Dere som skriker opp om at kvinner i dag er egoistiske selvrealiseringshysterikere..

[AnonymBruker]

..og derfor ikke vil ha barn. Jfr. talen til Erna Solberg. 

I stedet for å angripe andre kvinner. Kan dere ikke heller ta i betraktning dagens økonomiske realiteter, så ansvaret kan bli plassert der det hører hjemme? Hos politikerne. 

Jeg tenker at de aller fleste kvinner ønsker barn, og at de aller fleste ønkser mer enn ett barn dersom forholdene ligger til rette (med noen hederlige unntak). Så når fruktbarhetstallene synker så drastisk som de har gjort de siste ti årene, så bør vi starte å lytte til kvinnene i stedet for å dømme. 

Her har jeg noen ganske åpenlyse årsaker til politikerne:

* I 2007 hadde single førstegangskjøpere i Oslo råd til å kjøpe 36 % av boligene på Oslo-markedet. I 2019 har de råd til kun 5,9...! Lignende utvikling ser vi i alle de største byene i landet.  

Nei vel, det er ikke en menneskerett å bo i Oslo og i storby, men veldig mange som gjør det er faktisk oppvokst med familie og nettverk der, og når man får barn er jo ikke det den perioden i livet hvor man vil løsrive seg fra familie og venner, eller en trygg jobb.  

* NAV - nå ser vi jo hvilken råte som er i det systemet der. Skulle mannen gå fra deg med tre barn fordi han har funnet seg en yngre og mer spretten ei, kan du ikke håpe på noe hjelp i en overgangsfase derfra. Overgangsstønaden er kraftig strammet inn på. Også kontantstøtten. Pluss at det generelle holdningen til folk er at alle er snyltere til det motsatte er bevist. Så sitter man der alene med tre barn, og må pendle til jobb i nabokommunen. Må gå ned til 80 %, for å få til å levere ungene i barnegange og på skole til kl 07 og hente kl 17. Fristende? 

* Det har ikke vært reallønnsvekst i Norge for de lavest lønnede på 10 -TI - år! Det er jo de i lavlønnsyrker som faktisk har tid til å få flere barn, da de ikke bruker 6 år pluss på kjempeutdannelser. Og Erna lurer på hvorfor vi venter til fruktbarheten er på hell?

* Kriminalitete øker i storbyene, så for at ikke ungene skal vokse opp med dop på hvert gatehjørne, eller 98 % fremmedspråklige i klassen, velger mange å flytte inn i hvite ghettoer. Med dagens boligpriser er det få som har råd til dette med flere barn (og behov for større plass).

* Dama legger ned fødeavdelinger...! Og bygger sykehus med ekspressbarsel, hvor mor skal rett hjem (8 timer) til null oppfølging hjemme (jft. Kalnes nye fødeavdeling). Ta også med den begrederlige tilstanden for det nedprioriterte barselfeltet. 

Ok, Erna og høyresiden har valgt ei linje. Mer til de som har mest og nedbygging av velferdsgoder. Ja vel, men ikke kom her og klag i ettertid over hva jeg bruker vaginaen min til eller ikke!

Noen som har flere årsakssammenhenger og presentere blinde politikere med topplønninger?

Måtte bare lufte litt. 

 

 

 

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

Du har ikke nevnt barnets hensyn  med et ord, at du vil ha en fornuftig og god far til det.....eller bryr du deg kun om dine ønsker.

Anonymkode: d5ce8...bed

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis ikke helt sosialt akseptert enda at kvinner sier de ikke vil ha barn. Men det begynner å bli det. I gamle dager fikk de aller fleste kvinner barn fordi de fleste var gift og det var forventet at de skulle bli mor og ha den ene oppgaven. Men mange kvinner hatet det den gangen også, og hatet gikk selvfølgelig utover barna. Jeg tenker at det er på høy tid at folk bare forstår at det faktisk er en del kvinner som ikke ønsker å bli mor. Synes det høres bedre ut å si at man ikke ønsker å bli mor, enn å si at man ikke ønsker å få barn. Siden folk tydeligvis tror at man hater barn, hvis man sier man ikke vil ha barn. Det behøver det ikke å bety. For noen er det tilfelle, men ikke for alle. Uavhengig av om man har barn eller ikke. 

