Ta hensyn til andre barn?

[AnonymBruker]

Har en datter på 10 år. Har alltid vært opptatt av å lære henne å ta hensyn til andre. F.eks ikke invitere tre av fire jevngamle jenter i gata hjem, da skal alle inviteres osv.

De er fem jenter som bor i samme gate og går i samme klasse. De henger mye sammen og er stort sett gode venner. Utfordringen er at mens jenta vår aldri lar én være utenfor alene, har de andre barna opplagt ikke lært det samme hjemme. Foreldrene virker svært fornøyd så lenge deres eget barn har noen å være sammen med, og bryr seg lite om det er én som ikke inkluderes i gjengen, så lenge det ikke er deres barn. F.eks. har de andre barna dratt på hyttetur en helg, vår datter var den eneste som ikke ble invitert. De har møttes i helga for å bake, jenta vår var ikke invitert - som den eneste. I dag tok en av foreldrene med tre av fire som ikke er bortreist på vinterferie på kino. Tilsvarende har også rammet andre i gjengen, men da har ofte vi eller datteren vår sikret at sistemann blir inkludert.

Jeg blir så oppgitt! Det virker som foreldrene lærer barna at de ikke trenger å ta hensyn! Virker ikke som bevisst vond vilje, bare at de ikke klarer å se hvor vondt det er å være den ene som ikke inkluderes. Hva skal vi gjøre? 

Anonymkode: d21ee...5e9

[AnonymBruker]

Snakke med foreldrene..?

Anonymkode: 64527...5c5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakke med foreldrene..?

Anonymkode: 64527...5c5

Har sagt mange ganger at vi synes det er viktig at ikke én holdes utenfor. Det er greit at 2-3 i gjengen finner på noe uten å inkludere alle, men synes ikke det er greit når bare én ikke inkluderes.

Svaret fra foreldrene: "å ja, vi tenkte ikke på at hun ikke var med", "det er jentene selv som har avtalt, og vi kan jo ikke akkurat blande oss opp i hvem de inviterer", "Jeg trodde kanskje ikke hun var hjemme" etc. 

Som sagt, er deres eget barn inkludert, så er de happy, men de tenker ikke på noen utenfor egen dørstokk..

TS

Anonymkode: d21ee...5e9

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Her er det 2 mødre som bevisst unngår jenten min føler jeg. De kjører og henter og er med hverandre.Og så går barnet mitt på samme trening osv. Og bor nesten samme sted. Jeg tilbyr meg å hente og levere osv ofte.

Føler det er utestenging..

Og det er flere ting og..

Dumt at det skal være sånn.Men ser jo igjen oppførselen fra barna hvor den stammer fra da..

Anonymkode: 34e34...4f8

[AnonymBruker]

Det skulle vært noen egne «team» i samfunnet som skulle jobbet mot utestenging og mobbing. 

Anonymkode: 6277e...654

[AnonymBruker]

Heldigvis blir jenta di "vinneren" til slutt. Jeg har samme praksis som deg, og ser at jenta får mer og mer tilbake for å være fair og inkluderende. Og at faktisk flere av jentene har blitt flinkere til å inkludere alle, etter at de kom i tenårene.. 

Anonymkode: 4c93a...e30

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en datter på 10 år. Har alltid vært opptatt av å lære henne å ta hensyn til andre. F.eks ikke invitere tre av fire jevngamle jenter i gata hjem, da skal alle inviteres osv.

De er fem jenter som bor i samme gate og går i samme klasse. De henger mye sammen og er stort sett gode venner. Utfordringen er at mens jenta vår aldri lar én være utenfor alene, har de andre barna opplagt ikke lært det samme hjemme. Foreldrene virker svært fornøyd så lenge deres eget barn har noen å være sammen med, og bryr seg lite om det er én som ikke inkluderes i gjengen, så lenge det ikke er deres barn. F.eks. har de andre barna dratt på hyttetur en helg, vår datter var den eneste som ikke ble invitert. De har møttes i helga for å bake, jenta vår var ikke invitert - som den eneste. I dag tok en av foreldrene med tre av fire som ikke er bortreist på vinterferie på kino. Tilsvarende har også rammet andre i gjengen, men da har ofte vi eller datteren vår sikret at sistemann blir inkludert.

Jeg blir så oppgitt! Det virker som foreldrene lærer barna at de ikke trenger å ta hensyn! Virker ikke som bevisst vond vilje, bare at de ikke klarer å se hvor vondt det er å være den ene som ikke inkluderes. Hva skal vi gjøre? 

Anonymkode: d21ee...5e9

Kom det som et sjokk for deg? 

Når man ser hvordan majoriteten av  voksne oppfører seg og dertil barna deres, så vil jo en riktig og god oppdragelse som du forfekter alltid slå feil ut i møte med virkeligheten. 

Syns det viktigste er at man oppdrar barnet til at han/hun skal ikke mobbe, og at de gjerne må være inkluderende - men kan ikke forvente at alle andre er inkluderende - og at det er han/henne som avgjør hvem de vil leke med og ha som bestevenn. En dumsnill unge som ikke evner å være det snev av egoistisk i sine valg vil aldri fått det godt her i livet.

Ja prøv å snakke med foreldrene 😌 det kommer du nok langt med. Ironi. 

Anonymkode: 4eea3...2b3

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kom det som et sjokk for deg? 

Når man ser hvordan majoriteten av  voksne oppfører seg og dertil barna deres, så vil jo en riktig og god oppdragelse som du forfekter alltid slå feil ut i møte med virkeligheten. 

Syns det viktigste er at man oppdrar barnet til at han/hun skal ikke mobbe, og at de gjerne må være inkluderende - men kan ikke forvente at alle andre er inkluderende - og at det er han/henne som avgjør hvem de vil leke med og ha som bestevenn. En dumsnill unge som ikke evner å være det snev av egoistisk i sine valg vil aldri fått det godt her i livet.

Ja prøv å snakke med foreldrene 😌 det kommer du nok langt med. Ironi. 

Anonymkode: 4eea3...2b3

Jeg var den dumsnille ungen. Fikk det godt i livet med karriere og venner. Men ble litt mer egoistisk som voksen enn jeg var som barn. 

Anonymkode: 6277e...654

[AnonymBruker]

Jenta mi er også 10 år, og jeg opplever det samme som deg. Noen av foreldrene til jentene i gjengen har også en regel om at maks 1 kan være på besøk om gangen. Ofte stenges min datter ut. Hun bor også litt lenger unna de andre, som bor i samme gate, og er ofte sistemann som får nyss om at noen er på besøk til noen, og da er det jo for sent, for da er besøkskvoten fylt opp. Hun påstår at det ikke gjør så mye, men jeg ser hvor mutt og sur hun blir etter slike opplevelser. Når jeg har prøvd å ta det opp med foreldre, og forklare hvor lei seg min datter blir, forstår de ikke problemet (og jeg har prøvd, flere ganger, men foreldrene er på en helt annen planet). Men slikt gjør jo at vennegruppa splittes opp. Min datter har gode venninner på skolen, men er mye alene hjemme på ettermiddagene. Vi kompenserer med fritidsaktiviteter, så hun ikke skal bli sittende inne hele tiden. Og inviterer de andre hjem til oss innimellom, slik at alle kan leke sammen samtidig...

Anonymkode: 629e1...fe3