Eie vs. leie bolig

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og mannen flytter fra hverandre etter mange år sammen, vi eier et hus sammen, men det er veldig mye lån på det så om vi selger sitter vi kanskje igjen med 250 000,- hver. Mannen ønsker å kjøpe meg ut, men akkurat nå har han ikke mulighet. Jeg har vært veldig opphengt i at jeg MÅ få kjøpt meg egen bolig, fordi alle andre eier, og samfunnet forteller deg at man må eie.

Men...... så leste jeg denne artikkelen ( https://www.aftenposten.no/verden/i/a9QAE/mens-nordmenn-er-besatt-av-aa-kjoepe-egen-bolig-er-det-helt-vanlig-aa-leie-i-resten-av-det-rike-europa ) og den fikk meg til å tenke litt.... Jeg er usikker på om jeg vil bo her "for evig", har en datter i 3. klasse og vil ikke at hun skal bytte skole så må bo her i noen år til. Leier jeg så kan jeg flytte dersom jeg ikke liker meg. Tenker at jag vil føle meg mer "fri", og slippe utgifter til f.eks vedlikehold. Er det virkelig så nedtur å leie bolig i 5-10 år?

I følge artikkelen er Norge kun slått av Romania, Slovakia, Litauen og Ungarn når det kommer til å eie egen bolig. I Tyskland er det kun 52% som eier sin egen bolig, I Sveits er det kun 44% som eier egen bolig! 

Hvorfor tror dere det er så stor forskjell? Og hvorfor er vi i Norge så opphengt i at vi MÅ eie? 

 

Anonymkode: 7b5b7...261

[newman01]

Mye av eieviljen er politisk styrt. Det at man får rentefradrag på lånekostnader, men ikke på leiekostnader, medfører en økonomisk fordel av å eie bolig. 

Men det er mange kostnader forbundet med å eie, så ikke alltid fordelaktig. Hvis man ikke er handy og skyr vedlikeholdsarbeid som pesten kan det bli dyrt å vedlikeholde en bolig ved kun å engasjere håndverkere.   

Ellers er det store kostnader forbundet med kjøp og salg av bolig. Både dokumentavgift og meglerkostnader spiser fort opp 150'000++ for en middels dyr bolig. 

[AnonymBruker]

Norge har et skattesystem som VIRKELIG belønner det å eie, og det å leie er en alvorlig fattigdomsfelle i Norge. Nesten uansett hvor du bor i Norge betaler du mer for å leie enn for å eie, nettopp fordi boligmarkedet er så presset. I Norge har man ganske gode rettigheter som leietaker, men det er likevel ikke spesielt vanskelig å kaste ut en leietaker om man gjør det smart og du risikerer at det du nå tenker på som fleksibelt egentlig betyr usikkert. Jeg anser det å leie som såpass usikkert at jeg virkelig ikke ville VALGT det når jeg har ansvar for barn.

Anonymkode: 49a46...a74

[Gjest loveli]

Jeg eier, ville aldri leid.

Men nå har jeg eid en stund og fått med meg mye av prisveksten og opparbeidet meg endel EK bundet i eksisterende bolig.

Vet ikke hva som er best for deg, men kjøper du en borettslagsleilighet så er det sjeldent noe vedlikehold å snakke om. Borettslaget varsler når det er store utbedringer på gang. Og kjøper du en slik leilighet med et greit bad og relativt nye vinduer er det sjeldent noen store utgiftsendringer forbundet med slikt kjøp.

Du vil med det nedbetale 10 år på lånet mens du bor der. Du kan også betale ned mer aggressivt hvis du ønsker, (men lurest er det nok å legge disse ekstra pengene i fond). Du slipper dokumentavgift ved boligskifte fordi det er borettslag og du slipper å nedbetale andres lån i 10 år. Du vil dermed opparbeide deg større EK bare av å bo der, selv om denne selvfølgelig vil være bundet i boligen du bor i.

Hvis du skal leie i 10 år står du på samme sted som nå når du skal kjøpe bolig. Hadde det ikke vært greit å komme seg ovenpå og føle større frihet? Ha råd til større bolig neste gang? Eventuelt ha mye lavere lån?