Anonymkode: bcbad...ccf

[AnonymBruker]

Åpenbart noen svakheter med din konklusjoner. I landene med minst velferd føder de unger i massevis. Somalia, Nigeria eller Afghanistan har de 5-7 i snitt. Norge er det mest likestilte landet med velferdsordninger føder kvinner 1.6….

Trangbodde fattige nordmenn fikk flere enn idag.

Mer velferd betyr i praksis færre barn. Hva du bruker vagina til er opptil deg. Men din logikk med at "gi meg mer penger og jeg vil ha flere barn" grunnstøter i møte med virkeligheten.

Avstand til fødestue er et poeng. Men man føder 1-3 i livet. Om man må bruke 1 time ekstra i bil den gangen tror jeg ingen vil bruke som grunn til de forblir barnløse. Avstand til sykehus kan ha betydning for hvor man bosetter seg? Men vil man ha barn er ikke 1t i bil grunn til å la være.

Jeg kritiserer ikke hvor mange barn folk får. Det er opptil dem. At kvinner heller vil selvrealisere fremfor å bli bundet opp tror jeg mange har som grunn. 

De laveste lønnede får jo flere barn en høyt utdannede. Så høy lønn og utdannelse er reineste prevensjonen.

Mer penger, velferd, lønn og utdannelse = færre barn. Det viser all statistikk.

 

Anonymkode: 01a96...b02

[AnonymBruker]

Kanskje litt på siden av det du skriver om, men kjente jeg fikk litt behov for å lufte meg ang. barn selv.
Jeg har ikke satt meg så mye inn i det politiske aspektet av det, rett og slett fordi det ikke påvirker mine valg og derfor ikke har pirret min interesse. Selv om jeg ser at det er en viktig sak, som jeg kanskje burde interesserer meg mer for.

 

Jeg bikker 30 år om ikke så lenge, og har allerede i maaange år fått høre at "jeg har dårlig tid", "klokken tikker", "når skal du få barn da", "husk, livet handler ikke bare om jobb"... Osv, osv, osv. Det er nesten blitt slik at jeg sier at jeg ikke kan få egne barn, bare for at de skal slutte å stikke nesen i min business. For om jeg forteller grunnen til at vi ikke enda har fått barn, ser de på meg som om jeg skulle være en dårlig kvinne som ikke forstår evolusjonsmessige plass på denne jorden. Spesielt fra godt voksne menn, men også fra andre kvinner som har gjort andre prioriteringer enn meg i livet.

Jeg er vel det man kan kalle en "karrierekvinne". Jeg ønsket ikke få barn før alt var på stell, og når endelig alt var på stell ville jeg ha enda litt til. Jeg blir uvel av tanken på å være for lenge borte fra jobb, for ikke å snakke om at jeg skal gjøre det TO ganger! I mitt yrke er det ingen som tar hensyn til deg som kvinne i permisjon (jobber i næringslivet, og har til dags dato ikke møtt en eneste kvinne i jobbsammenheng), og jeg mister maaaange muligheter ved langvarig fravær. Både i forhold til individuelle lønnsforhandlinger, men også forfremmelser og andre goder. Jeg har store ambisjoner ift. karriere, og siden jeg brukte lang tid på studier og kom meg sent i relevant jobb, føler jeg at jeg må nå et visst nivå innen kort tid, for å klare å realisere målene mine. 

Men så kjenner jeg også en frustrasjon på mammapolitiet. Når jeg har vært så freidig og antydet at jeg vil at far skal ta deler av permisjonen som er til fri fordeling, og at jeg tilogmed vurderer å ta gradert permisjon eller ta ungen med meg på jobb innimellom, så får jeg indirekte beskjed om at jeg blir en dårlig mor, og like gjerne kan la vær å få barn. Satt på spissen er det eneste rette å ta all permisjonen, være forbanna på de nye permisjonsreglene, ta minst et år ulønnet permisjon, amme så lenge som mulig (fy skam dem som frivillig velger å ikke amme) og deretter legge hele sin identitet i det å være mor. Det å ønske seg en stor karriere, og enda verre - en topplederstilling, som gjøre at far må ta en større bør hjemme enn det som er tradisjonelt er jo uhørt. 

