privat behandling?

I mellomtiden anbefaler jeg å høre på podcasten "foreldrekoden", er Aftenposten som har den. Synes hun psykologen der er veldig god på å forklare hvordan barne- og tenåringshoder fungerer. Hun har skrevet fine bøker også.

Anonymkode: 7c52a...f39

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...