Du har også barn. Dersom du leier vil ikke barnet ditt arve noe av stor verdi dersom du går bort.

Pluss at du får skattefordeler av å eie.

Endret 17. februar 2020 av loveli

[AnonymBruker]

Min erfaring er at fordi det ikke er så vanlig at voksne mennesker med barn leier, så er det lite utvalg av slike objekter og kanskje litt overpriset? Her jeg bor er de fleste som leier enten studenter eller unge single, det er lite familieboliger til leie. og det som er til leie er gjerne beregnet på familier som skal bo et par år her, og hvor arbeidsgiver betaler (høy) leie.

Det kommer jo an på hvor du bor (hvor datteren skal gå på skolen), her jeg bor er 250 000 for lite til å dekke krav til egenkapital for å kjøpe en leilighet med to soverom.

Du skriver at eksen vil bli boende men ikke har råd til  kjøpe deg ut, er det slik at han i såfall leier din halvdel av huset? Vil denne leien (minus renter og avdrag på din del av huslånet) være nok til at du får leid deg noe for deg og din datter? Hvis dere skal gå inn på en slik ordning må dere ha en god kontrakt, med varighet og ansvar for vedlikehold osv, slik at huset beholder sin verdi mens han bor der.

Anonymkode: e46eb...034

[AnonymBruker]

1 time siden, loveli skrev:

Jeg eier, ville aldri leid.

Men nå har jeg eid en stund og fått med meg mye av prisveksten og opparbeidet meg endel EK bundet i eksisterende bolig.

Vet ikke hva som er best for deg, men kjøper du en borettslagsleilighet så er det sjeldent noe vedlikehold å snakke om. Borettslaget varsler når det er store utbedringer på gang. Og kjøper du en slik leilighet med et greit bad og relativt nye vinduer er det sjeldent noen store utgiftsendringer forbundet med slikt kjøp.

Du vil med det nedbetale 10 år på lånet mens du bor der. Du kan også betale ned mer aggressivt hvis du ønsker, (men lurest er det nok å legge disse ekstra pengene i fond). Du slipper dokumentavgift ved boligskifte fordi det er borettslag og du slipper å nedbetale andres lån i 10 år. Du vil dermed opparbeide deg større EK bare av å bo der, selv om denne selvfølgelig vil være bundet i boligen du bor i.

Hvis du skal leie i 10 år står du på samme sted som nå når du skal kjøpe bolig. Hadde det ikke vært greit å komme seg ovenpå og føle større frihet? Ha råd til større bolig neste gang? Eventuelt ha mye lavere lån?

Du har også barn. Dersom du leier vil ikke barnet ditt arve noe av stor verdi dersom du går bort.

Pluss at du får skattefordeler av å eie.

Ts her.

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er jeg såpass opp i årene at jeg ikke har lyst til å leve sparsommelig for å betale ned på et stort huslån eller sette av penger i fond.

Det jeg har lyst til er å betale f.eks 8000,- i husleie, slippe vedlikehold og bruke mye mere penger på å reise. Jeg er 47 år, og har reist lite pga. dårlig økonomi. Nå har jeg lyst til å leve, ikke bare spare. Og for å være helt ærlig så tenker jeg ikke på hvor mye min datter arver etter meg når jeg dør. Sånn sett er jeg kanskje egoistisk, men hun får få seg en god utdannelse og en god jobb, jeg syntes ikke foreldre skal være sparsomme med tanke på at andre skal arve en. Jeg håper heller ikke at mine foreldre slutter å bruke sine penger på seg selv for at jeg og min bror skal kunne arve de, de må få lov til å leve og nyte livet!

Anonymkode: 7b5b7...261

[Gjest Blondie65]

Svaret på dette spørsmålet får du ved å sjekke boligannonser både for salg og for leie.

Spør du meg hva som svarer seg i Bergen ville jeg sagt å eie uten tvil. Det er fordi leiemarkedet er helt sprengt og man kan ta hva som helst for en rønne. 

Men sånn er det kanskje ikke over alt?