Skjønner bare ikke hvorfor folk ikke skjønner at det å velge å få barn eller ikke er en privatsak, og at ikke kvinner kan applaudere hverandre for valgene de tar, og hvordan de velger å løse familielivet, uten å kritisere de som kanskje gjør ting litt utenfor normen. 

Anonymkode: e6f7f...2d0

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke nevnt barnets hensyn  med et ord, at du vil ha en fornuftig og god far til det.....eller bryr du deg kun om dine ønsker.

Anonymkode: d5ce8...bed

Har du noen grunn til å tro at tilbudet på gade fedre har gått ned med Regjeringen Solberg? For det er det som diskuteres her. Ting som har endret seg til det verre etter fruktbarhetstallene startet å gå ned. 

Ts

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er tydeligvis ikke helt sosialt akseptert enda at kvinner sier de ikke vil ha barn. Men det begynner å bli det. I gamle dager fikk de aller fleste kvinner barn fordi de fleste var gift og det var forventet at de skulle bli mor og ha den ene oppgaven. Men mange kvinner hatet det den gangen også, og hatet gikk selvfølgelig utover barna. Jeg tenker at det er på høy tid at folk bare forstår at det faktisk er en del kvinner som ikke ønsker å bli mor. Synes det høres bedre ut å si at man ikke ønsker å bli mor, enn å si at man ikke ønsker å få barn. Siden folk tydeligvis tror at man hater barn, hvis man sier man ikke vil ha barn. Det behøver det ikke å bety. For noen er det tilfelle, men ikke for alle. Uavhengig av om man har barn eller ikke. 

Anonymkode: bcbad...ccf

Det er absolutt en del tilfeller, men jeg har intrykk av at det er en langt større gruppe kvinner som ønsker barn eller flere barm, som velger det bort pga for sent, høy alder, økonomi, finner ikke egnet mann og liknende.

Det er jo ingen grunn til å tro at dette skal være mer akseptert i 2020 enn i 2008 (når tallene begynte å synke)? 

Ts

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpenbart noen svakheter med din konklusjoner. I landene med minst velferd føder de unger i massevis. Somalia, Nigeria eller Afghanistan har de 5-7 i snitt. Norge er det mest likestilte landet med velferdsordninger føder kvinner 1.6….

Trangbodde fattige nordmenn fikk flere enn idag.

Mer velferd betyr i praksis færre barn. Hva du bruker vagina til er opptil deg. Men din logikk med at "gi meg mer penger og jeg vil ha flere barn" grunnstøter i møte med virkeligheten.

Avstand til fødestue er et poeng. Men man føder 1-3 i livet. Om man må bruke 1 time ekstra i bil den gangen tror jeg ingen vil bruke som grunn til de forblir barnløse. Avstand til sykehus kan ha betydning for hvor man bosetter seg? Men vil man ha barn er ikke 1t i bil grunn til å la være.

Jeg kritiserer ikke hvor mange barn folk får. Det er opptil dem. At kvinner heller vil selvrealisere fremfor å bli bundet opp tror jeg mange har som grunn. 

De laveste lønnede får jo flere barn en høyt utdannede. Så høy lønn og utdannelse er reineste prevensjonen.

Mer penger, velferd, lønn og utdannelse = færre barn. Det viser all statistikk.

 

Anonymkode: 01a96...b02

Vel, i de landene du nevner så er jo kunnskap om og tilgang på prevensjon svært laber. Pluss at kultur tilsier at dette er kvinnens oppgave i livet.

Tror det er mer fruktbart å sammenlikne med andre vestlige/Europeiske land? Og ikke forhold 70 år pluss tilbake i tid, før p-pillen var på markedet en gang?

