Søster gir ett av barna "the silent treatment"

[AnonymBruker]

Kort fattet: Jeg føler søsteren min sin taktikk for å oppdra barna er skadelig for dem. Jeg er barnløs så jeg vet ikke om det jeg oppfatter er "rett".

Hun har to barn, en jente på 13 og en gutt på 8. Begge er energiske, men ikke helt ustyrlige barn. 

Jeg kan ikke beskrive en nøyaktig situasjon hvor dette oppstår men jeg ser relativt ofte at niesen kanskje maser om noe, søsteren min blir irritert og tyr til å ignorere niesa fullstendig.

Man kan tydelig se at dette er veldig sårende for niesen min, og at hun biter det i seg. 

Jeg hadde håpet at dette bare var tilfeldigvis noe som skjedde da jeg var der, men nå ser jeg at niesa har begynt å gjøre det samme med andre rundt seg. 

Nevøen på 8 får også mye positiv oppmerksomhet fra søsteren min, og slipper unna med veldig mye. Naturlig siden han er yngst, men skille er blitt så stortmellom hvordan barna blir behandlet at jeg blir mer og mer bekymret. 

Jeg har prøvd og snakke med søsteren min om dette flere ganger, men det når ikke igjennom. 

Hva kan jeg som tante, egentlig gjøre?

Anonymkode: d9f9d...271

[AnonymBruker]

Være en positiv rollemodell og støtte for dem, kanskje spesielt jenta. Er lite man kan gjøre med foreldre som ødelegger barna sine psykisk, dessverre. 

Anonymkode: 26af1...207

[Sensi]

Vær en positiv rollemodell. Snakk med niesen din om det. Forebygg at hun begynner med det samme. 

[AnonymBruker]

Det hjelper vel ikke å melde til barnevernet heller. De får ikke gjort noe når moren ikke vil samarbeide. 

Anonymkode: b8101...516

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det hjelper vel ikke å melde til barnevernet heller. De får ikke gjort noe når moren ikke vil samarbeide. 

Anonymkode: b8101...516

Melde halve Norge til barnevernet da kanskje? 

Anonymkode: c07ee...188

[AnonymBruker]

Det er umoden kommunikasjon å silenttreate et barn, og det er en grusom straffemetode som setter sår i barnet. Det er faktisk ikke farlig å snakke med hverandre. Det er moren som er den umodne og hun må si ifra til barnet hva hun faktisk føler, hva hun forventer av barnet, slik at barnet blir møtt på en måte som gjør at også hun har rett til å komme til orde og si sin mening.

Jenta er 13 år, og hun bør i tillegg få hjelp til å sette ord på det hun opplever, og at det ikke er rett. Datteren må få vite at du ser henne, og at du deler hennes opplevelse av urett. Du kan hjelpe barnet både ved å si til hennes mor at silenttreatment skaper en ikke særlig trivelig stemning, og skaper en datter i opposisjon og opprør. I tillegg ødelegger det selvfølelsen. Og i tillegg si til barnet at jeg ser deg, og det du opplever nå, det er ikke rett og jeg skal forsøke å hjelpe deg. Hvis moren ikke klarer å skjerpe seg, så bør datteren i det minste vite at hun er ikke alene med sine følelser, for du er der du også.

 

 

Anonymkode: 37e46...751

[Kittykat]

Man gir ikke "silent treatment" til sine egne barn! Alvorlig talt, dette er bare utrolig barnslig gjort av din søster. Jeg har selv barn og har da aldri brukt denne metoden. Din søster forskjellsbehandler jo barna sine så til de grader. Sønnen får all oppmerksomheten, kosingen og dullingen, mens datteren blir dyttet bort. 

Og nå har datteren begynt å bruke samme metoden mot andre. Jeg vil kalle dette følelsesmessing barnemishandlig og det er overhodet ikke bra. Din søster er vosken nok til å få barn og da bør hun pinadø være voksen nok til kommunisere med datteren sin, sitt eget kjøtt og blod. Jeg synes ekstremt synd på jenten. Hun har det ikke bra....