[AnonymBruker]

Dersom du får leid en bolig med to soverom for 8000,- i måneden bor du et sted hvor boligene er rimelige. Her jeg bor hadde du ikke hatt nok egenkapital til å kjøpe noe med 250 000,- i EK, ergo hadde du ikke hatt noe reelt valg. Dersom du faktisk har mulighet til å kjøpe en bolig ville jeg dog ha rådet deg til å gjøre nettopp det. 

Anonymkode: 1ad05...d50

[AnonymBruker]

Du kan jo leie litt først? Veit ikkje ka prisen er der du bor men her er boliglånet på omkring 9000 kr for en leilighet med 2 soverom. Så du sparer ikkje så mye på leige. Anslå at samlet ligger jeg på 11000 kr på boligen i måneden. 

Anonymkode: c7bfc...429

[Jr.Garcon]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg og mannen flytter fra hverandre etter mange år sammen, vi eier et hus sammen, men det er veldig mye lån på det så om vi selger sitter vi kanskje igjen med 250 000,- hver. Mannen ønsker å kjøpe meg ut, men akkurat nå har han ikke mulighet. Jeg har vært veldig opphengt i at jeg MÅ få kjøpt meg egen bolig, fordi alle andre eier, og samfunnet forteller deg at man må eie.

Men...... så leste jeg denne artikkelen ( https://www.aftenposten.no/verden/i/a9QAE/mens-nordmenn-er-besatt-av-aa-kjoepe-egen-bolig-er-det-helt-vanlig-aa-leie-i-resten-av-det-rike-europa ) og den fikk meg til å tenke litt.... Jeg er usikker på om jeg vil bo her "for evig", har en datter i 3. klasse og vil ikke at hun skal bytte skole så må bo her i noen år til. Leier jeg så kan jeg flytte dersom jeg ikke liker meg. Tenker at jag vil føle meg mer "fri", og slippe utgifter til f.eks vedlikehold. Er det virkelig så nedtur å leie bolig i 5-10 år?

I følge artikkelen er Norge kun slått av Romania, Slovakia, Litauen og Ungarn når det kommer til å eie egen bolig. I Tyskland er det kun 52% som eier sin egen bolig, I Sveits er det kun 44% som eier egen bolig! 

Hvorfor tror dere det er så stor forskjell? Og hvorfor er vi i Norge så opphengt i at vi MÅ eie? 

 

Anonymkode: 7b5b7...261

Jeg ønsker å eie på grunn av 

-trygghet, ingen kan si meg opp og tvinge meg til å flytte 

- Penger, jeg sparer hver måned til meg selv når jeg betaler avdrag på lån, noe som kombinert med normal  verdistigning på eiendom fort utgjør mangfoldige hundretusener. F.eks. så solgte jeg en leilighet jeg hadde hatt i 3 år og tjente vel ca 500,000 på det alt i alt. I tillegg så hadde jeg lavere skatt de samme 3 årene  på grunn av rentefradaget. Skulle jeg leid de 3 årene og ikke fått rentefradag, betalt  mer i måneden i leie enn jeg betalte for å eie, og så sitte igjen med 0 kr? Det ønsker jeg seff ikke om jeg har mulighet til å kjøpe og eie. 

Endret 17. februar 2020 av Jr.Garcon

[Gjest loveli]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er jeg såpass opp i årene at jeg ikke har lyst til å leve sparsommelig for å betale ned på et stort huslån eller sette av penger i fond.

Det jeg har lyst til er å betale f.eks 8000,- i husleie, slippe vedlikehold og bruke mye mere penger på å reise. Jeg er 47 år, og har reist lite pga. dårlig økonomi. Nå har jeg lyst til å leve, ikke bare spare. Og for å være helt ærlig så tenker jeg ikke på hvor mye min datter arver etter meg når jeg dør. Sånn sett er jeg kanskje egoistisk, men hun får få seg en god utdannelse og en god jobb, jeg syntes ikke foreldre skal være sparsomme med tanke på at andre skal arve en. Jeg håper heller ikke at mine foreldre slutter å bruke sine penger på seg selv for at jeg og min bror skal kunne arve de, de må få lov til å leve og nyte livet!