Det er vel få som vil velge å få ti unger her i Norge om det sosioøkonomisk bedrer seg, men kanskje man velger to eller tre?

Diskusjonen du tar er en gange annen.

Ts

 

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje litt på siden av det du skriver om, men kjente jeg fikk litt behov for å lufte meg ang. barn selv.
Jeg har ikke satt meg så mye inn i det politiske aspektet av det, rett og slett fordi det ikke påvirker mine valg og derfor ikke har pirret min interesse. Selv om jeg ser at det er en viktig sak, som jeg kanskje burde interesserer meg mer for.

 

Jeg bikker 30 år om ikke så lenge, og har allerede i maaange år fått høre at "jeg har dårlig tid", "klokken tikker", "når skal du få barn da", "husk, livet handler ikke bare om jobb"... Osv, osv, osv. Det er nesten blitt slik at jeg sier at jeg ikke kan få egne barn, bare for at de skal slutte å stikke nesen i min business. For om jeg forteller grunnen til at vi ikke enda har fått barn, ser de på meg som om jeg skulle være en dårlig kvinne som ikke forstår evolusjonsmessige plass på denne jorden. Spesielt fra godt voksne menn, men også fra andre kvinner som har gjort andre prioriteringer enn meg i livet.

Jeg er vel det man kan kalle en "karrierekvinne". Jeg ønsket ikke få barn før alt var på stell, og når endelig alt var på stell ville jeg ha enda litt til. Jeg blir uvel av tanken på å være for lenge borte fra jobb, for ikke å snakke om at jeg skal gjøre det TO ganger! I mitt yrke er det ingen som tar hensyn til deg som kvinne i permisjon (jobber i næringslivet, og har til dags dato ikke møtt en eneste kvinne i jobbsammenheng), og jeg mister maaaange muligheter ved langvarig fravær. Både i forhold til individuelle lønnsforhandlinger, men også forfremmelser og andre goder. Jeg har store ambisjoner ift. karriere, og siden jeg brukte lang tid på studier og kom meg sent i relevant jobb, føler jeg at jeg må nå et visst nivå innen kort tid, for å klare å realisere målene mine. 

Men så kjenner jeg også en frustrasjon på mammapolitiet. Når jeg har vært så freidig og antydet at jeg vil at far skal ta deler av permisjonen som er til fri fordeling, og at jeg tilogmed vurderer å ta gradert permisjon eller ta ungen med meg på jobb innimellom, så får jeg indirekte beskjed om at jeg blir en dårlig mor, og like gjerne kan la vær å få barn. Satt på spissen er det eneste rette å ta all permisjonen, være forbanna på de nye permisjonsreglene, ta minst et år ulønnet permisjon, amme så lenge som mulig (fy skam dem som frivillig velger å ikke amme) og deretter legge hele sin identitet i det å være mor. Det å ønske seg en stor karriere, og enda verre - en topplederstilling, som gjøre at far må ta en større bør hjemme enn det som er tradisjonelt er jo uhørt. 

Skjønner bare ikke hvorfor folk ikke skjønner at det å velge å få barn eller ikke er en privatsak, og at ikke kvinner kan applaudere hverandre for valgene de tar, og hvordan de velger å løse familielivet, uten å kritisere de som kanskje gjør ting litt utenfor normen. 

Anonymkode: e6f7f...2d0

Ja, dette blir litt på siden.

Det jeg diskurterer her er familiepolitikk, og det er absolutt ikke kun en privatsak.

Du er ett av de hederlige unntakene jeg nevner, og det er helt greit og flott.

Men du tenker helt ærlig at politikk ikke påvirker dine valg i livet? Du vet at i mange politiske systemer i verden så får ikke kvinner lov til å jobbe, og er mer eller mindre pålagt å føde barn?

Du vet at du bare skal til Irland for at du ikke skal få kunne ta abort om prevensjonen svikter deg? Da ville du kanskje vært mor allerede. Alt takket være politikk.

