Totalt utbrent

[AnonymBruker]

Etter to ti-år og vel så det i barneverntjenesten (både forvaltning og miljøterapi) er den berømte veggen farlig nær.

Godt voksen og kan skimte AFP i det fjerne, men er redd jeg ikke holder ut. Har vært sykemeldt i snart ett år og er svært bekymret for veien videre. Vet rett og slett ikke hvor den skal gå. Har relevante fag som videreutdanning, men det å være bv.ped. er i den store sammenhengen ett nokså smalt yrke etter min erfaring. I skolen kan jeg fort bli brukt som assistent, psykiatrien er forbeholdt andre grupper, barnehager ansetter ikke, sjelden Nav etterspør denne kompetansen osv...

Hva kan jeg nå brukes til? 

Anonymkode: 36f54...a01

[Kattifnatt]

Du klarer dette! Og ikke spør hva kan du brukes til, spør hva du vil gjøre! 

Jeg brukte mange år med å løpe hit og dit fordi andre mente jeg var god til, og jeg var jo god til, å jobbe med mennesker - men det er utrolig slitsomt psykisk, så jeg kan godt forstå at veggen er nær. Har utdannelse innen pedagogikk, har erfaring innen pleietjenesten, har jobber i butikk i flere år og var en utrolig god kundebehandler - men veggen kom næremere og nærmere. Jeg ble sykemeldt og havnet på AAP.  Det var ikke før jeg var totalt ego, og gikk noen runder med meg selv at jeg fant ut hva jeg ville gjøre resten av livet. Er straks 30 men jobber med å overbevise NAV at jeg skal tilbake på VGS, for har lyst å ta rørlegger utdanning - jepp, en helt annen ting en hva jeg har gjort hittil, men en ting jeg vet jeg kommer til å like da jeg virkelig har fått øynene opp for å jobbe med hendene/kroppen i det siste. 

Grunnen til at jeg skriver så mye om meg her, er at jeg føler jeg kan kjenne meg så mye igjen i hva du skriver, og føler jeg har klart å gå igjennom veggen og komme ut på andre siden. Altså Drit i hva du har gjort hittil i livet, det er verdifull erfaring altså, forstå meg rett, men det som er viktig er at du setter en strek over "hva er forventet av meg" og spør deg selv, hva vil du gjøre. Det er fullstendig lov å "starte på nytt" nå. Er alt for lett å bare havne i et yrke og så si seg fornøyd med det, det er jo tryggere å bli enn å satse på nye helt ukjent. vi er ikke 15år lenger, men vi har fortsatt lov til å ombestemme oss og velge en ny rettning i livet  
Lykke til!

[Eneri]

Kan du jobbe i boliger med psykisk/fysisk utviklingshemmede/voksne med diagnoser som gjør at de trenger oppfølging? 

Videregående skole eller ungdomsskole med ungdommer som er funksjonshemmede på et eller annet vis. 

Veileder/arbeidsleder i type vernet bedrift. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Eneri skrev:

Kan du jobbe i boliger med psykisk/fysisk utviklingshemmede/voksne med diagnoser som gjør at de trenger oppfølging? 

Videregående skole eller ungdomsskole med ungdommer som er funksjonshemmede på et eller annet vis. 

Veileder/arbeidsleder i type vernet bedrift. 

Gode innspill og absolutt aktuelt. 

Anonymkode: 36f54...a01

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kattifnatt skrev:

Du klarer dette! Og ikke spør hva kan du brukes til, spør hva du vil gjøre! 

Jeg brukte mange år med å løpe hit og dit fordi andre mente jeg var god til, og jeg var jo god til, å jobbe med mennesker - men det er utrolig slitsomt psykisk, så jeg kan godt forstå at veggen er nær. Har utdannelse innen pedagogikk, har erfaring innen pleietjenesten, har jobber i butikk i flere år og var en utrolig god kundebehandler - men veggen kom næremere og nærmere. Jeg ble sykemeldt og havnet på AAP.  Det var ikke før jeg var totalt ego, og gikk noen runder med meg selv at jeg fant ut hva jeg ville gjøre resten av livet. Er straks 30 men jobber med å overbevise NAV at jeg skal tilbake på VGS, for har lyst å ta rørlegger utdanning - jepp, en helt annen ting en hva jeg har gjort hittil, men en ting jeg vet jeg kommer til å like da jeg virkelig har fått øynene opp for å jobbe med hendene/kroppen i det siste. 