Anonymkode: 7b5b7...261

Da er det jo annerledes. Hvis du ikke vil spare så du kan kjøpe deg større, ikke vil spare generelt, ikke bryr deg om sikkerheten, ikke noe av det jeg bryr meg om men bare vil reise og bruke penger så kanskje det er greit å leie.

Høres veldig kortsiktig ut, men folk er jo forskjellige.

Det med at din datter arver etter deg betyr kanskje ikke så mye, men jeg ville satt pris på å være gjeldsfrie som pensjonist hvis jeg var deg. Det betyr å kjøpe bolig og nedbetale den mens jeg er yrkesaktiv. Men igjen, hvis det ikke er et mål for deg og du heller vil leve her og nå så er ikke det det beste for deg. Men usikkerheten for fremtiden hadde kostet meg mye i en slik situasjon. Mitt mål er nedbetalt bolig som pensjonist. Min bestemor leide en liten leilighet hele livet og hadde det betydelig trangere enn min mormor som var gjeldsfri og bodde i enebolig i et dyrt strøk.

Men sjekk ut om det å leie og det å eie koster det samme der du skal kjøpe. For mange er det billigere å eie.

Endret 17. februar 2020 av loveli

[AnonymBruker]

Du bør ikke kjøpe med mindre du har planer om å beholde boligen i minst 3-5 år. Mindre enn det, og kostnadene spiser gevinsten.

Anonymkode: 2694e...d0e

[AnonymBruker]

Jeg er 35 og har valgt å ikke eie. Bor på et sted der hus ofte ligger til salgs i mange år før de blir solgt og jeg orker ikke være tvunget til å bo et sted sånn som jeg da blir. I tillegg liker jeg å vite hva utgiftene mine på huset er hver måned, og går noe til helsike, så er det ikke jeg som må betale for det. 

Men jeg har ikke barn da så trenger ikke tenke på arv eller hva som skjer om jeg skulle måtte flytte herifra. Sånn som det er nå er ikke det noe problem. Da finner jeg bare noe annet å leie et annet sted. 

Anonymkode: b8f1c...6a7

[AnonymBruker]

Leiemarkedet er meget utrygt, og du betaler ofte mer i leie enn hva du ville betalt i lån for samme leilighet. Jeg er ufrivillig på leiemarkedet, og er så drittlei at jeg spyr. Huseiere som ikke kan loven og tar seg til rette og prøver å lure deg er mer standard enn unntaket. For ikke å snakke om at de gir faen i utleieobjektet sitt. 

Anonymkode: c5709...62f

[The_Stig]

Om man legger om skattesystemet i Norge slik mange etterhvert nå snakker om hvor man i fremtiden kanskje ikke lenger skal få avdrag for renteutgifter og mindre formuereduskjon i boligverdi, i kombinasjon med et mer utrygt arbeidsmarked så vil nok mange flere ønske å leie, og kunne flytte raskt fra sted til sted. Det har også noe med urbaniseringen å gjøre, at man vil oppleve mer og med det flytte mer.

Og så kommet jo risikoaspektet, for bolig er også investering med en ukjent avkastning. Nå har prisstigningen vært enorm i lang tid, og på et eller annet tidspunkt når man et nivå der det ikke lenger er bærekraftig i og med prisstigningen er større en lønnsøkningene. Mange har ment det nivået har blitt plassert mang en gang, men den gang ei. Nå har heldigvis prisstigningen blitt noe redusert, og dermed går også risikoen noe ned.

Artikkelen lenket nederst i mitt innlegg fra 2012 beskriver dette ganske så godt, både referansen til at et boligkjøp i 1899 ikke kom tilbake i pluss før i ca 1989(!), men også i motsatt basert på at det har gått hele 8 år siden artikkelen ble skrevet (hvor prisene jo har økt enda mer)

Med andre ord; hva som lønner seg er det ingen som vet, kanskje må du som kjøper i 2020 vente til 2110 før dine barn/barnebarn kan selge boligen for mer en du betalte? Eller ser vi tosifret prisstigning i nye år fremover?