Du nevner jo at bransjen din ikke legger til rette for (respekterer) kvinner som velger annerledes enn deg mtp barn. Tenker du at slike holdninger (fra flere hold opp gjennom livet) ikke påvirker deg og ditt valg i det hele tatt? At det at kvinner føder barn blir sett på som en belasning? 

Ts

 

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke nevnt barnets hensyn  med et ord, at du vil ha en fornuftig og god far til det.....eller bryr du deg kun om dine ønsker.

Anonymkode: d5ce8...bed

Skyldes vel at hun er en av de selvrealiseringshysterikerne. 

 

Anonymkode: 5fe7e...3f1

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpenbart noen svakheter med din konklusjoner. I landene med minst velferd føder de unger i massevis. Somalia, Nigeria eller Afghanistan har de 5-7 i snitt. Norge er det mest likestilte landet med velferdsordninger føder kvinner 1.6….

Trangbodde fattige nordmenn fikk flere enn idag.

Mer velferd betyr i praksis færre barn. Hva du bruker vagina til er opptil deg. Men din logikk med at "gi meg mer penger og jeg vil ha flere barn" grunnstøter i møte med virkeligheten.

Avstand til fødestue er et poeng. Men man føder 1-3 i livet. Om man må bruke 1 time ekstra i bil den gangen tror jeg ingen vil bruke som grunn til de forblir barnløse. Avstand til sykehus kan ha betydning for hvor man bosetter seg? Men vil man ha barn er ikke 1t i bil grunn til å la være.

Jeg kritiserer ikke hvor mange barn folk får. Det er opptil dem. At kvinner heller vil selvrealisere fremfor å bli bundet opp tror jeg mange har som grunn. 

De laveste lønnede får jo flere barn en høyt utdannede. Så høy lønn og utdannelse er reineste prevensjonen.

Mer penger, velferd, lønn og utdannelse = færre barn. Det viser all statistikk.

 

Anonymkode: 01a96...b02

Det handler jo ikke om tid i bil, men om grunnleggende trygghets/utrygghetsfølelse. Jo, fødselstraumer gjør at mange kvinner dropper å føde igjen/avventer i lang tid. 

Du er et halvt århundre tilbake i tid med analysene dine. Dette er jo grunnskolepensum. Dette handler ikke om i-land/u-land, men hvordan å få opp synkende fruktbarhet i allerede industrialiserte og velferdsorienterte samfunn. 

Ts

 

Anonymkode: 91aab...b5a

[Gjest Anonymus Notarius]

Du har mange gode argumenter, men ikke alt stemmer helt. Som andre har påpekt, så fører mer velferd til færre barn, ikke flere. Og de lavtlønte, som du nevner i innlegget ditt, er faktisk de som får flest barn. Jo høyere utdannelse og lønn en kvinne har, jo færre barn får hun (selvfølgelig mange unntak, men statistisk sett stemmer dette). Velferdsstaten, sammen med prevensjon og kvinnefrigjøring, har gjort det mulig for kvinner (og menn) å selv velge hvorvidt de vil ha barn og hvor mange de vil ha. Jeg tror ikke alle kvinner egentlig vil ha barn, slik premisset ditt er. Jeg tror mange ikke vil ha. Og da er det jo best at de ikke får det? Før måtte man få barn, for å sikre fremtida og fordi alternativet i praksis var å ikke ha sex. Men i dag har vi heldigvis et valg. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Anonymus Notarius skrev:

Du har mange gode argumenter, men ikke alt stemmer helt. Som andre har påpekt, så fører mer velferd til færre barn, ikke flere. Og de lavtlønte, som du nevner i innlegget ditt, er faktisk de som får flest barn. Jo høyere utdannelse og lønn en kvinne har, jo færre barn får hun (selvfølgelig mange unntak, men statistisk sett stemmer dette). Velferdsstaten, sammen med prevensjon og kvinnefrigjøring, har gjort det mulig for kvinner (og menn) å selv velge hvorvidt de vil ha barn og hvor mange de vil ha. Jeg tror ikke alle kvinner egentlig vil ha barn, slik premisset ditt er. Jeg tror mange ikke vil ha. Og da er det jo best at de ikke får det? Før måtte man få barn, for å sikre fremtida og fordi alternativet i praksis var å ikke ha sex. Men i dag har vi heldigvis et valg. 