Grunnen til at jeg skriver så mye om meg her, er at jeg føler jeg kan kjenne meg så mye igjen i hva du skriver, og føler jeg har klart å gå igjennom veggen og komme ut på andre siden. Altså Drit i hva du har gjort hittil i livet, det er verdifull erfaring altså, forstå meg rett, men det som er viktig er at du setter en strek over "hva er forventet av meg" og spør deg selv, hva vil du gjøre. Det er fullstendig lov å "starte på nytt" nå. Er alt for lett å bare havne i et yrke og så si seg fornøyd med det, det er jo tryggere å bli enn å satse på nye helt ukjent. vi er ikke 15år lenger, men vi har fortsatt lov til å ombestemme oss og velge en ny rettning i livet  
Lykke til!

😊veldig oppmuntrende, takk skal du ha

Anonymkode: 36f54...a01

[AnonymBruker]

1)BUP

2) Barne - og familiehelsetjenesten

3) NAV

4) DPS

5) Barne - og familiedepartementet

6) Rus og omsorg

Anonymkode: 5be0c...e12

[AnonymBruker]

6) Barnevernet

*skrev en ting to ganger av feil.

 

Men hvor vil du IKKE jobbe? Lettere å vite det.

Anonymkode: 5be0c...e12

[origin]

12 hours ago, Kattifnatt said:

Du klarer dette! Og ikke spør hva kan du brukes til, spør hva du vil gjøre! 

Jeg brukte mange år med å løpe hit og dit fordi andre mente jeg var god til, og jeg var jo god til, å jobbe med mennesker - men det er utrolig slitsomt psykisk, så jeg kan godt forstå at veggen er nær. Har utdannelse innen pedagogikk, har erfaring innen pleietjenesten, har jobber i butikk i flere år og var en utrolig god kundebehandler - men veggen kom næremere og nærmere. Jeg ble sykemeldt og havnet på AAP.  Det var ikke før jeg var totalt ego, og gikk noen runder med meg selv at jeg fant ut hva jeg ville gjøre resten av livet. Er straks 30 men jobber med å overbevise NAV at jeg skal tilbake på VGS, for har lyst å ta rørlegger utdanning - jepp, en helt annen ting en hva jeg har gjort hittil, men en ting jeg vet jeg kommer til å like da jeg virkelig har fått øynene opp for å jobbe med hendene/kroppen i det siste. 

Grunnen til at jeg skriver så mye om meg her, er at jeg føler jeg kan kjenne meg så mye igjen i hva du skriver, og føler jeg har klart å gå igjennom veggen og komme ut på andre siden. Altså Drit i hva du har gjort hittil i livet, det er verdifull erfaring altså, forstå meg rett, men det som er viktig er at du setter en strek over "hva er forventet av meg" og spør deg selv, hva vil du gjøre. Det er fullstendig lov å "starte på nytt" nå. Er alt for lett å bare havne i et yrke og så si seg fornøyd med det, det er jo tryggere å bli enn å satse på nye helt ukjent. vi er ikke 15år lenger, men vi har fortsatt lov til å ombestemme oss og velge en ny rettning i livet  
Lykke til!

Ååhh den likte jeg!!:) Høres ut som du har lest Hverdagsbobler (bok)

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er også bv.ped. med mye videreutdanning og føler meg låst. Skulle veldig gjerne jobbet innen psykiatri, altså BUP, men der lyses det kun ut stillinger til vpl/sosionom... Føler i mange tilfeller at vår kompetanse blir undervurdert. Jeg er en del yngre enn deg, så jeg blir nødt til å gjøre noen grep, men jeg har fremdeles mye studielån og kan ikke bare velge jobb etter interesse - inntekt spiller også en stor rolle... 