Jeg eier, men usikker på hvor lurt det egentlig er fremover. Har valgt å betale ned boliglånet så raskt jeg overhode har hatt mulighet til mye grunnet det jeg beskriver over. For krakker boligprisene så følger aksjemarkedet etter, og med det kommer arbeidsledighet til å øke. Har man da maks uflaks og har investert «lånte penger» med sikkerhet i bolig i aksjer/fond samtidig som boligprisen stuper 40% så forsvinn også likviditeten i boligen.  Vi er i ukjent terreng for tiden, men rentenivå som allerede er rekordlavt, dvs få muligheter for sentralbanker å stoppe en slik perfekt storm. Med Coronavirus som nå stopper verdenshandel så nærmer vi oss et potensielt vippepunkt. Håper og tror vi ikke er helt der, men man bør tenke litt på hvilke faremoment som ligg i å investere mye lånte penger i 2020. Kanskje er det nettopp nå man bør tenke på å leie for en periode?

https://www.nrk.no/norge/boligpriser-gjennom-200-ar-1.8273402

Endret 17. februar 2020 av The_Stig

[AnonymBruker]

Hvis jeg kunne valgt så ville jeg valgt å eie. Nå er jeg heldig å får leie billig i en generasjonsbolig så lenge jeg måtte ønske. Hele tomten og huset får jeg gjøre som jeg vil i uten å sitte med eier ansvar. 

Anonymkode: 4deec...742

[TBergh]

Hei

Eie bolig.

Det er mange fordeler med å eie egen bolig.

Det er flere eierforhold.

Enebolig, vertikaldelt rekkehus, horisontaldelt rekkehus, leilighet i to eller firemanns bolig, eller leilighet i større boligblokk, sameie.

Hvis man legger opp til å ha nedbetalt all gjelden før man blir alderspensjonist har man en stor formue.

hvis boligprisene holder seg.

Man kan da selge og flytte inn i en lettstelt selveierleilighet, hvis dette skulle vise seg å bli aktuelt.

Fordeler kan f.eks. være at du har nesten ubegrenset frihet til å gjøre hva du vil, så fremt du ikke er til direkte plage for naboene. Spille relativt høy musikk, ha fester, støvsuge midt på natten osv. sov.

Fordelene bestemmer for så vidt du.

Men det er også mange ulemper.

1)      Man må bære alle vedlikeholdsutgifter selv. Alt vedlikehold, maling, klipping plen snømåking, rep og vedlikehold av tak, kjeller, grunnmur, vinduer, takrenner osv.

Vedlikeholdsutgifter kan komme opp i mange titusener i året.

2)      Hvis man flytter kan du tape verdier, hvis/når boligmarkedet klapper sammen. (Ja det kan skje.)

3)      Hvis boligmarked klapper sammen, vil sikkerheten for dine boliglån, bli kraftig redusert, da verdien på boligen reduseres, i og med at folk ikke vil ha råd til å betale det du må ha, for ikke å sitte med et tap.

Da vil den delen av lånene som er pantet i boligen, og som nå mangler sikkerhet, bli usikrede lån. Renter på lån uten sikkerhet er høye. Renteutgiftene på boliglånene vil stige kraftig. Dette kan velte din økonomi.

4)      Du kan få pålegg fra det offentlige om utbedringer, som koster mye penger og som du alene må betale.

Det har vært mange som har solgt eneboligen sin grunnet alt vedlikeholde, som kreves. Jeg har selv eid egen enebolig. Den valgte jeg å selge på grunn av dårlig helse. Klarte ikke å følge opp vedlikeholdet.

Nå er jeg lykkelig leietager. Slipper alt vedlikehold, plenklipping, snømåking osv.

Har flere jeg kjenner som har egen enebolig. De har ikke noen problemer med å fritid.

De har nesten ingen.

De «henger på veggen» eller driver vedlikehold, eller reparerer ett eller annet, hvert eneste år.

Tak, vindu, dører, grunnmur, drenering, takrennerens, plenklipping, beplantning, snømåking osv.

Noen synes det er moro å holde på vedlikehold, plenklipping etc.