Mer velferd fører til færre barn i en startperiode der borgerne går fra u-landliknende tilstander til å få det bedre. Detter fordi kunnskap, prevensjon, utdanning og liknende følger med velferden. Dette forklarer ikke på noen måte hvorfor fruktbarheten begynte å synke i Norge i 2008 - 60 år etter velferdsstatens inntog - og 40 til 20 år etter dens glansdager.

Også lavtlønnede får færre barn, og det er faktisk per i dag kun de som har holdt fruktbarhetstallene oppe, sammen med innvandrere. 

Det du diskuterer her er en gammel diskusjon. 

Valgalternativene er ikke ti unger uten prevensjon i på ei lita seter, eller ett barn per kvinne i en metropol.

Spørsmålet her er hvorfor fruktbarhetstallene begynte å synke drastisk etter 2008 ikke 1958?

Ts

Anonymkode: 91aab...b5a

[Gjest Anonymus Notarius]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mer velferd fører til færre barn i en startperiode der borgerne går fra u-landliknende tilstander til å få det bedre. Detter fordi kunnskap, prevensjon, utdanning og liknende følger med velferden. Dette forklarer ikke på noen måte hvorfor fruktbarheten begynte å synke i Norge i 2008 - 60 år etter velferdsstatens inntog - og 40 til 20 år etter dens glansdager.

Også lavtlønnede får færre barn, og det er faktisk per i dag kun de som har holdt fruktbarhetstallene oppe, sammen med innvandrere. 

Det du diskuterer her er en gammel diskusjon. 

Valgalternativene er ikke ti unger uten prevensjon i på ei lita seter, eller ett barn per kvinne i en metropol.

Spørsmålet her er hvorfor fruktbarhetstallene begynte å synke drastisk etter 2008 ikke 1958?

Ts

Anonymkode: 91aab...b5a

Finanskrise og økonomisk nedgang, mer usikkerhet (økonomi, klima), tøffere arbeidsliv. Og jeg tror også det har blitt mer akseptert å ikke ønske seg barn. Jeg er ikke uenig i hovedbudskapet ditt, jeg bare påpeker at noen av argumentene dine ikke stemmer. Lavtlønte får flest barn, dermed kan ikke dårlig lønn være hovedårsaken til at folk får færre barn - de lavtlønte får beviselig unger uansett. Og med en solid velferdsstat vil sannsynligvis aldri fødselstallene bli noe mer enn rundt 2 barn per kvinne. Vi får ikke kvinner til å føde 4 unger hver uansett hvor mye velferd vi pumper inn.

 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette blir litt på siden.

Det jeg diskurterer her er familiepolitikk, og det er absolutt ikke kun en privatsak.

Du er ett av de hederlige unntakene jeg nevner, og det er helt greit og flott.

Men du tenker helt ærlig at politikk ikke påvirker dine valg i livet? Du vet at i mange politiske systemer i verden så får ikke kvinner lov til å jobbe, og er mer eller mindre pålagt å føde barn?

Du vet at du bare skal til Irland for at du ikke skal få kunne ta abort om prevensjonen svikter deg? Da ville du kanskje vært mor allerede. Alt takket være politikk.

Du nevner jo at bransjen din ikke legger til rette for (respekterer) kvinner som velger annerledes enn deg mtp barn. Tenker du at slike holdninger (fra flere hold opp gjennom livet) ikke påvirker deg og ditt valg i det hele tatt? At det at kvinner føder barn blir sett på som en belasning? 

Ts

 

Anonymkode: 91aab...b5a

Nei nei nei, jeg mener selvsagt ikke at politikk ikke påvirker mine valg her i livet, og selvsagt er det politikk som fører til viktige endringer i kvinners rettigheter, som f.eks abort. Og også at det er politikk som i mange samfunn begrenser kvinners og andres rettigheter. Politikk er viktig, det var ikke det jeg mente. 

