Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! 

Hele livet mitt har jeg blitt kategorisert som "sjenert". Opp gjennom årene så har jeg opplevd å blitt latterliggjort av medelever og lærere med en gang jeg har åpnet kjeften. Naturligvis ble jeg mer og mer "sjenert". 

 

De siste årene har jeg jobbet utrolig hardt med meg selv, for å ikke være den "sjenerte" fyren. Selvtilliten min varierer utrolig mye fra dag til dag. Det er som om du møter to forskjellige personer. 

 

Nå har jeg flyttet fra venner og familie for å studere. Jeg bor langt hjemme fra, og opplever ikke alt som perfekt. Når jeg har vært på besøk så er familien min det beste. Det er god kommunikasjon, og alt er bra. Men når jeg møter vennene mine som jeg har hengt med i 15 år, så er det mye som ikke stemmer. Jeg føler meg latterliggjort og misforstått i ulike situasjoner. Det har fått meg til å tenke på om dette er folk jeg egentlig vil henge med... Utrolig trist egentlig, fordi vi har vært gode venner i mange år. 

 

Når jeg ikke er i hjembyen, så prøver jeg å ha kontakt med venner og familie. Men ganske ofte, så får jeg ikke så mye respons i fra vennene mine. De fleste vennene mine fra den nye byen sier at jeg må ta mer plass, "Vær deg selv", men jeg opplever at mine gamle kompiser synes at jeg tar for mye plass... og jeg tror kanskje det stopper meg fra å videreutvikle meg selv. 

 

Jeg sitter med en vond følelse av at mine bestekompiser i over 15år kommer til å forsvinne. Det er vondt å tenke på at de kanskje har vært falske gjennom alle disse årene. Isåfall skulle jeg ønske de kunne sagt set rett ut. 

 

Innerst inne vet jeg at jeg ikke tar for mye plass. Kanskje i enkelte situasjoner, så er jeg kanskje litt tøysete, men det er vell de aller fleste? 

 

Er det noen som har erfaringer med venner som forsvinner etter mange år med vennskap? 

Anonymkode: ead44...72a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vennskap kommer og går. Man vokser fra hverandre, og noen ganger mot andre. Noen ganger kan det selvfølgelig oppleves trist, men da må man heller fokusere på de relasjonene man har som er gode, og ikke de som ikke lenger er det. 

Du høres ut som en fin fyr! Ta litt mer plass, du!

Anonymkode: b6d11...388

  • Liker 3
Skrevet

Hva gjør du som tar mye plass da?

Hva går deg til å tro at de syns du tar mye plass?

Anonymkode: c59bb...5af

Skrevet

At man har vært barndomsvenner betyr ikke at man har forpliktet seg til hverandre. 

Utforsk livet, ta plass og gå videre. 

  • Liker 1
Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du som tar mye plass da?

Hva går deg til å tro at de syns du tar mye plass?

Anonymkode: c59bb...5af

Godt spørsmål. Helt ærlig så er jeg ikke helt sikker. Det er vell mer at det føles som om de er lei av meg. At jeg tar for mye plass i livene deres. Oppførselen deres mot meg varierer så sykt, alt ut i fra hvem som er i rommet.

Anonymkode: ead44...72a

Skrevet
På 17.2.2020 den 22.19, Nooni skrev:

At man har vært barndomsvenner betyr ikke at man har forpliktet seg til hverandre. 

Utforsk livet, ta plass og gå videre. 

Dette. Man må ikke holde sammen på tross av alt, livet ut! 

Anonymkode: e1279...a1a

Skrevet

Følger denne da jeg sliter med å ta plass pg være trygg nok på meg selv

Anonymkode: 0c98d...b72

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...