Noen kan ikke fordra det, men føler at de må, for at eneboligen ikke «skal se ut som ei rønne»

Leie bolig.

Friheten til å velge hvor man vil bo.

Slipper alt ansvaret med vedlikehold og utgiftene som da påløper.

Man tenger kun en innboforsikring.

Ulempe med å leie.

Avhengig av utleiers «nykker», så som muligheten for å «snoke» i din leide leilighet.

           Man slipper «utkastelsesspøkelse» hengende over seg.

Økonomiske fordeler og ulemper ved å eie kontra det å leie.

Det er laget beregninger på hva som lønner seg. Eie kontra leie, da mange hevder at det å leie er å «kaste penger ut av vinduet» og man har da ingen økonomisk trygghet.

Siste gang de så på dette, kom de frem til, etter det jeg kan huske, at dette ble «hip som hap»

De aller fleste i Norge, som bodde i større byer, leide, frem til 1984.

Etter 1984, så skulle «absolutt alle eie sin egen bolig». Det var det eneste saliggjørende.

Dette er det jeg kommer på akkurat for øyeblikket om fordeler og ulemper med det å eie kontra leie.

Håper dette er til hjelp for å finne ut hva du ønsker å gjøre.

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Svaret på dette spørsmålet får du ved å sjekke boligannonser både for salg og for leie.

Spør du meg hva som svarer seg i Bergen ville jeg sagt å eie uten tvil. Det er fordi leiemarkedet er helt sprengt og man kan ta hva som helst for en rønne. 

Men sånn er det kanskje ikke over alt?

Jeg synes det har kommet seg, leieprisene har stagnert eller gått litt ned, uten at jeg har vitenskapelige bevis på det. Men det er vanskeligere å leie ut rom i kollektiv, og den billige leiligheten jeg bodde i var plutselig ikke sååå billig lenge oppdaget jeg da jeg begynte å bli lei ungetramp. 

Anonymkode: 67321...fcf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leiemarkedet er meget utrygt, og du betaler ofte mer i leie enn hva du ville betalt i lån for samme leilighet. Jeg er ufrivillig på leiemarkedet, og er så drittlei at jeg spyr. Huseiere som ikke kan loven og tar seg til rette og prøver å lure deg er mer standard enn unntaket. For ikke å snakke om at de gir faen i utleieobjektet sitt. 

Anonymkode: c5709...62f

Jeg betalte 7000 for en to roms på 70 kvadrat, så kjøpte jeg 50 kvadrat  i borettslag og lånet er 7500 i mnd pluss husleie i tillegg. 
Bodde fem år i samme leilighet og angrer på en del måter på at jeg kjøpte. 

Anonymkode: 67321...fcf

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er jeg såpass opp i årene at jeg ikke har lyst til å leve sparsommelig for å betale ned på et stort huslån eller sette av penger i fond.

Det jeg har lyst til er å betale f.eks 8000,- i husleie, slippe vedlikehold og bruke mye mere penger på å reise. Jeg er 47 år, og har reist lite pga. dårlig økonomi. Nå har jeg lyst til å leve, ikke bare spare. Og for å være helt ærlig så tenker jeg ikke på hvor mye min datter arver etter meg når jeg dør. Sånn sett er jeg kanskje egoistisk, men hun får få seg en god utdannelse og en god jobb, jeg syntes ikke foreldre skal være sparsomme med tanke på at andre skal arve en. Jeg håper heller ikke at mine foreldre slutter å bruke sine penger på seg selv for at jeg og min bror skal kunne arve de, de må få lov til å leve og nyte livet!

Anonymkode: 7b5b7...261

Det var egoistisk å ikke tenke på hvordan din datter vil få det økonomisk når hun vokser opp. Hvorfor valgte du å få barn?

Jeg har ikke noe imot at foreldre nyter alderdommen sin og leve litt. Datteren din vil sitte igjen med utgiftene dine når du dør. 
 

Selv har min mor valgt å sløse pengene sine, da hun var på din alder og nå som pensjonist må hun be om penger til husleie og mat fra barna sine fordi hun valgte å leve i nuet. Tenk litt på det. 

Anonymkode: e7a8e...4d3