Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei

For en stund tilbake døde min enslige forelder, og etterlot seg meg og mine søsken som arvinger. Da jeg er den eneste som bodde i nærheten av avdøde (mine søsken bor svært langt unna), ble jeg nødt til å ta ansvaret som bobestyrer. Ingen av oss hadde erfaring med dette fra før, og jeg ser i ettertid at vi burde avklart noen ting tidlig i prosessen.

Som bobestyrer og eneste som bor i nærheten, fikk jeg absolutt alt ansvaret rundt oppgjør av dødsboet. Alt fra praktiske ting rundt begravelse og gravsted, til håndtering av post/regninger/abonnementer, salg av eiendeler, kontakt med firmaer som skulle gjøre diverse i boligen (tømming, sanering, vask), og salg av bolig. Arbeidet var helt ekstremt omfattende, og tok enormt mye tid over mange måneder. 

I ettertid har jeg forstått at det er vanlig at bobestyrer får en godtgjørelse for å ta denne jobben. Dette var ikke noe jeg tenkte på når vi stod midt i dødsfallet, men når jeg i ettertid ser på arbeidsbelastningen jeg ble utsatt for, så opplever jeg at det hadde vært rimelig. Ingen av mine søsken har foreslått dette, og jeg anklager dem ikke for det da de sannsynligvis ikke har tenkt tanken, eller er klar over at dette gjøres i en del tilfeller. Men de har blitt gjort oppmerksom på hvilken enorme arbeidsbelastning jeg har vært utsatt for, selv om de sannsynligvis aldri kan forstå det fullt og helt, så tanken kunne kanskje ha streifet dem.

Hoveddelen av arveoppgjøret er gjort, men jeg sitter igjen med en litt større sum penger (mer enn 50 000, mindre enn 150 000), som jeg holder på til skatteoppgjør og alt slikt er ferdig. Meningen er at dette skal deles likt når vi vet at det ikke kommer flere utgifter. Summen jeg sitter med utgjør ca. 3% av det totale arveoppgjøret. Alle søsken har fått de resterende 97% fordelt likt seg imellom.

Nå nærmer det seg snart tid for at skatteoppgjøret kommer, og at restsummen skal deles. Og jeg begynner å tenke på om jeg burde snakket med dem om en godtgjørelse. Jeg er veldig klar over at dette burde vært avklart tidlig i prosessen, men når du aldri har vært i en slik situasjon før så er det vanskelig å både se for seg arbeidsmengde, samt vite hva som bør avklares med andre arvinger. 

Hva ville du tenkt at var rimelig her? Hadde det vært riktig om jeg hadde fått en godtgjørelse? Og burde jeg ta opp dette med dem? Eller skal jeg bare la det ligge?

Setter pris på innspill.

Anonymkode: f8b6f...ada

Fortsetter under...

Arv er generelt vanskelig. Vær i alle fall veldig fornøyd hvis dere har kommet så langt uten de store konflikter. 

Jeg skjønner godt at det har blitt mye mer jobb enn du så for deg i utgangspunktet. Jeg synes ikke det er urimelig at du får noe igjen for jobben du har gjort, ikke nødvendigvis en fornuftig timesbetaling, men en sum som gir en viss anerkjennelse av jobben du har gjort. På den annen side, hvis et slikt ønske skulle være det som gjorde at dere ikke kom ut av oppgjøret som venner, så er det ikke verdt det. Jeg håper du i alle fall har sørget for å få dekket det du har hatt av utgifter. 

Jeg ville prøvd med en forsiktig føler for å høre hva de andre synes. Vær ærlig på at det har vært mye mer jobb enn du så for deg i utgangspunktet. 

Hvis jeg hadde vært blant dine søsken hadde jeg ikke synes det var urimelig om du fikk feks 10 000kr ekstra, hvis det er så mye igjen når alt er gjort opp. 

  • Liker 1
37 minutter siden, petterm skrev:

Arv er generelt vanskelig. Vær i alle fall veldig fornøyd hvis dere har kommet så langt uten de store konflikter. 

Jeg skjønner godt at det har blitt mye mer jobb enn du så for deg i utgangspunktet. Jeg synes ikke det er urimelig at du får noe igjen for jobben du har gjort, ikke nødvendigvis en fornuftig timesbetaling, men en sum som gir en viss anerkjennelse av jobben du har gjort. På den annen side, hvis et slikt ønske skulle være det som gjorde at dere ikke kom ut av oppgjøret som venner, så er det ikke verdt det. Jeg håper du i alle fall har sørget for å få dekket det du har hatt av utgifter. 

Jeg ville prøvd med en forsiktig føler for å høre hva de andre synes. Vær ærlig på at det har vært mye mer jobb enn du så for deg i utgangspunktet. 

Hvis jeg hadde vært blant dine søsken hadde jeg ikke synes det var urimelig om du fikk feks 10 000kr ekstra, hvis det er så mye igjen når alt er gjort opp. 

Tusen takk for svar og gode innspill. Vi har nok vært veldig heldige og helt unngått konflikter i dette oppgjøret. Det medfører jo også at jeg ikke har lyst til å «skape» konflikt med en slik forespørsel. Samtidig er jeg ganske sikker på at dersom jeg hadde tatt opp dette med dem, så hadde de nok veldig raskt innsett at dette egentlig er veldig rimelig, og bare innrømmet at tanken ikke har streifet dem. Likevel syns jeg det er vanskelig å skulle komme med dette forslaget nå.

