Hva kan man gjøre med sosial angst?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg opplevde angst for første gang for 5 år siden og har lært å takle den bedre nå enn før. Det eneste som jeg føler jeg jobber med hver dag er den sosiale angsten som bare kommer i sosiale settinger der jeg er redd for å si noe dumt, redd for at folk skal mistolke det jeg sier, tenke at det jeg sier er helt rart eller bare dumme meg ut. Derfor har jeg funnet det lettere å være stille, men det er jo ikke det jeg vil. Det har ikke vært sånn hele livet, før var jeg en utadvendt person og kunne jo hende inni mellom at jeg ble nervøs i sosiale settinger slik som alle kan føle på i blant. Men ikke slik som nå. Når jeg føler det ubehaget og blir nervøs i sosiale settinger føler jeg bare for å bli stille og ikke si noe. Ellers blir jeg bare akward. Jeg hater når det skjer og vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg studerer og jobber, men merker at dette går utover livskvaliteten og føler meg mislykket fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med dette. Merker at det går utover relasjoner til venner, kolleger og alt. I tillegg merker jeg at den sosiale angsten går utover min sosiale kompetanse. Når jeg snakker er med folk eller snakker med folk er jeg helt tilbakestående. Jeg er mer opphengt i at jeg er nervøs og derfor ikke tenker ordentlig over hva vi snakker om der og da. Hvis personen hinter til noe, er frekk eller ja. Dere skjønner. Jeg merker det ikke der og da, men jeg tenker på det i ettertid. Litt vanskelig å forklare. Dette ble en litt lang tekst, men hvis noen kjenner seg igjen eller har noen råd å komme med hadde jeg satt stor pris på det!

Anonymkode: 4044a...47d

[AnonymBruker]

Huff! Føler med deg. Jeg hadde selv sterk sosial angst for noen år siden (jeg er 29 nå).

Jeg har alltid vært beskjed, men aldri hatt ordentlig angst. Men plutselig begynte jeg å få mer ubehag i sosiale settinger. Særlig på jobb. En dag kommenterte en kollega at jeg rødmet så mye når han snakket. Det var som om det slo på en bryter og angsten slo ut for fullt. Jeg hadde angst i mange år. Jeg unngikk øyekontakt med folk, jeg rømte alle situasjoner hvor jeg kjente at rødmen kom. Latet som jeg måtte nyse, eller at jeg måtte hente noe, osv.

 

En dag rant det over for meg og jeg fikk mitt første panikkanfall. Jeg dro til legen og gråt som jeg aldri har gjort før. Jeg forklarte hvordan jeg hadde det. At den sosiale angsten min ødela livskvaliteten min, at rømmingen og svettingen ga meg mer angst. Men legen henviste meg bare til å «Google» psykologer selv, eller ta kontakt selv. Jeg gikk fra legen og tenkte at dette er det ingen som kan hjelpe meg med. 
 

angsten slapp tilslutt taket. Litt etter litt.

Jeg har funnet ut i voksen alder at det er så urolig mange som sliter med det samme. Flere kolleger og venner har slitt med akkurat det samme. Og det er ofte kun en selv som vet at man har angst. Det er bare i vårt eget hode. Og ingenting man kan se på folk. Og det hjelper, for min del. 

Anonymkode: 7da4a...8ad

[origin]

God lesning! Sliter selv med sosial angst og tror ikke jeg kommer meg tilbake til jobb

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å lese litt hva denne damen skriver, det har hjulpet meg. Man må utfordre angsten, stå i ubehaget når det skjer, og erfare at man overlever situasjonene selv om det er ubehagelig. Og hvis noen ser at du rødmer, skjelver, eller oppfører deg rart på andre måter så er det også ok. Folk bryr seg ikke såå mye, og får heller ikke med seg så mye som du tror.

https://www.ellenhendriksen.com

Anonymkode: 60bca...87a

[AnonymBruker]

anbefaler virkelig online hjelp til dette i form av e-mestring. anerkjent program som man kan henvises til av lege. Det er tungt og vanskelig først, men intensiv behandling som i alle fall gav meg så godt som et nytt liv etterpå. ❤️ 

Anonymkode: e9e17...2f4