Det jeg mente var at politikken Erna & CO fører sidestilt med at hun ber oss få fler barn, ikke påvirker mine valg om å få barn eller ikke. Altså politikken rundt dette, i Norge, nå. Ikke historisk, eller ellers i verden. Jeg ser det påvirker mange andre, kanskje spesielt dem som føler seg tvunget til å gå ut i ulønnet permisjon pga innskrenkninger i mødrenes samlede permisjonstid, og enda mer de som ikke har økonomien til å ta ulønnet permisjon, og som derfor føler at de ikke kan få flere barn selv om de ønsker det. Det er ikke det at jeg ikke ser at mye kunne vært løst på en bedre måte, i forhold til alt fra NAV, fødeavdelinger, etc. Det er bare det at mine valg ikke avhenger av dette i like stor grad som andre sine, og derfor har jeg ikke satt meg nok inn i de ulike aspektene rundt dette til at det føler jeg kan delta i en diskusjon. Jeg har jo noen enkle meninger om både det ene og det andre, men de er på vinglende grunn pga manglende grunnkunnskaper om temaet, og er derfor ikke noe jeg ønsker å begi meg ut i en diskusjon med. 

Og mtp. bransjen jeg jobber i, så skrev jeg ingenting om at det ikke var tilrettelagt for kvinner som får barn, selv om det på mange områder sikkert kunne vært bedre. I mitt yrke har jeg mange fordeler som andre ikke har, som mulighet til hjemmekontor, og å ta med babyen på viktige møter, osv. Det er fraværet som gjør at man blir forbigått, og det gjelder uavhengig om man er mann eller kvinne, om man er i fødselspermisjon, annen permisjon eller langtidssykemeldt. Det er fraværet som gjør meg stressa, men jeg synes også at det er logisk at man går glipp av muligheter når man ikke er tilstede, uavhengig av grunn. Fraværet påvirker mine karrieremål, og gjør at jeg (dvs. vi er selvsagt to om dette, og jeg støttes fullt ut av min bedre halvdel) kanskje vil velge litt utradisjonelt når det kommer til permisjonsfordelingen, om det lar seg gjøre selvsagt. 
 

Anonymkode: e6f7f...2d0

[AnonymBruker]

Ja, det med lønn er et godt poeng. Men har aldri sagt at lavlønn er årsaken. Tenker at problemer oppstår når lavlønnene står på stedet hvil, mens høyere lønninger stiger. Da blir det skapt fattigdomssjikt i befolkninger, med stadig flere arenaer disse ikke slipper til på. Dette i kombinasjon med innstramming i velferdsgoder - dårligere fungerende sikkerhetsnett/større usikkerhet ved uforutsette situasjoner - tenker jeg at er det som kan tippe de lavtlønnede i favør av færre barn. 

Litt vanskelig egentlig å diskutere de lavtlønnede ettersom mange innvandrer med høye fruktbarhetstall faller inn under denne kategorien. Jeg teoretiserer at de som faktisk er i fulltidsstillinger med lav lønn har fått kraftig reduserte fruktbarhetstall, men at dette ikke vises i statistikk på grunn av økt innvandring.  

2,2 barn per kvinne er vel det som trengs "for å få ting til å gå rundt"? Det er jo passelig, det?

Ts

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei nei, jeg mener selvsagt ikke at politikk ikke påvirker mine valg her i livet, og selvsagt er det politikk som fører til viktige endringer i kvinners rettigheter, som f.eks abort. Og også at det er politikk som i mange samfunn begrenser kvinners og andres rettigheter. Politikk er viktig, det var ikke det jeg mente. 

