Noen andre som savner tiden før dere fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg er super glad i ungen min! og kunne aldri ha byttet henne for noe som helst! Men av og til så små savner jeg livet mitt før. 
Den tiden jeg kunne bare tenke på meg sjøl og stelle meg sjøl, pynte meg og den friheten som jeg kunne gjøre det jeg ville. 

Er dette en normal følelse? Disse tankene kommer fort fram når jeg er stresset og det er grining hele dagen, Eneste friheten er når babyen sover i vognen i 1 time om dagen. 

Noen andre som også får slike tanker?

Anonymkode: 8bc85...ad9

[AnonymBruker]

Jeg er en person som sjeldent ser meg tilbake men jeg skjønner hvordan du mener.,har en på 2,5 og ei på 8 mnd. Det hender jeg gleder meg skikkelig til de flytter ut 😄

Anonymkode: fe7ef...61c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en person som sjeldent ser meg tilbake men jeg skjønner hvordan du mener.,har en på 2,5 og ei på 8 mnd. Det hender jeg gleder meg skikkelig til de flytter ut 😄

Anonymkode: fe7ef...61c

hehe det er nokk en veldig lang stund til😂

Anonymkode: 8bc85...ad9

[mammahjarte]

Egentlig ikkje! Bort sett frå meir søvn, det savner eg.. Har ikkje følt meg ordentlig utkvilt på 2 år! 

[AnonymBruker]

Så og si aldri nå lengre nå lengre når barna er 5 og 8. For nå får jeg egentlig den alenetiden jeg ønsker. Kan ta meg en kaffi i fred og ro en søndagsmorgen, slappe av på formiddagen når di er på skole og bhg når jeg skal ha nattevakt feks. Men når di var typ 1 og 3, stadig vekk! Følte meg kvalt til tider🤯 Men hold ut, det blir bedre og er så absolutt verdt det🤗❤

Anonymkode: 0e237...b55

[AnonymBruker]

Jeg levde for daghvilen i den perioden🤣

Anonymkode: 0e237...b55

[AnonymBruker]

Ja, er så sliten hele tiden. Tvillinger på 6 mnd. Uansett hvor mye jeg og mannen står på døgnet rundt strekker vi aldri til. Ungene er helt fantastiske men en er syk og det er mye gråting døgnet rundt aldri følt meg så utilstrekkelig før. Gleder meg til den dagen jeg kan dusje i 10 min eller vi kan spise og sove samtidig.

Anonymkode: d619d...f27

[AnonymBruker]

Har aldri savnet den tiden. Er aleneforsørger, har barnet mitt 100%.  Men ! Jeg er ute med venner på fest, byen , konserter o.l  ca 2 ganger i mnd. Kanskje oftere om sommeren.  Barnet har godt av å være sammen andre enn meg til enhver tid. ( Familie) 

Jeg er 40 år. Ungen er 8 år. 

Anonymkode: 05e40...4a2

[AnonymBruker]

Ja savner det neste hver dag, har en på 8 måneder. Spesielt savner jeg det nå når jeg er gravid igjen, for er bare så elendig trøtt og kvalm. Jeg savner å være sammen med mannen min, savner å sove, savner å kunne slappe av når jeg vil, savner å spise og drikke hva jeg vil, savner å kunne dra steder når jeg vil, savner vekten min før barn. Savner egentlig alt, jeg liker ikke å være mamma særlig mye, det er veldig fysisk og psykisk krevende noe jeg ikke takler! 

Anonymkode: 6e779...b47

[AnonymBruker]

Følte det periodevis sånn, og kan fortsatt gjøre det, men mye sjeldnere nå som ungen er fire og mer selvstendig 🙂 helt normalt! 

Anonymkode: 28431...864

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja savner det neste hver dag, har en på 8 måneder. Spesielt savner jeg det nå når jeg er gravid igjen, for er bare så elendig trøtt og kvalm. Jeg savner å være sammen med mannen min, savner å sove, savner å kunne slappe av når jeg vil, savner å spise og drikke hva jeg vil, savner å kunne dra steder når jeg vil, savner vekten min før barn. Savner egentlig alt, jeg liker ikke å være mamma særlig mye, det er veldig fysisk og psykisk krevende noe jeg ikke takler! 

Anonymkode: 6e779...b47

Hvorfor valgte du å få barn nummer to?

Anonymkode: d9d18...e72

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor valgte du å få barn nummer to?

Anonymkode: d9d18...e72

For om jeg ikke fikk barn ville mannen min gå fra meg, og hva skulle jeg gjort da? Jeg har ingen andre til å passe på meg. Bedre å lide i et fint hjem med barn og mann en i en fuktig hybel på sosialpenger eller under et tre alene. 