Restsummen som skal fordeles kommer nok til å være på pluss/minus 100 000. Og da har alle arvinger allerede fått tildelt langt over 90% av det opprinnelige arvebeløpet, så dette er bare en mindre sum som står igjen i oppgjøret. Så det er definitivt penger til å dekke en godtgjørelse uten at det medfører store «tap» for de andre. For ordensskyld så har jeg fått dekket alt av utgifter jeg har hatt. 

Anonymkode: f8b6f...ada

Dette er bare en vanlig måte å ta seg av arveoppgjør på - du, som den ene arvingen får fullmakt fra de andre arvingene og tar deg av dette. Dette er ikke en bobestyrer...

En bobestyrer er en advokat oppnevnt av retten som skal ta seg av arveoppgjøret hvis ikke arvingene vil gjøre dette selv. Denne vil selvfølgelig bli honorert etter salærer bestemt av retten, basert på advokatens timepriser, og hva slags jobb vedkommende har måttet utføre.

 

 

Jeg har selv både vært ansvarlig for oppgjør av dødsbo og vært nær andre som har vært det. Jeg har også hjulpet til med salg av bolig, utflytting og bo-oppgjør? etter skilsmisse. Vasking, rydding, håndverkere, megler, kasting, skatt, diverse skjema ...

Fordi jeg vet hvor mye arbeid det innebærer, så ville jeg selv foreslått noe kompensjasjon i en tilsvarende situasjon. Enten jeg var den nærmeste eller den som bodde lenger vekk. 

Jeg synes du skal spørre hva de synes om det - si rett ut at du ikke tenkte på det da du tok på deg jobben. For meg og mitt søsken ville det vært helt ukomplisert, men vi har begge opplevd nære dødsfall. Eventuelt kan du lage en liten oversikt over hva som er blitt gjort. De fleste voksne mennesker innser at det tar mye tid og krefter. Min avdøde ektefelle satte bort jobben til en advokat da han mistet den andre av foreldrene, nettop fordi det var verdt det selv med timelønn til en profesjonell. Boet var mindre enn du snakker om.

Anonymkode: 423cb...150

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv både vært ansvarlig for oppgjør av dødsbo og vært nær andre som har vært det. Jeg har også hjulpet til med salg av bolig, utflytting og bo-oppgjør? etter skilsmisse. Vasking, rydding, håndverkere, megler, kasting, skatt, diverse skjema ...

Fordi jeg vet hvor mye arbeid det innebærer, så ville jeg selv foreslått noe kompensjasjon i en tilsvarende situasjon. Enten jeg var den nærmeste eller den som bodde lenger vekk. 

Jeg synes du skal spørre hva de synes om det - si rett ut at du ikke tenkte på det da du tok på deg jobben. For meg og mitt søsken ville det vært helt ukomplisert, men vi har begge opplevd nære dødsfall. Eventuelt kan du lage en liten oversikt over hva som er blitt gjort. De fleste voksne mennesker innser at det tar mye tid og krefter. Min avdøde ektefelle satte bort jobben til en advokat da han mistet den andre av foreldrene, nettop fordi det var verdt det selv med timelønn til en profesjonell. Boet var mindre enn du snakker om.

Anonymkode: 423cb...150

Takk for svar. Jeg tror også det er ganske ukomplisert egentlig, jeg bare føler det sitter langt inne å spørre. Samtidig kan jeg nok ikke regne med at de kommer til å foreslå det (da ville de uansett gjort det for lengst), rett og slett fordi de ikke har opplevd dette før, og verken forstår omfanget eller kjenner til at dette er vanlig praksis.

Anonymkode: f8b6f...ada

Annonse

Hei.

Du kan høre med skifteretten også, om det er vanlig at den som står for det privat arveoppgjør, skal/kan ta betalt for jobben og hvor mye det eventuelt er vanlig å få betalt.

 

 

Med vennlig hilsen

TBergh

 

 

  • Liker 1

Jeg forstår deg veldig godt, for har selv vært i samme situasjon ved begge mine foreldres dødsfall. Men fordi om min bror ga uttrykk for at det var fint at jeg tok meg av alt, har jeg ikke fått så mye som en blomsterkvast for arbeidet. Jeg vurderte selv å foreslå en rimelig påskjønnelse, men lot det være. Tenker at det er slik livet er, noen ganger mer arbeidskrevende enn ellers. 

Når det gjelder skatteoppgjøret, kunne dere forresten ha fått foretatt en forhåndsligning allerede i fjor, så hadde du sluppet å sitte med det i år. 

Anonymkode: 79ddc...5ad

Jeg forstår godt ønsket om å få en liten påskjønnelse for arbeidet, men hvis det kommer veldig sent så tror jeg at jeg ville latt det være. Selv om man ikke kan se for seg jobben det er på forhånd, så vil det fort bli dårlig stemning å komme med det når hele arveoppgjøret allerede er gjort, det er noe man bør avtale på forhånd. Om det er noen større ting som gjenstår, så ville jeg heller foreslått at du sier det som du er til dine søsken, at du er sliten, og at du ønsker at dere betaler for en profesjonell part for de siste gjenstående store tingene. 

Anonymkode: 55f18...998

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...