Bor hver for oss men ønsker felles barn

[AnonymBruker]

Vi er særboere med hver våre barn. Bor slik for barnas skyld. Bor sammen annenhver uke. Men ønsket om et felles barn er blitt sterkt. Har noen erfaring med dette? 

Anonymkode: 9e1aa...b8f

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke flytte sammen ?

Anonymkode: bc41f...806

[AnonymBruker]

Fordi barna trives best i sine hjem.

 

HI

Anonymkode: 9e1aa...b8f

[AnonymBruker]

Det syns jeg er en god idé, det går fint an å tenke litt utenfor boksen. Vi gjorde det tradisjonelle, flyttet sammen med hver våre barn, fordi vi ønsket å få felles barn og være en "ordentlig" familie. Det gikk ikke særlig bra, og det ble verre jo større barna ble faktisk. Nå er vi delvis særboere de ukene vi har alle barna, jeg synes det er en bedre løsning, men vi kunne spart oss for mye krangel og vonde følelser hvis vi hadde gjort som du foreslår. Og mannen føler at vi har mislyktes, så det er vanskelig å finne tilbake til positiviteten.

Uansett hvilken løsning dere går for, snakk åpent om hva dere vil fra første stund, er mitt beste råd! Og ikke bry dere så mye om hva andre synes og tror. Lykke til:)

 

Anonymkode: ae17b...e81

[AnonymBruker]

Tusen takk for oppløftende svar  Dette gjordenmeg glad da jeg også såg for meg en «vanlig» familiesituasjon , men dette ble altså løsningen for oss. 

Anonymkode: 9e1aa...b8f

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det høres ut som en god idé, fellesbarnet vil jo leve som et skilsmissebarn uten å egentlig være det. Dere skal altså ha delt omsorg for felles barn når dere er kjærester? Jeg tenker at dette er egoistisk. Hvorfor må dere på død og liv ha et felles barn, når dere begge har barn fra før? Enten bør dere droppe felles barn, eller så får dere flytte sammen. Bosituasjonen deres er for kaotisk til at dere bør få felles barn slik det er nå.

Anonymkode: 20040...755

[ikkevoksen]

Spør deres nåværende barn hva de synes om dette. Respekter svaret deres.

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal kunne gå bra å ha felles barn, men fortsette å være særboere. Det blir vel omtrent det samme som folk som ukespendler til jobben, kan jeg tenke meg. Det viktigste er vel at man utnytter den tiden man har sammen godt, heller enn antall kvelder i uken man oppholder seg i samme hus. Kvalitet over kvantitet, altså.

Tenker at det største problemet deres vil være sjalusi og følelse av utenforskap fra særkullsbarna. Det er jo ikke uvanlig at de synes det er veldig vondt å bare få halvparten av tiden sin sammen med en forelder, mens et nytt søsken får all tiden sammen med den forelderen. Så jeg ville nok snakket mye med barna om dette før jeg eventuelt valgte å få et nytt barn. Er det like viktig for både deg og din mann få enda et barn, eller er det en av dere som ønsker det mest? 

Anonymkode: 11d0d...a0a