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Være en positiv rollemodell og støtte for dem, kanskje spesielt jenta. Er lite man kan gjøre med foreldre som ødelegger barna sine psykisk, dessverre. 

Anonymkode: 26af1...207

 

3 timer siden, Sensi skrev:

Vær en positiv rollemodell. Snakk med niesen din om det. Forebygg at hun begynner med det samme. 

 

Har gjort dette hver gang jeg har hatt mulighet, og hun har innrømt til meg at noenganger så føler hun at hun ikke vil bo med moren i det hele tatt, men alle har vel tenkt slik spesielt tidlig i tenårene så det er litt vanskelig å skille hva som er hva.

Faren har barna 50%, og jeg vet at hun er klar over at hun er gammel nok til å velge og ikke bo hos mor. Men jenta er samtidig såpass følsom at jeg tror faktisk hun er tilbøyelig til å bli boende hos moren i frykt for å såre henne. 

Jeg har snakket med henne om dette og prøvd å forklare niesen at min søster gjør dette mest sannsynlig fordi vi hadde lignende behandling fra vår mor. Og at det er blitt mer som en "uvane" enn at hun mener å være ufin, og det tror jeg faktisk er tilfelle. Men for en 13 åring så er kanskje slike stikk like smertefullt uansett om man har fått en forklaring på det eller ikke.

Er helt enig i det dere sier at dette er rett og slett en utrolig umoden og lite konstruktiv måte å kommunisere på. Det er flere andre slike barnslige takter jeg ser i min søsters oppførsel, men dette er snakk om en godt voksen dame og jeg er yngre enn henne, så derfor sliter jeg veldig med å bli hørt. 

Jeg stiller selvfølgelig opp så mye jeg kan, og prøver å gi perspektiver til begge parter om hvordan en situasjon kan oppleves. 

Anonymkode: d9f9d...271

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har gjort dette hver gang jeg har hatt mulighet, og hun har innrømt til meg at noenganger så føler hun at hun ikke vil bo med moren i det hele tatt, men alle har vel tenkt slik spesielt tidlig i tenårene så det er litt vanskelig å skille hva som er hva.

Faren har barna 50%, og jeg vet at hun er klar over at hun er gammel nok til å velge og ikke bo hos mor. Men jenta er samtidig såpass følsom at jeg tror faktisk hun er tilbøyelig til å bli boende hos moren i frykt for å såre henne. 

Jeg har snakket med henne om dette og prøvd å forklare niesen at min søster gjør dette mest sannsynlig fordi vi hadde lignende behandling fra vår mor. Og at det er blitt mer som en "uvane" enn at hun mener å være ufin, og det tror jeg faktisk er tilfelle. Men for en 13 åring så er kanskje slike stikk like smertefullt uansett om man har fått en forklaring på det eller ikke.

Er helt enig i det dere sier at dette er rett og slett en utrolig umoden og lite konstruktiv måte å kommunisere på. Det er flere andre slike barnslige takter jeg ser i min søsters oppførsel, men dette er snakk om en godt voksen dame og jeg er yngre enn henne, så derfor sliter jeg veldig med å bli hørt. 

Jeg stiller selvfølgelig opp så mye jeg kan, og prøver å gi perspektiver til begge parter om hvordan en situasjon kan oppleves. 

Anonymkode: d9f9d...271

Du kan også si til henne at det er greit å si fra til moren at hun oppfører seg dårlig. Det er greit å si fra når noen oppfører seg dårlig mot en. 

Anonymkode: 26af1...207

[AnonymBruker]

Det høres veldig vondt ut for et barn å bli ignorert av sine egne. Jeg blir ofte ignorert uten at noen mener det, og det er ikke gøy, ikke en gang for noen som er blitt voksen. I min familie hører aldri noe på meg, og når jeg snakker så kan min mor avbryte meg midt i det jeg sier, og da føler jeg meg veldig usynlig. Det er sårende selv for voksne, så jeg kan tenke meg at det er veldig vondt for et barn, spesielt siden mor gjør det med vilje.

Anonymkode: 112fc...526