Anonymkode: 6e779...b47

[AnonymBruker]

Jeg har to på 3 og 6, hvor begge har spesialbehov, og jeg skal helt ærlig innrømme at jeg til tider savner tida før barn. Jeg føler meg tidvis fanget i eget hjem fordi de krever såpass mye som de gjør. Det betyr ikke at jeg ikke elsker ungene mine over alt og angrer på at jeg fikk dem. Jeg bare lengter etter å være noe mer enn mamma. 

Anonymkode: d7ffa...550

[Eediyat]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For om jeg ikke fikk barn ville mannen min gå fra meg, og hva skulle jeg gjort da? Jeg har ingen andre til å passe på meg. Bedre å lide i et fint hjem med barn og mann en i en fuktig hybel på sosialpenger eller under et tre alene. 

Anonymkode: 6e779...b47

Snakk om å gjøre seg selv hjelpesløs.. 

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Samtidig som jeg savner barna når jeg en sjeldent gang har barnefri🙄 det er liksom en evig dualitet der. 

Anonymkode: 8bc3d...d62

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to på 3 og 6, hvor begge har spesialbehov, og jeg skal helt ærlig innrømme at jeg til tider savner tida før barn. Jeg føler meg tidvis fanget i eget hjem fordi de krever såpass mye som de gjør. Det betyr ikke at jeg ikke elsker ungene mine over alt og angrer på at jeg fikk dem. Jeg bare lengter etter å være noe mer enn mamma. 

Anonymkode: d7ffa...550

Jeg kjenner meg igjen. Har to sønner på 8 og snart 5 år og yngstemann har spesielle behov. Det har vært to tøffe år for oss som familie. 
Dere som har flere barn med spesialbehov, jeg tar av meg hatten for dere. Klarer ikke å forestille meg hvor tungt og tøft det må være. Vet jo hvordan det er å ha et barn med spesialbehov og sorgen det medfølger. Ta vare på deg selv, du gjør nok en helt fantastisk jobb med barna dine ❤️

Anonymkode: 2d086...6b1

[AnonymBruker]

Av og til savner jeg det. Savner å bare kunne gå ut døra uten å måtte tenke på noen andre først. Savner å sove uforstyrret lenger enn til kl 8 om morgenen. 
 

må innrømme at jeg også av og til savner tida da jeg var singel og bodde helt alene. Men ville allikevel ikke byttet ut mann og barn mot det, men av og til savner jeg det. 

Anonymkode: 86e2d...976

[AnonymBruker]

Ja, savner av og til friheten, spesielt på dager der babyen ikke er fornøyd, men tenker aldri at det ikke er verdt det ❤️ 

Anonymkode: b457b...250

[AnonymBruker]

Nå er mine 16 og 20 år så nå kan jeg finne på ting uten å tenke på de hele tiden. Men vil tilføye at hver alder sin sjarm. Når de er tenåringer er det andre bekymringer å det går ufattelig mye tid på kjøring hit og dit. FØler meg som taxisjåfør

Anonymkode: a3e28...6f3

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er super glad i ungen min! og kunne aldri ha byttet henne for noe som helst! Men av og til så små savner jeg livet mitt før. 
Den tiden jeg kunne bare tenke på meg sjøl og stelle meg sjøl, pynte meg og den friheten som jeg kunne gjøre det jeg ville. 

Er dette en normal følelse? Disse tankene kommer fort fram når jeg er stresset og det er grining hele dagen, Eneste friheten er når babyen sover i vognen i 1 time om dagen. 

Noen andre som også får slike tanker?

Anonymkode: 8bc85...ad9

hehe, ja absolutt. Det var tider det! Dro på trening når jeg ville, fest uten å tenke på at jeg skal opp kl 5.30 neste morgen, reise på impuls... tid til hobbyprosjekter og oppussing utenom mellom 20-22 hver kveld. Jaaaaa, jeg savner det! Men, vil aldri tilbake til det heller. Hver tid har sin sjarm. Jeg er snart 40. Uansett hva jeg gjør ville det ta seg merkelig ut å oppføre seg som en 20-åring igjen. To barns mor passer bare bedre nå  Savner friheten - skikkelig! Men vet at hadde jeg hatt den fortsatt hadde jeg antagelig vært dypt deprimert fordi vi ikke lyktes med å få barn. Så either way, den tiden var bare fordi.

Men ja, det var deilig den gangen.

Anonymkode: 1b6fb...114