Anonymkode: fbf3f...b80

[AnonymBruker]

Prøv å tenk utenfor boksen. Hvordan kan du selge inn utdanningen, og ikke minst erfaringene dine, til noen som ikke visste at de trenger det/deg? Jeg regner med du har kjennskap til etaten, systemet, politiet, har nettverk osv. Har du noen fritidsinteresser som har gitt deg kunnskaper du kan dra med deg? Organisasjonserfaring?

Anonymkode: 9d534...0d7

[Gjest moreno]

Fylkesmannen? Vet mange innenfor ditt fagfelt jobber der med barnevern og familie.

Endret 20. februar 2020 av moreno

[Kattifnatt]

19 timer siden, origin skrev:

Ååhh den likte jeg!!:) Høres ut som du har lest Hverdagsbobler (bok)

 og nei, men må kanskje lese den nå hehe. Dette kommer desverre fra personlige erfaringer. Overbærende familie som mener de vet best, men ingen er enige i hva som var best for meg så klart så de prøvde å presse til å velge sider osv. Jobbet for å overleve, ikke for å fordi jeg ønsket. traff vegge, Flyttet til en ny by med det jeg hadde plass til i en koffert, og 3år med terapi og AAP så er jeg endelig sikker på at den eneste jeg bør høre på her i livet er meg selv. 

[origin]

On 2/21/2020 at 2:40 AM, Kattifnatt said:

 og nei, men må kanskje lese den nå hehe. Dette kommer desverre fra personlige erfaringer. Overbærende familie som mener de vet best, men ingen er enige i hva som var best for meg så klart så de prøvde å presse til å velge sider osv. Jobbet for å overleve, ikke for å fordi jeg ønsket. traff vegge, Flyttet til en ny by med det jeg hadde plass til i en koffert, og 3år med terapi og AAP så er jeg endelig sikker på at den eneste jeg bør høre på her i livet er meg selv. 

Jeg har selv gått i og går i terapi selv - og på aap. Liker boken da den ikke fokuserer på diagnose (r). Kan jeg spørre hvordan det var å flytte til ny by? Ønsker selv å starte på nytt da jeg føler jeg kveles i byen jeg bor i nå

[Kattifnatt]

På 22.2.2020 den 6.51, origin skrev:

Jeg har selv gått i og går i terapi selv - og på aap. Liker boken da den ikke fokuserer på diagnose (r). Kan jeg spørre hvordan det var å flytte til ny by? Ønsker selv å starte på nytt da jeg føler jeg kveles i byen jeg bor i nå

Litt tøft. Jeg bodde hos min  søster (hun flyttet av samme grunn) i 2mnd.  Men om du har en venn som du stoler på så er jo det bra og. Ellers må du finne en hybel du tør flytte til uten å se den. Jeg tok tingene jeg ville beholde på lager, og fikk de kjørt opp så snart jeg fant eget sted å leie. Men utenom de to tingene så var det utrolig befriende. Spesielt å flytte til en by hvor keg kun kjente 1 person, følte jeg kunne begynne helt på nyrt og ikke måtte være den "falske" meg som jeg hadde blitt til. Jeg fikk psykologen til å skrive ned hvor langt vi var kommer/hva som var viktig og sendte det til fastlegen, fastlegen videresendte da det til min nye fastlegen i den nye byen - og via der havnet jeg inn igjen på terapi. Nav var forståelsesfulle og sa at så lenge jeg fortsatt gikk i terapi så skulle jeg få aap etter flytting og.  Tok 3mnd før jeg havnet inn hos en ny psykolog da, men med støtte fra fastlege så gikk det fint for meg. 

[origin]

Så deilig. Jeg føler jeg trenger en ny start og føler det er en ny start jeg trenger. Godt det ikke tok lenger tid å få psykologtime. Ikke uvanlig å bli avvist idag når man søker hjelp