Irriterende bestevenninne

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men det er godt å få luftet litt tanker.

Jeg har en bestevenn som jeg irriterer meg over for tiden. Vi har kjent hverandre i årevis og nå har jeg samboer, barn og hun det samme. Hun har flyttet til en annen by og når hun kommer hjem irriterer jeg meg over henne. Det er som at hun enda er der vi var når vi gikk på vgs. Vi snakket drit om andre folk og fant på mye rart sammen. Det var alltid oss to. Jeg er helt sluttet med sladder og føler jeg har blitt voksen på disse årene. Ting hun snakker om interesserer meg ikke så mye lenger, for det baserer seg ofte bare om andre. Føler vi lever to helt forskjellige liv den dag i dag. At vi oppfører oss veldig ulikt. Og jeg venter enda litt på at hun skal bli mere voksen. 

Når vi finner på ting her i hjembyen er det bestandig jeg og mitt barn som må vente på henne og hennes barn. Hun har ingen respekt for min tid og bryr seg mest om seg selv. Og så er hun negativ, snakker for eksempel til meg om hva andre mødre hun kjenner gir til ungene sine, viser meg i butikkhylla også va som er usunt og hva som inneholder mye sukker. Varer jeg faktisk selv har endt opp med å handle til mitt barn. Det skjer så klart ikke på daglig basis. Opplever henne som en hønemor, er livredd for at ungen skal falle å slå seg litt. Ting og saker jeg låner henne må jeg selv dra å hente for å få tilbake. Det er så frustrerende. Denne jenta har vært min bestevenn så lenge og jeg syns det er så synd at jeg føler det slik nå idag. Holdningene og verdiene våre ikke er helt på samme sted. Det er vanskelig å engasjere meg i dette vennskapet. Er det andre som også har hatt det sånn? Er dere venner den dag i dag?

Beklager så mye for et langt og rotete innlegg.

Anonymkode: 87b31...ff1

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at man sklir fra hverandre, å får forskjellige verdier, når man har vøet venner gjennom barndom og inn i voksen alder. 

Anonymkode: f7ca6...49e