Det jeg mente var at politikken Erna & CO fører sidestilt med at hun ber oss få fler barn, ikke påvirker mine valg om å få barn eller ikke. Altså politikken rundt dette, i Norge, nå. Ikke historisk, eller ellers i verden. Jeg ser det påvirker mange andre, kanskje spesielt dem som føler seg tvunget til å gå ut i ulønnet permisjon pga innskrenkninger i mødrenes samlede permisjonstid, og enda mer de som ikke har økonomien til å ta ulønnet permisjon, og som derfor føler at de ikke kan få flere barn selv om de ønsker det. Det er ikke det at jeg ikke ser at mye kunne vært løst på en bedre måte, i forhold til alt fra NAV, fødeavdelinger, etc. Det er bare det at mine valg ikke avhenger av dette i like stor grad som andre sine, og derfor har jeg ikke satt meg nok inn i de ulike aspektene rundt dette til at det føler jeg kan delta i en diskusjon. Jeg har jo noen enkle meninger om både det ene og det andre, men de er på vinglende grunn pga manglende grunnkunnskaper om temaet, og er derfor ikke noe jeg ønsker å begi meg ut i en diskusjon med. 

Og mtp. bransjen jeg jobber i, så skrev jeg ingenting om at det ikke var tilrettelagt for kvinner som får barn, selv om det på mange områder sikkert kunne vært bedre. I mitt yrke har jeg mange fordeler som andre ikke har, som mulighet til hjemmekontor, og å ta med babyen på viktige møter, osv. Det er fraværet som gjør at man blir forbigått, og det gjelder uavhengig om man er mann eller kvinne, om man er i fødselspermisjon, annen permisjon eller langtidssykemeldt. Det er fraværet som gjør meg stressa, men jeg synes også at det er logisk at man går glipp av muligheter når man ikke er tilstede, uavhengig av grunn. Fraværet påvirker mine karrieremål, og gjør at jeg (dvs. vi er selvsagt to om dette, og jeg støttes fullt ut av min bedre halvdel) kanskje vil velge litt utradisjonelt når det kommer til permisjonsfordelingen, om det lar seg gjøre selvsagt. 
 

Anonymkode: e6f7f...2d0

Da forstår jeg bedre hva du mener. Dette med permisjonsfordeling er et godt poeng. 

Ja, men at fravær får store konsekvenser, gjør jo at det blir mindre tilrettelagt for kvinner flest. Men det er jo som du sier på en måte helt fortåelig også, og ikke noe man nødvendig vis kan trylle seg bort med med politikk.

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det med lønn er et godt poeng. Men har aldri sagt at lavlønn er årsaken. Tenker at problemer oppstår når lavlønnene står på stedet hvil, mens høyere lønninger stiger. Da blir det skapt fattigdomssjikt i befolkninger, med stadig flere arenaer disse ikke slipper til på. Dette i kombinasjon med innstramming i velferdsgoder - dårligere fungerende sikkerhetsnett/større usikkerhet ved uforutsette situasjoner - tenker jeg at er det som kan tippe de lavtlønnede i favør av færre barn. 

Litt vanskelig egentlig å diskutere de lavtlønnede ettersom mange innvandrer med høye fruktbarhetstall faller inn under denne kategorien. Jeg teoretiserer at de som faktisk er i fulltidsstillinger med lav lønn har fått kraftig reduserte fruktbarhetstall, men at dette ikke vises i statistikk på grunn av økt innvandring.  

2,2 barn per kvinne er vel det som trengs "for å få ting til å gå rundt"? Det er jo passelig, det?

Ts

Anonymkode: 91aab...b5a

Dette var et svar til Anonymus Notorius. 

Ts

Anonymkode: 91aab...b5a

[AnonymBruker]

- Hysteriet og syke krav rundt barn kan også være en grunn til hvorfor mange velger å ikke ha barn. 

- Mangelen av frihet å oppdra sitt barn hvordan man selv ønsker. Man blir fort meldt til barnevernet gjør man noe litt annerledes som ikke helt stemmer med den "norske standarden" eller "A4".

Anonymkode: 2e03b...42e

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, TS. Det du nevner er nok noe av grunnen. I tillegg så er permisjonsregler blitt så firkantede at mange må ta ulønnet perm. Vi kjenner på presset med den begrensede barnehagedekningen som er her i Oslo, hvor nærmest ingen får plass utenom opptak. 
 

vi velger å få to barn, men det er jo det tredje barnet som er så viktig for Erna. 

Anonymkode: 37eb5...32b